search expand

– Viktig å vite hva folk oppover i systemet tenker

Det har vært lettere enn hun hadde trodd å studere dommere, leger og andre maktpersoner, sier antropolog Hilde Fiva i et intervju. Hilde Fiva har nylig publisert en av de første studier basert på feltarbeid blant tolker i Norge. I over 20 år er kvaliteten av tolketjenestene i Norge blitt sterkt kritisert.

Fokuset på det offentlige og på folk oppover i systemet ga henne viktige innsikter: “Det er viktig å vite hva folk oppover i systemet tenker, då er det lettere å forstå hvordan ting blir som de blir”, sier hun:

– For eksempel: En lege sa til meg, «Du vet det er medisin jeg driver med, det er jo ikke psykologi. Det er ikke så viktig å kunne norsk her, vi er jo på en nese-hals-avdeling.”

– Når man altså tenker at kommunikasjon ikke er noe som en bør drive med i jobben sin så er det jo ikke rart at man ikke tenker på tolking. Hvis du ikke har tenkt å si noe mer komplisert enn “ta av deg skjorta di” eller “gap opp” til pasienten din, så trenger du ikke tolk.

Derfor mener Hilde Fiva at det er viktigere å fokusere på det offentliges håndtering av tolkesituasjoner enn å fokusere på “dårlige tolker”

>> les hele intervjuet på hjemmesiden til forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge

>> last ned oppgaven (pdf)

SE OGSÅ:

Feltarbeid blant tolker: Er det viktig hva innvandrerne har å si?

– Lite forskning på elitene

Det har vært lettere enn hun hadde trodd å studere dommere, leger og andre maktpersoner, sier antropolog Hilde Fiva i et intervju. Hilde Fiva har nylig publisert en av de første studier basert på feltarbeid blant tolker i Norge. I…

Read more

– Mer makt til de fattige!

“La GrameenPhone eies av aktører i Bangladesh, ikke i Norge”, skriver antropolog Elisa Vik som holder på å skrive en hovedoppgave om mikrofinans. Hun kritiserer Telenors kontroll over selskapet. Som vi husker brukte nobelprisvinner Muhammad Yunus’ sin takketale til å presse Telenor. Grameen Banks mål er at de fattige kvinnene i Bangladesh skal være majoritetseiere i Grameen Phone.

Antropologen skriver:

Det er i tråd med Grameen filosofi om å gi tilbake respekten og verdigheten til de mennesker man i alle tider har betraktet som ute av stand til å ta vare på seg selv – og langt mindre styre og eie en bedrift.

Hun mener at Tore Bang er inne på noe vesentlig når han hevder at “Yunus ikke bare angriper Telenor, men også indirekte norsk bistand og den nasjonale identiteten:

Det interessante er denne holdningen som nordmenn og Telenor har arvet fra bistandshistorien om at nasjonale aktører i den tredje verden må passes på som barn. Vi har ikke tiltro til at de kan klare noe selv uten vår hjelp, kontroll, og “betimelige” krav og betingelser. Vi har påberopt oss rollen som formyndere og nekter å gi den fra oss helt uten videre.
(…)
At Telenor i tillegg tjener penger på å ha kontrollen er underordnet. De ville fortsatt tjent penger med 35%, men da ville de mistet kontrollen over selskapet, og *skrekk og gru*, Bangla-mennesker ville kunne ta avgjørelser uten at norsk teknologi og ekspertise fikk styre.

>> les hele saken på Elisa Viks blogg

SE OGSÅ:

Nobels Fredspris: Hva sier samfunnsvitere om mikrofinans?

"La GrameenPhone eies av aktører i Bangladesh, ikke i Norge", skriver antropolog Elisa Vik som holder på å skrive en hovedoppgave om mikrofinans. Hun kritiserer Telenors kontroll over selskapet. Som vi husker brukte nobelprisvinner Muhammad Yunus' sin takketale til…

Read more

Tre nøkler til inkludering i Norge

Antropolog Long Litt Woon lanserer i sin spalte i Aftenposten “tre trinn mot integrering”. Det er klart at inkludering må bygge på gjensidighet. Men ansvaret som ligger på majoriteten, er forskjellig fra ansvaret som ligger på minoritetene, understreker hun.

Dette er antropologens tre nøkler til integrering:

1. Norsk som fellesspråk

Dette er alle politiske partier og innvandrere enige i, skriver hun. Men:

Jeg har registrert at kunnskapsminister Øystein Djupedal hverken prioriterer opplæring i fremmedspråk eller i norsk. I statsbudsjettet har Regjeringen for eksempel foreslått å kutte tilskudd til minoritetsspråklige elever med 350 millioner kroner. Dessverre har jeg heller ikke registrert protester fra opposisjonen – eller forslag for å styrke norskopplæringen, som “alle” mener er så viktig.

2. Politisk deltagelse.

Hun kommenterer:

Statsrådene Karita Bekkemellem og Åslaug Haga støtter kampanjen om å få flere kvinner inn i lokalpolitikken. Hvis statsministeren skal nå målet om Norge som verdens mest inkluderende samfunn, bør han starte en lignende kampanje for å få flere med innvandrerbakgrunn inn i politikken. (…)
Før minoritetene klager på det som er galt med det norske samfunnet, bør alle som er stemmeberettigede bruke stemmeretten sin. Her er det fortsatt mye å gjøre hos majoritet og minoritet.

