Det er et godt tegn, at myndighetene ble dømt for deres framferd i kampen mot omskjæring, skriver antropolog Sara Johnsdotter i et innlegg i Sydsvenskan.
Midt under skoletimen kom politiet og hentet den bare ti år gamle jenta. De tvang henne med til sykehuset. Underlivssjekk! Mydighetene trodde ikke foreldrene som insisterte på at de ikke driver med omskjæring. “Men dere er da somaliere”, sa byråkratene fra sosialkontoet. Grunnen til at jenta ble mistenkt for å ha blitt utsatt for omskjæring var rykter om at jenta hadde vært på en “reise til Afrika”.
Antropologen kommenterer:
Det är inget brott att komma från ett land där omskärelse utförs eller att besöka det landet. Ändå är det just detta som ofta är upprinnelsen till utredningar. Diskrimineringslagen slår fast att det måste finnas mer substans än så i en misstanke innan åtgärder vidtas från myndigheternas sida.
(…)
Arbetet mot kvinnlig omskärelse måste bedrivas på ett sätt som inte undergräver människors rättssäkerhet och värdighet. Domen som gav skadestånd åt en tioårig flicka som tvingats genomgå en gynekologisk undersökning efter misstankar om att ha blivit omskuren är ett viktigt steg i rätt riktning.
Det er et godt tegn, at myndighetene ble dømt for deres framferd i kampen mot omskjæring, skriver antropolog Sara Johnsdotter i et innlegg i Sydsvenskan.
Midt under skoletimen kom politiet og hentet den bare ti år gamle jenta. De tvang henne…
(inspirert av Hjorthen og Konrads tankesmie hehe) Majoritetsbefolkningen er dårligere representert enn minoritetsbefolkningen i etnisk mangfoldige frivillige organisasjoner.
– Dette kan ha konsekvenser for integreringen av etniske nordmenn i verdenssamfunnet, sier Eivar Imhjellen og Bigne Sock Gesaard til forskning.no.
De to forskerne står bak rapporten “Etniske nordmenn og frivillige organisasjoner” som peker på at representasjonen av etniske nordmenn er lavere. Forfatterne mener dette er problematisk.
– Gjennom deltakelse i frivillige organisasjoner får man tilgang til ressurser i form av kunnskap, fellesskap og nettverk. Man får også arbeidserfaring og attester som en kan bruke på arbeidsmarkedet.
– Når etniske nordmenn er dårligere representert enn minoritetsbefolkningen, har de ikke den samme tilgangen til disse ressursene, sier Imhjellen. Det er en demokratisk utfordring at representasjonen er lavere for etniske nordmenn, spesielt med tanke på medlemskap og tillitsverv i organisasjoner.
(inspirert av Hjorthen og Konrads tankesmie hehe) Majoritetsbefolkningen er dårligere representert enn minoritetsbefolkningen i etnisk mangfoldige frivillige organisasjoner.
– Dette kan ha konsekvenser for integreringen av etniske nordmenn i verdenssamfunnet, sier Eivar Imhjellen og Bigne Sock Gesaard til…
Slike spørsmål tas opp i den første doktoravhandling om samisk samtidskunst, melder Sagat: Hva skjer når tradisjonell, vestlig kunsthistorie møter samisk kunst? Kunsthistoriker Hanna Horsberg Hansen fra Universitetet i Tromsø vil forsvare avhandlingen sin om tre uker.
Hun er medlem i prosjektet samisk kunst som blant annet tar sikte på “å bryte ned tilvante forestillinger om hva kunst og kunstvitenskap er”.
"For de fleste europeere må den afrikanske kunsten være primitiv for at den skal være afrikansk kunst, med andre ord noe som tilhører antropologi", ble det sagt på en paneldebatt under årets Afrikan History Week i Oslo, skriver Nasibu…
Et mål med boka er å vise at danskene ikke er en homogen gruppe. Han er kritisk til den danske regjeringenens forsøk på å bestemme hva danskhet er og ikke er. Det er noe som folket skal bestemme.
