search expand

– Vi må se sammenhengen mellom humanitær hjelp og storpolitikk

Antropolog Sverker Finnström kritiserer i en kronikk bistandsorganisasjonenes manglende innsikt i sammenhengene mellom humanitær hjelp og storpolitikk. I det siste er flere bistandsorganisasjoner blitt utsatt for angrep fra rebeller. Det er ikke forunderlig, mener han: 50% av Ugandas nasjonale budsjett består av bistandsmidler. Regjeringen misbruker disse midlene for statspropaganda og krig:

Sällan ses bistånd och humanitär hjälp som neutral i ögonen på dem som passivt men tacksamt förväntas ta emot gåvorna. I Uganda har kriget pågått i decennier, samtidigt som det humanitära biståndet har tagit över ett antal av de funktioner som man i fredstid förväntar sig tillhöra staten och regeringen. Konsekvensen är att många ugandier ser det humanitära biståndet som en partner till den ugandiska regeringen. År efter år fortgår arméns förtryck i de ugandiska flyktinglägren, parallellt med de humanitära hjälpsändningarna.

(…)

Ironiskt nog blir ignorans snarare än empirisk kunskap ledstjärnan för en del humanitära hjälpinsatser. Genom att inte se eller självkritiskt granska den komplexa sammanflätningen av globala krafter, inte minst ekonomiska, med lokala oroshärdar, kan vi fortsätta odla bilden av det humanitära biståndet som neutralt och altruistiskt. Resultatet, efter 20 års krig, är en ojämlik världsekonomisk ordning med neokoloniala förtecken.

(…)

Med direkt hänvisning till den växande humanitära biståndsapparaten menade några unga studenter att ”kriget är ett projekt för både NGO:s och regeringen”. Det har blivit en självgående ”business” där vanliga ugandiers eventuella bidrag ses som ganska ”värdelöst”. Därför, avslutade de, kommer de stora humanitära organisationerna aldrig bidra till fred.

>> les hele kronikken i Dagens ETC (link oppdatert 11.7.06)

Sverker Finnström har skrevet en doktoravhandling om hvordan krig og terror påverker hverdagen for unge mennesker i Uganda

SE OGSÅ:

Sverker Finnström: No-peace-no-war in Uganda

Sverker Finnström og Anders Sjögren: Sluta dalta med president Museveni!

Sverker Finnström: Postcoloniality and the Postcolony: Theories of the Global and the Local

Uganda – Landportrett av BBC

Antropolog Sverker Finnström kritiserer i en kronikk bistandsorganisasjonenes manglende innsikt i sammenhengene mellom humanitær hjelp og storpolitikk. I det siste er flere bistandsorganisasjoner blitt utsatt for angrep fra rebeller. Det er ikke forunderlig, mener han: 50% av Ugandas nasjonale budsjett…

Read more

Mindre sex, mer stress, renere vann: Slik forandrer strømmen livet i Zanzibar

I et intervju i Teknisk Ukeblad får vi vite mer om doktorgradsavhandlingen til antropologen Tanja Winther. Hun har studert hvordan elektrisiteten har endret livet på landsbygda i Zanzibar. Det må ha vært fascinerende å studere! Alle deler av hverdagslivet ble påvirket, strømmen utløste en kjedereaksjon av endringsprosesser:

Strømmen har ført til at fjernsynet er blitt et vanlig produkt i de fleste stuer. Mens mennene tidligere var mye ute og møtte hverandre om kveldene, tilbringer de mer tid innendørs hos familien og ser på TV om kvelden. Det fører til at familien får mer tid sammen, noe mange setter pris på. Men familier som har fjernsyn, får ofte besøk av naboer. Det fører til at paret gjerne ikke kommer seg i seng før midnatt. Dermed blir det mindre overskudd og tid til seksuelt samvær.

(…)

Tidligere sto alle dører og vinduer vid åpne, men når beboerne får fjernsyn og andre elektriske artikler frykter de tyver. Når de sitter hjemme og ser på fjernsyn om kvelden ønsker de ikke at folk skal titte inn utenfra, og dermed slår de for vinduene og holder døra lukket. Det fører til høyere temperatur innendørs, noe som igjen fører til behov for aircondition-anlegg. Dermed øker behovet for strøm og private investeringer.

(…)

Det paradoksale Winther fant, er at mange landsbyboere føler de har fått dårligere tid enn i tida før kraftverket. Selv om de får gjort mye mer, får de dårlig samvittighet hvis de ikke er effektive også etter mørkets frembrudd. Tidligere satte døgnet naturlig stopper for mange aktiviteter etter mørkets frembrudd. Nå finnes det ikke lenger noen unnskyldning for å ikke være effektiv.

Men strømmen førte også til bedre tilgang på rent vann og unge jenter får tid til overs til skolegang.

