search expand

OL i Hellas: Om ville leker og antropologiske dager

MATTIS GOKSØYR, PROFESSOR VED NIH, Dagbladet

DE OLYMPISKE LEKER begynner i Athen i dag. Felles for den moderne oppfatningen av lekene er at dette er kosmopolitiske megabegivenheter som angår og interesserer folk fra hele kloden.

Forestillingen om den «globale menneskefesten» var knapt til stede forrige gang Lekene gikk i Athen, i 1896. Da deltok det bare menn fra den hvite, vestlige del av verden. I St.Louis, USA 1904 fikk mennesker fra det som har blitt kalt den 3. verden lov til å delta, men ikke i de ordinære konkurransene. De ble plassert i et spesielt arrangement som fikk navnet «Antropologiske dager».

«Ville folkeslag» skulle testes i ulike idrettskonkurranser. Afrikanere, asiater og amerikanske indianere ble plassert på ulike startstreker. De hadde ikke meldt seg på, og de hadde ikke forberedt seg. De var i liten grad kjent med idrett slik den ble drevet i Vesten. Resultatene fra Antropologiske Dager ble vitenskapelig registrert og kommentert. Betegnelser som «latterlig dårlig forestilling» og «ikke bedre enn en skoleelev» ble oppsummert med at «den ville er ikke den natur-atleten vi har blitt lurt til å tro».

Resultatene fra 1904 kunne brukes til å fastslå at hvit, vestlig overlegenhet var en naturlig sak. – les mer

MATTIS GOKSØYR, PROFESSOR VED NIH, Dagbladet

DE OLYMPISKE LEKER begynner i Athen i dag. Felles for den moderne oppfatningen av lekene er at dette er kosmopolitiske megabegivenheter som angår og interesserer folk fra hele kloden.

Forestillingen om den «globale menneskefesten» var knapt…

Read more

Kultur og innvandring

Sosialantropolog Anne Galand i Dagsavisen

Carl I. Hagen uttaler seg om kultur og innvandring i Dagsavisen 16. juli og stiller bl.a. følgende spørsmål: «Skal for eksempel Frankrike, som er svært stolt av sin kultur, endre den som følge av mange innvandrere fra afrikanske land?».

Et land kan være svært stolt av sin kultur, men det finnes ingen homogen kultur, og det finnes heldigvis ingen kultur som står stille og uberørt.

Frankrikes kultur er svært preget av alle de nasjonene som etter hverandre har funnet seg til rette i landet. Russerne kom etter revolusjonen, polakkene deretter, også kom spanskene som flyktet fra Franco og portugiserne som trengte jobb. Araberne har alltid vært tilknyttet til landet på grunn av Frankrikes rolle som kolonimakt i Afrika. Den franske kulturen er derfor resultatet av blanding av kulturer stadig i endring. – Les mer

Sosialantropolog Anne Galand i Dagsavisen

Carl I. Hagen uttaler seg om kultur og innvandring i Dagsavisen 16. juli og stiller bl.a. følgende spørsmål: «Skal for eksempel Frankrike, som er svært stolt av sin kultur, endre den som følge av mange innvandrere…

Read more

– Vi trenger en debatt om barnets beste

Ny Tid

Signe Howell, professor ved Sosialantropologisk Institutt ved Universitetet i Oslo, prøver å finne ut av hva vi mener med ”barnets beste”. Det hun finner er ikke noe klart svar.

– Adopsjon som sosial praksis har vært lite forsket på blant antropologer. Dette til tross for at adopsjon er en praksis som utfordrer slektskapsideologier som er grunnlaget for familien som har et felles biologisk opphav, sier hun.

– Adopsjonen utfordrer derfor eksisterende verdier i vårt samfunn. Dette synes jeg er interessant, samtidig som jeg ønsker å se på hva som skjer når vi tar et barn fra et fattig land. Sender vi samtidig noen verdier tilbake til barnets hjemland? Jeg mener at vi helt klart gjør det. >> les mer

Ny Tid

Signe Howell, professor ved Sosialantropologisk Institutt ved Universitetet i Oslo, prøver å finne ut av hva vi mener med ”barnets beste”. Det hun finner er ikke noe klart svar.

– Adopsjon som sosial praksis har vært lite forsket på blant…

Read more

Forskning på menneskesmuglere: Barmhjertige samaritanere eller forbrydere?

Dansk Radio

Mange af de flere hundrede flygtninge, som har fået afslag på asyl, og som lever skjult i Danmark, får dagligt hjælp af danskere. Et landsomspændende undergrundsnetværk, der tæller alt fra skolelærere til advokater, sygeplejersker, læger og jordemødre, forsøger at gøre livet så tåleligt som muligt for de afviste asylansøgere, som ikke kan se anden udvej end at gå under jorden.

Strafferammen for at skjule flygtninge eller give økonomisk bistand til personer, der skjuler flygtninge, er nu på op til to års fængsel og betydelige bødestraffe. Men det afskrækker ifølge antropolog David Karstensen ikke de mennesker, der vælger at hjælpe flygtninge i nød. Han har i sit speciale “Passion og Professionalisme” beskrevet, hvordan det underjordiske netværk opererer overalt i Danmark. – Les mer

LES OGSÅ
– Mer om David Karstensens hovedopgave om menneskesmugling(menneskeret.dk)

Dansk Radio

Mange af de flere hundrede flygtninge, som har fået afslag på asyl, og som lever skjult i Danmark, får dagligt hjælp af danskere. Et landsomspændende undergrundsnetværk, der tæller alt fra skolelærere til advokater, sygeplejersker, læger og jordemødre, forsøger at…

Read more

Fra æresdrap til familietragedie

Morgenbladet

Mandag morgen gikk «æresdrapsalarmen» i norske redaksjoner. En far med iransk bakgrunn hadde drept datteren sin på 18 år. – Mediedekningen ville helt klart vært annerledes hvis det hadde vært en norsk familie, sier sosialantropolog og journalist Anne Hege Simonsen. – Jeg synes det er nedslående at mediene på død og liv skal ha en kulturell forklaring, sier Simonsen.
Hun mener behovet for å kulturforklare «utlendinger» er sentralt i oss og at en kulturforklaring på drapet passer inn i de mytene som ofte skapes om minoriteter i media. – Les mer (link oppdatert med kopi)

Morgenbladet

Mandag morgen gikk «æresdrapsalarmen» i norske redaksjoner. En far med iransk bakgrunn hadde drept datteren sin på 18 år. – Mediedekningen ville helt klart vært annerledes hvis det hadde vært en norsk familie, sier sosialantropolog og journalist Anne Hege Simonsen.…

Read more