Regeringen vil skabe betydningen af danskhed. Og jeg synes, det er en fejl. Det er danskerne i deres daglige liv, der skal skabe danskheden. Det er ikke regeringen.«
(…)
Ideen med en kanon er dårlig af tre grunde: For det første er det ikke regeringen, der ejer danskhed. For det andet forandrer danskhed sig hele tiden. For det tredje er kanonmodellen overfladisk. Danskhed er en meget kompleks og nuanceret proces.«
(…)
Danskhed er en meget almindelig og folkelig proces. Det er ikke noget, der kommer fra staten. Lad mig give et eksempel fra min bog: Jeg spurgte en skoleelev, ‘hvad er dansk mad?’. Og han svarede flæskesteg, pølser osv., men så tilføjede han: Der er også pizza og lasagne. Og det har han jo fuldstændig ret i, når vi ser på, hvad danske børnefamilier spiser. Lasagne er blevet dansk mad. Det med, at regeringen skal definere danskhed så firkantet, kommer ikke til at fungere.«
Jenkins er også blitt intervjuet i Information (men der blir han presentert som sosiolog). Integrasjonen med verden i København betegner han som “suksesshistorie”. En grunn er folkeskolen:
»Lad mig sige det på denne måde. Hvis jeg kunne vælge, hvor mine børn skulle gå i skole, ville jeg vælge Danmark frem for England. Jeres skoler fokuserer ikke kun på læsning, skrivning, matematik, men i lige så høj grad på at skabe sociale, samarbejdende børn, der lærer at have det godt med dem selv. Det mærker jeg, når jeg forelæser for danske studerende. I modsætning til i England er jeres studerende ikke bange for at stille spørgsmål og lære at arbejde sammen i grupper. Det er to afgørende kompetencer i verden i dag.«
Hvordan er det å være dansk i dag? Hva er danskhet egentlig? Den irske antropologen Richard Jenkins har skrevet boka ‘Being Danish - Paradoxes of Identity in Everyday Life' som kommer ut senere i år, melder videnskab.dk
I september kom antropologenes rapport om svensk Idol. I oktober ble filmen om Afghan Star vist på Film fra Sør festivalen i Oslo. Både film og rapport leverer gode grunner på hvorfor man ikke burde se ned på programmer som Idol.
AFGHAN STAR DOCUMENTARY trailer
Ikke bare i Norge, Sverige eller USA er Idol en stor TV-begivenhet. Hverdagen stopper også opp i Afghanistan når det er tid for Afghan Star. Hver tredje afghaner setter seg foran nærmeste TV. Kandidatene kjører en skikkelig valgkamp med plakater og høylytte oppfordringer fra kjørende biler om hvem du bør stemme på. For mange er Afghan Star-valget mer spennende enn de politisk valgene, får vi vite.
Og kanskje er Idol-valget faktisk (minst) like viktig. Afghan Star fremmer kosmopolitisme, dvs samhold og identifikasjoner på tvers av konvensjonelle skillelinjer. I motsetning til politiske valg er det vanlig å stemme på kandidater fra andre etniske eller sosiale grupper, også grupper som man har vært i langvarig konflikt med.
Afghan Star har også betydning for kvinnesaken. Tre av opprinnelig 2000 deltakere var kvinner og de tre var faktisk blant de siste 10. Kvinnene utfordrer konservative synspunkter, for eksempel at kvinner ikke bør synge eller danse. Ingen framskritt uten opprør!
“Seeing how important a music TV show was to the people of Afghanistan, while producers and contestants literally risked their lives – made me understand the power of media in an amazing new way”, sier regissør Havanna Marking i et intervju med Indiewire.
Musikk var forbudt under Taliban-regimet. Men som det ble vist under filmen, så håndterte befolkningen forbudet på en kreativ måte: Musikk ble spilt og solgt i det skjulte. Filmen inneholder også klipp fra 70-tallet der Afghanistan (konsert med et eksperimentelt synthband som lignet på tyske Kraftwerk). For ikke så lenge siden var Afghanistan et liberalt samfunn.