I sitt neste forskningsprosjekt skal Winther ifølge Tekninsk Ukeblad studere hvordan vi i Norge kan redusere forbruket av kraft uten å gå på akkord med velstandsutviklingen.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Disputas: Innføring av elektrisitet i Zanzibar

I et intervju i Teknisk Ukeblad får vi vite mer om doktorgradsavhandlingen til antropologen Tanja Winther. Hun har studert hvordan elektrisiteten har endret livet på landsbygda i Zanzibar. Det må ha vært fascinerende å studere! Alle deler av hverdagslivet…

Read more

Espen Marius Foss: Antropologien i utviklingspolitikkens tjeneste

Espen Marius Foss er månedens antropolog i Norsk antropologisk foreningens populære serie. Foss har nylig fått seg jobb i Fredskorpset. Hans jobb er å sy sammen kurs­oppleggog være til stede under kursene som sosial og faglig støttespiller. Over fem år har Fredskorpset utvekslet 1500 deltagere gjennom 400 partnere fra over 60 land. Organisasjonen har 25 ansatte, derav fem antropologer!

Han skriver bl.a.:

Det gamle Fredskorpset ble lagt ned fordi enveisoverføringen av personell og kunnskap fra Norge til Sør som kjent ikke fungerte særlig godt. Her ble norske ”eksperter”, med en snittalder på 45, sendt til utviklingsland for en lengre periode. For fem år siden gjenoppstod Fredskorpset i en ny modell basert på gjensidighet. Med andre ord, en desentralisert læringsmodell som skal fostre ny kunnskap og endring for utvikling både i Nord og Sør. I dette arbeidet tror jeg antropologien kan brukes som en katalysator ved aktivt å imøtekomme ideer og perspektiver som umiddelbart ikke er matnyttige eller politisk korrekte, men som på sikt kan fostre ny og nødvendig kunnskap for utvikling.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Independent – film av Espen Marius Foss (“about two young Norwegian men with physical handicaps who seek the good life in a technological world”)

Espen Marius Foss: Det offentlige Norge på Internett. Organisering av arbeid med elektronisk informasjon

Espen Marius Foss er månedens antropolog i Norsk antropologisk foreningens populære serie. Foss har nylig fått seg jobb i Fredskorpset. Hans jobb er å sy sammen kurs­oppleggog være til stede under kursene som sosial og faglig støttespiller. Over fem…

Read more

Da strømmen kom til Zanzibar: Hvordan den nye teknologien påvirker hverdagen

I 1990 ble det elektriske lyset for første gang tent i den lille landsbyen Uroa på kysten av Zanzibar i Østafrika. Stipendiat i antropologi og sivilingeniør Tanja Winther har vært på feltarbeid for å finne ut hvilke forandringer innføringen av elektrisitet hadde for øysammfunnets dagligliv. Men Winther har også vært opptatt av å trekke linjer til vår egen energibruk her i Norge, står det på NRKs nettsider.

I P2-akademiet kommer hun til å holde et foredrag kl. 13.03 og 21.30 eller lørdag 12. november kl. 07.03 i NRK P2!

Tanja Winter har allerede vært på en talkshow med Fredrik Skavlan om den framtidige energisituasjonen i Norge

I 1990 ble det elektriske lyset for første gang tent i den lille landsbyen Uroa på kysten av Zanzibar i Østafrika. Stipendiat i antropologi og sivilingeniør Tanja Winther har vært på feltarbeid for å finne ut hvilke forandringer innføringen av…

Read more

For megling i alvorlige voldssaker

Hva skjer når mennesker som er blandet inn i alvorlige voldelige konflikter, møter hverandre og en megler i samtale? Erfaringene fra forsøksprosjektet «Megling i voldssaker», og forskning fra andre land, viser at så vel ofrene som gjerningspersonene kan ha stort utbytte av slike møter. Problemet er at ulike fagfolk, særlig jurister og politifolk viser stor frykt for slike møter, eller avskriver dem som «bare en samtale». Dette skriver lingvist Kristine Hasund og sosialantropolog Ida Hydle fra Høgskolen i Agder i en kronikk i Fedrelandsvennen.

De to har fulgt forsøksprosjektet «Megling i voldssaker», som ble igangsatt fra Justisdepartementet i 2001 og holder på å skrive en bok om emnet.

Til tross for de positive resultatene av prosjektet, er det blitt neglisjert i media:

Det at prosjektet ikke har fått omtale noen steder er i seg selv oppsiktsvekkende. Mer oppsiktsvekkende er det at det ikke har fått noen følger verken for norsk strafferettspraksis eller for norsk konfliktrådspraksis. Våre forskningsresultater viser at det er all grunn til å etterspørre hvorfor forsøksprosjektet ikke til nå, halvannet år etter at evalueringsrapporten ble ferdig, har ført til omtale, diskusjon og endring av praksis når det gjelder vårt samfunns voldshåndtering.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Informasjon om Ida Hydles doktorgradsavhandling: Murder without motive. An Anthropological study of a criminal case

Konfliktråd i fengsel – rapport av forsker og konfliktrådsmegler Ida Hydle. Konfliktrådet i Agder ville undersøke om fengselsinnsatte har buk for konfliktrådet (pdf, 34 sider)

Description of the Elective Field of Study “Anthropology of Law”

Hva skjer når mennesker som er blandet inn i alvorlige voldelige konflikter, møter hverandre og en megler i samtale? Erfaringene fra forsøksprosjektet «Megling i voldssaker», og forskning fra andre land, viser at så vel ofrene som gjerningspersonene kan ha stort…

Read more