search expand

Avkoloniserer Sapmi med joiken

(Lenker oppdatert 6.2.2021) Joiking er ikke lenger forbudt. Men det fins fortsatt fordommer mot joiking. Fordommene er et resultat av den norske koloniseringen av samene. Antropologene Britt Kramvik og Rosella Ragazzi har laget en fin film om gruppa Adjagas (“Firekeepers”) som avkoloniserer Sapmi ved hjelp av joiken.

Avkolonisering betyr her å bli kvitt disse negative holdningene overfor det samiske og å få tilbake verdigheten etter å blitt undertrykt og sett ned på i lang tid. Og i denne avkoloniseringsprosessen spiller musikk en stor rolle, fortalte antropologene – og dette gjelder mange (tidligere) marginaliserte grupper.

Noen bruker hiphop, andre dub eller joik – eller gjerne også en blanding av forskjellige tradisjoner. Musikken kan brukes for å knytte sammen fortid og nåtid samt utfordre antatte skiller mellom “oss” og “dem”.

Kanskje er det innenfor det kunstneriske feltet at avkolonialiseringen globalt er mest eksplisitt, sa Britt Kramvik på mandagsseminaret i forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom).

>> les oppsummeringen av seminaret

[video:vimeo:311718399]

SE OGSÅ:

Hva feirer vi? I 1905 lærte barn at tatere, negere og samer var lavtstående

Å være moderne same i Oslo (Astri Dankertsens masteroppgave)

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

(Lenker oppdatert 6.2.2021) Joiking er ikke lenger forbudt. Men det fins fortsatt fordommer mot joiking. Fordommene er et resultat av den norske koloniseringen av samene. Antropologene Britt Kramvik og Rosella Ragazzi har laget en fin film om gruppa Adjagas ("Firekeepers")…

Read more

– Domstolene har ikke peiling på omskjæring

bok cover

I en ny bok kritiserer antropolog Sara Johnsdotter Sveriges første dom mot omskjæring. En somalisk far er blitt dømt til to års fengsel. Dette er et urimelig paradoks siden menn ikke deltar ved omskjæring, sier hun til Svenska Dagbladet:

– Problemet är att domstolarna har tolkat det utifrån ett svenskt perspektiv; en patriarkalisk afrikansk man som förtrycker sin fru och dotter.

– Det vore full­komligt osannolikt att en man vore med. Det är kvinnliga anhöriga som tar beslutet att en flicka ska omskäras. Tingsrätten dömde på flickans berättelse och det är ett svek även mot flickan. Det hon sa var så motsägelsefullt och det var som om hon ville signalera att det inte stämde.

Sara Johnsdotter har forsket på omskjæring i ti år og var en av vitnene i denne rettssaken.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

SE OGSÅ:

Sara Johnsdotter: – Fortell at kvinnelig omskjæring er på vei ut!

Hvorfor så mye snakk om omskjæring?

Doktorgrad på omskjæring: Somaliske kvinner får sjelden hjelp

Is female circumcision violence against women or a feminist act?

bok cover

I en ny bok kritiserer antropolog Sara Johnsdotter Sveriges første dom mot omskjæring. En somalisk far er blitt dømt til to års fengsel. Dette er et urimelig paradoks siden menn ikke deltar ved omskjæring, sier hun til Svenska Dagbladet:

–…

Read more

Rasisme i Hvalfangstmuseet?

skilt

Ifølge en informasjonstavle i Hvalfangstmuseet i Sandefjord er menneskeheten delt inn i raser. “Mannskapet på en fangstskute var en broket sammensetning av nasjonaliteter og raser”, informerer museet.

Den engelske oversettelsen er også interessant. Museet skriver: “Crews onboard the American whaling ships were multicultural”.

Nå vil kanskje noen mene at en ikke skal rope “rasisme” hele tida. Men forestillingen om at menneskeheten er delt inn i raser – eller kulturer (som er det politisk korrekte begrepet for raser i våre dager – som også den engelske oversettelsen antyder) overlever på grunn av antatte uskyldige formuleringer eller hendelser – noe som ikke minst den nylig avdøde antropologen Marianne Gullestad stadig påpekte, se f.eks Racism: The Five Major Challenges for Anthropology og Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

skilt

Ifølge en informasjonstavle i Hvalfangstmuseet i Sandefjord er menneskeheten delt inn i raser. "Mannskapet på en fangstskute var en broket sammensetning av nasjonaliteter og raser", informerer museet.

Den engelske oversettelsen er også interessant. Museet skriver: "Crews onboard the American whaling…

Read more

Veier til et lykkelig liv – ny bok av Thomas Hylland Eriksen

bok cover

Aldri har vi hatt det bedre materielt. Likevel klager vi. Hva er det som gjør livet verdt å leve? Antropolog Thomas Hylland Eriksen drøfter dette spørsmålet i den nye boka Storeulvsyndromet: Jakten på lykken i overflodssamfunnet som nettopp er blitt anmeldt i Morgenbladet.

Lasse Midttun er mer enn fornøyd of skriver:

Hylland Eriksens form er leservennlig som få andres. Han sier viktige og fornuftige ting på en så sprudlende og lett kåserende måte at man nesten ikke merker at man blir fortalt noe – et klassisk pedagogisk grep. Han er samtidig så rettferdig og anstendig at nesten alle noenlunde vettuge holdninger til lykkeproblemet får ordentlig behandling og blir skikkelig vurdert.