Intervju med regissør Havanna Marking:
IDFA 2008 | Report | Interview with Havana Marking
Det er interessant å se hvordan filmen blir tolket. Jeg ser hverdagskosmopolitisme, motstand mot konvensjoner, kreativitet og ikke minst mangfoldet innenfor det afghanske samfunnet. Jeg er glad over at vi blir kjent med landet på en langt mer avslappende måte enn ellers, nemlig via hverdagslivet. Filmen viser afghanere ikke som eksotiske andre.
“Afghan Star” subverts the cliché image of Afghanistan as a nation of intractably primitive, superstitious tribespeople who have little in common with Westerners”, skriver New York Times. Helt enig!
Men langt fra alle lager koplingene mellom “oss” og “dem” like bra som for eksempel Michael Sragow i The Baltimore Sun som skriver “Most Americans are aware of religious subcultures that ban dancing.”
Andre ser filmen som en bekreftelse på Vestens overlegenhet og at det var en god ide å invadere Afghanistan. Flere anmeldere setter opp en kontrast mellom den “frie Vesten” og den “bakvendte islamske verden” der kvinner blir undertrykt. De skriver varianter av denne kommentaren som jeg fant i kommentarfeltet til en ellers ålright anmeldelse
Modern clothes but medieval mentality seem to be a strange contrast.What’s the problem with these Muslim men? Are they animals, driven by instinct only, that their passions become uncontrollable at the sight of a woman’s hair? Thank God I live in an enlightened and modern society in Europe where enlightened and intelligent men, do not feel threatened by their women.
Ofte tolkes filmen slik at det ikke er afghanerne selv, men amerikansk kultur (=Idol) som “moderniserer” Afghanistan. Joe Williams skriver i STLtoday:
If the invasion was intended to drag Afghans into the modern age, it would have been easier and cheaper, if not more humane, to just send them Paula Abdul.
At denne typen TV-programmer kan ha en integrerende effekt er blitt vist flere ganger tidligere. Et eksempel er Idol i Malaysia. “Malaysian Idol is a space for young people of different ethnicity, faiths and cultures to interact” ifølge antropolog Wan Zawawi Ibrahim.
Tidligere i år skrev jeg om et paper om Eurovision Song Contest der antropolog Marijana Mitrovic viser at arrangemenet skaper nye former for samhold i Europa, ikke minst på Balkan.
For et par uker siden lanserte antropologene Katarina Graffman og Johan Fredriksson fra firmaet Inculture rapporten Jag ser mig om svensk idol. På oppdrag av Medierådet studerte de barnas unges forhold til programmet.
Også her står det sosiale aspektet sterkt. “Idol fungerar som en ”lägereld” kring vilken familjen samlas under fredagskvällen”, skriver de. “För några i studien är det själva upplevelsen av att sitta tillsammans med familjemedlemmarna och ha ”fredagsmys” snarare än tv-programmet i sig som är viktigt.” Det finnes få andre programmer som er like samlende fra barnas perspektiv. Det foregår også mye sosialt sammen med venner siden TV-titting skjer samtidig med chatting, facebooking og youtubing der man kommenterer det man ser på TV.
“Men vid nästa fredagsmys med dina barn, försök att förstå hur de reagerar på olika situationer i ”Idol””, skriver Katarina Graffman i Aftonbladet. “Tiderna förändras, känslor och attityder med dem. Det gäller att hänga med och inte döma utifrån egen förförståelse, för då skapar vi bara ett intolerant samhälle med generationer som inte förstår sig på varandra. Det gäller att hänga med och inte döma utifrån egen förförståelse, för då skapar vi bara ett intolerant samhälle med generationer som inte förstår sig på varandra”.
I september kom antropologenes rapport om svensk Idol. I oktober ble filmen om Afghan Star vist på Film fra Sør festivalen i Oslo. Både film og rapport leverer gode grunner på hvorfor man ikke burde se ned på programmer som…