3. Muligheten til å skape verdier via egen næringsvirksomhet

Hun utfordrer byråkratiet:

Ifølge Dagens Næringsliv omsatte såkalte “innvandrergaseller” – bedrifter som kan vise til formidabel vekst etter gitte kriterier – for 432,7 millioner kroner i 2004, en vekst på 25 prosent fra året før. (…) Det offentlige bør gjøre det lettere for innvandrerbedrifter å drive bedriften riktig. Norsk byråkrati og regelverk er en utfordring for alle, uansett bakgrunn.

>> les hele teksten: Tre trinn mot integrering

Hun skriver ikke om kamp mot rasisme. Men kanskje hennes tiltak motvirker diskriminering i det lange løp?

SE OGSÅ:

Rapport: Diskriminering innen utdanningssystemet motvirker integrering

Intellektuelle i eksil: Diskriminering hindrer integrering

Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”

Utlending for alltid – Eliteinnvandrere med “nedslående historier”

Idrotten bäst på integration – etnografisk studie

Inkluderende HipHop: Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

“Pop culture is a powerful tool to promote national integration”

Participant rather than client – anthropologist studies new Norwegian refugee integration programme

Sharam Alghasi: Vi må snakke om meningsproduksjon istedenfor om integrasjon

Khuram Shehzad: Lad os snakke om deltagelse i stedet for integration

Antropolog Long Litt Woon lanserer i sin spalte i Aftenposten "tre trinn mot integrering". Det er klart at inkludering må bygge på gjensidighet. Men ansvaret som ligger på majoriteten, er forskjellig fra ansvaret som ligger på minoritetene, understreker hun.

Dette er…

Read more

Hvorfor holder vi på med morsdagen, eid-el-fitr og andre tradisjoner?

Svenskene tar det ned nøye med morsdagen. Ritualene har nesten ikke forandret seg siden morsdagen ble feiret for første gang i 1919, skriver antropolog Gillis Herlitz i sin nye bok “Mors dag och eid-el-fitr- och några andra svenska festseder”.

Siden 1919 fins det nemlig et hefte med nøye anvisninger, skriver Katrineholms Kuriren i en omtale av Herlitz’ bok:

I hemmet:

1. Svenska flaggan hissas från hemmets flaggstång.

2. Mor hälsas om morgonen med sång av barnen.

3. Hon bjudes före uppstigandet på gott kaffe och bröd, berett av barnen. Hon hedras med blommor och en liten gåva.

4. Henne bereds, så långt det är möjligt, vila och frihet från allt hushållsarbete den dagen. Barnen bädda, laga mat och diska.

5. Vid eftermiddagskaffet eller på aftonen hålles en liten högtidlighet där far i huset medverkar. Något vackert läses upp, utantill och ur detta häfte, och hjärtans tack bringas mor, som är hemmets sammanhållande kraft. Barnen utbedja sig mors förlåtelse för all ohörsamhet och bristande tacksamhet, för allt som vållat mor sorg, suckar, bekymmer och svårigheter.

6. Frånvarande barn hälsa mor med brev eller telegram eller vykort, som särskilt gjorts och tillhandahålls för mors dag.

Dessuten fins det regler for feiringen av dagen utenfor hjemmet.

>> les hele saken i Katrineholms Kuriren

>> Wikipedia med mer info om morsdagen

Forskningsmagasinet Apollon fokuserer på ritualer og skriver:

Interessa for ritual er aukande. Dei er med på både å skape og ta vare på vår kollektive minnearv.

>> Apollon: Ritual skaper kollektiv minnearv

>> Apollon: Ritualer i kampen mot AIDS

Apollon: Mat-ritualer i ”hutaheiti” på stillehavsøya Tonga

SE OGSÅ:

Rituals – mechanisms for both creating solidarity and for increasing conflict

World Cup Enthusiasm: “Need for a collective ritual, not nationalism”

Russefeiringen – ritual eller rølp?

Forsker på ritualer og omsorg ved død på sykehuset

France: More and more muslims observe Ramadan

Ingvild Solvang: Fetsawa Umamane – a wedding ceremony in support of durable solutions in West Timor

Svenskene tar det ned nøye med morsdagen. Ritualene har nesten ikke forandret seg siden morsdagen ble feiret for første gang i 1919, skriver antropolog Gillis Herlitz i sin nye bok "Mors dag och eid-el-fitr- och några andra svenska festseder".

Siden 1919…

Read more

Forsker på lavkastene i gammel dansk koloni

Den danske antropologen Caroline Lillelund har reist til Trankebar (gammel dansk koloni i India) der hun skal forske på lavkastenes levekår, melder Ringkjøbing Amts Dagblad. Prosjektet er en del av den store danske Galathea-ekspeditionen.

“Meningen er at illustrere den udvikling, der er sket i Trankebar, siden danskerne solgte stedet til englænderne i 1845 og forlod stedet, og samtidigt skal det sætte større fokus på lavkasterne” ifølge avisa.

>> les hele saken

>> mer informasjon om prosjektet på ekspedisjonens hjemmeside

SE OGSÅ:

Nytt forskningsprosjekt om dansk slaveri i Karibia

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Chronicles Women’s Social Movements in India

Den danske antropologen Caroline Lillelund har reist til Trankebar (gammel dansk koloni i India) der hun skal forske på lavkastenes levekår, melder Ringkjøbing Amts Dagblad. Prosjektet er en del av den store danske Galathea-ekspeditionen.

"Meningen er at illustrere den udvikling, der…

Read more