Hylland Eriksen faller heller ikke i fella med de enkle løsningene. Han lar han boken munne ut i omtale av noen hovedinnfallsvinkler til oppnåelse av lykke, en slags finalister, ifølge Midttun:

En av disse innfallsvinklene, eller svarene, er «42», hvilket jo er hva superdupercomputeren i The Hitch-Hiker’s Guide to the Galaxy hevder som meningen med livet. Dette er kode for at det egentlig ikke er noen mening med livet, at det dypest sett er absurd («mennesket føder skrevende over en grav», som Beckett uttrykte det) og at veien til lykken er aksept av denne absurditeten.

En annen vinkel på lykken for Hylland Eriksen er at det er tre ting som gir livet mening: «Å tro på Gud, å få barn og det tredje har jeg glemt», hvilket tar opp i seg de to klassiske trøsterne: religionen og familien, eller religion og darwinisme for dem som liker å se vitenskapelig på det.

Den tredje løsningen Hylland Eriksen nevner er det å strekke seg etter noe i livet, noe vanskelig, noe som krever hardt arbeid og mye innsats og helst godt samarbeid, og dette kaller han «Czikszentmihályi- og (Nils Arne) Eggen-metoden». Andre med mindre fotballkunnskap kan kanskje tenke på det som John F. Kennedy-holdningen: «We choose to go to the Moon and do the other things as well, not because they are easy, but because they are hard.»

>> les hele anmeldelsen i Morgenbladet

Boka er blitt omtalt (om enn veldig kort) i Østlandsposten og i Vårt Land. Den vil også være tema i NRKs frokost-tv på onsdag, 12.3.08.

OPPDATERINGER: Anmeldelse i Aftenposten: Misnøye i paradis og intervju i Lokalavisen Groruddalen: – Skituren skal være hard, kvikklunsjen skal inntas i motvind samt anmeldelse i Dag og Tid

bok cover

Aldri har vi hatt det bedre materielt. Likevel klager vi. Hva er det som gjør livet verdt å leve? Antropolog Thomas Hylland Eriksen drøfter dette spørsmålet i den nye boka Storeulvsyndromet: Jakten på lykken i overflodssamfunnet som nettopp er blitt…

Read more

“Føleri og overtro”: Ut mot høyrepopulistenes historiesyn

Antropolog Dennis Nørmark har utløst en debatt i Jyllands-Posten om dansk nasjonalisme. I sitt innlegg “Folk, historie og andet vrøvl” hevder han at høyrepopulistenes ideologi er basert på på sentimentalt føleri og overtro.

Som vi vet, aksepterer Dansk Folkeparti ikke hvem som helst som dansk borger.

Nørmark siterer Folkepartiets sjefideolog Søren Krarup som sa:

»At være dansk er at være sine danske forældres, sit danske folks, sin danske histories barn. Et eksistensvilkår, ikke en idé. En historisk eller arvet virkelighed, ikke en ideologi om Danmark. En sandhed, en nødvendighed.«

Antropologen kommenterer:

Sådan ser Dansk Folkepartis historielogik ud. (…) Nationer består af folk, som er knyttet til landets historie. En historie, som ikke er formet af tilfældige årsager, men af ”nødvendighed”, fordi det er en ”sandhed”, at et folk netop hører hjemme der.

Det er en flot og poetisk tanke, men den bygger på en helt igennem metafysisk og totalt uunderbygget fremstilling af historien. Det er dybest set en religiøs påstand. En idé om virkeligheden, der baserer sig på føleri frem for fakta. Og så er det faktisk selve sjælen i Dansk Folkepartis måde at anskue virkeligheden på.

(…)

Fra nutidens perspektiv ser fortiden altid ud til at lede naturligt frem til i dag. Men denne konklusion er et fatamorgana. I virkeligheden er historien intet andet end summen af tilfældigheder og menneskers forsøg på at forbedre på deres egne og andres livsvilkår. Historien er noget, der sker for mennesker, og ikke for en abstrakt og til lejligheden opfundet kategori som ”et folk”. Kulturer kommer og går.

Historien har ingen forudbestemt retning, mål, naturlig konsekvens eller værdi. At et helt parti bygger sin verdensforståelse ud fra sådan en dybt religiøs anskuelse er temmeligt betænkeligt. Men at regeringen indtil videre har undladt at lade folkepartisternes bizarre overtro påvirke dens udenrigspolitik, tjener den naturligvis til ære.

>> les hele innlegget i Jyllands Posten

Innlegget utløste flere motinnlegg:

Flemming Dalsgaard: Antropologi og andet vrøvl

Søren Krarup: Nørmark er en naiv sjæl

Søren Jensen: Folk, historie og Nørmark

OPPDATERING: Nørmark svarer Myter, Krarup

Nørmark kom her med en tradisjonell nasjonalisme-kritikk. For nasjonalister framstår nasjoner som naturlige enheter, mens de i virkelighet er blitt konstruert i løpet av de siste 200 årene. Nasjonalfølelse og nasjonal identitet er ikke noe naturlig men noe som må læres, se også Ned med nasjonalismen! av Thomas Hylland Eriksen og The Nationalism Project.

SE OGSÅ:

Intervju med Benedict Anderson: Liker nasjonalismens utopiske prosjekt

Danmarks nasjonaldag idag: Nasjonalisme på høyden!

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Thomas Hylland Eriksen om ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

For mindre vekt på den etniske nasjonen: Marianne Gullestad med ny bok

Antropolog Dennis Nørmark har utløst en debatt i Jyllands-Posten om dansk nasjonalisme. I sitt innlegg "Folk, historie og andet vrøvl" hevder han at høyrepopulistenes ideologi er basert på på sentimentalt føleri og overtro.

Som vi vet, aksepterer Dansk Folkeparti ikke…

Read more