search expand

Derfor lykkes iranerne bedre i USA – antropolog forklarer

De har alle omtrent samme bakgrunn: De er høyt utdannet, vellykket – og fra Iran. Likevel er de mye bedre integrert i USA enn i Nederland. Det skyldes først og fremst forskjellige oppfatninger om nasjonal identitet og migrasjon, sa antropologen Halleh Ghorashi fra Vrije Universiteit Amsterdam i et foredrag i mandagsseminaret av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge ved UiO.

Mangfold blir i USA sett på som noe selvfølgelig og “naturlig”, mens en oppfatter forskjeller som et problem og en trussel i Nederland. Der aksepteres ikke migranter som del av nasjonen, fordi en går ut ifra at “de hører hjem der de kommer fra” – en tankegang som er heller fremmed for amerikanerne. I Los Angeles har iranerne dannet egne “communities”, bla. et området som blir kalt Irangeles eller Tehrangeles som er et viktig ressurs for iranerne i integrasjonsprosessen. Det er dessuten lettere å starte opp noe eget i USA, det er mindre byråkrati.

Noe har nok endret seg etter 11.september, men likevel befinner seg fienden for amerikanerne heller utenfor, for nederlenderne derimot innenfor landet, ifølge Ghorashi.

LES MER:

Halleh Ghorashi: Debates on multiculturalism and emancipation in the Netherlands

Ghorashi, Halleh 2004: How Dual is transnational Identity? A Debate on Dual Positioning of Diaspora organizations

Halleh Ghorashi – From Marxist Organizations to Feminism. Iranian Women’s Experiences of Revolution and Exile

Tehrangeles: L.A. the Iranian expatriate capital abroad (Iranian.ws)

“Irangeles” – Westwoords charming secret (University of Southern California)

De har alle omtrent samme bakgrunn: De er høyt utdannet, vellykket - og fra Iran. Likevel er de mye bedre integrert i USA enn i Nederland. Det skyldes først og fremst forskjellige oppfatninger om nasjonal identitet og migrasjon, sa antropologen…

Read more

Innvandrere: På sportsider er de norske, i krimsakene er de utlendinger

Aftenposten

De to journalistene Merete Lindstad og Øyvind Fjeldstad har skrevet boken “Av utenlandsk opprinnelse – nye nordmenn i avisspaltene”. I går la de frem resultater av sine undersøkelser på pressens SKUP-seminar. Den kriminelle er den innvandreren vi møter oftest i pressen. >> les mer

SE OGSÅ:
Media og integrering: Må utfordre våre synspunkter (egen tekst)

Aftenposten

De to journalistene Merete Lindstad og Øyvind Fjeldstad har skrevet boken "Av utenlandsk opprinnelse - nye nordmenn i avisspaltene". I går la de frem resultater av sine undersøkelser på pressens SKUP-seminar. Den kriminelle er den innvandreren vi møter oftest i…

Read more

Intervju med Fredrik Barth: – Mangler et språk for avmakt

Iselin Åsedotter Strønen, Utveier Nr 5 (18.4.05)

Fredrik Barth er en bauta innenfor sosialantropologi, både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom en mannsalder har han bodd i og blitt kjent med småsamfunn over hele verden. Utveier spurte hvordan han har sett disse forandre seg i takt med den økonomiske globaliseringen.

– Det jeg synes er trist, er at jeg hadde en naiv forhåpning om at den tredje verden skulle få mer autonomi, at vanlige mennesker skulle få styre sine liv. Men slik ble det ikke. Føringene er så overveldende, at alt må lønne seg, gi bedre avkastning og avkastningen skal måles utelukkende i en forretningsmessig ramme. Det betyr at det blir dype og grunnleggende forandringer i folks livsmønstre som de ikke velger, men som fremtrer som om de er nødvendige og uavvennlige. Det fører til at vårt samfunn, og små samfunn rundt omkring ikke har styring over seg selv.

– Vi blir lett beruset av vår egen kunnskap innenfor vår egen kulturelle ramme. Om folk i større grad kan leve med en antropologisk snert sånn at de nærmer seg andre ting i ydmykhet, ta det innover seg og få det omgjort til egenerfaring, så utvider det deres horisont og deres eget livsrom, sier Fredrik Barth. >> les mer

SE OGSÅ:
Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende
Fredrik Barth: – Uvitenhet i Vesten holder liv i Taliban

Iselin Åsedotter Strønen, Utveier Nr 5 (18.4.05)

Fredrik Barth er en bauta innenfor sosialantropologi, både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom en mannsalder har han bodd i og blitt kjent med småsamfunn over hele verden. Utveier spurte hvordan han har sett disse forandre…

Read more

Ny bok om Bauman og det postmoderne

Ny Tid

I den nylig utkomne boka “Moralsosiologi. En introduksjon til Zygmunt Bauman” tar Øystein Nilsen for seg Baumans syn på moderniteten, postmoderniteten og betingelsene for å handle moralsk i disse epokene. Jødeutryddelsen representerer for Bauman moderniteten i ytterste konsekvens.

Moderniteten er preget av en nærmest fetisjistisk renhets- og ordensideologi, der en byråkratisk fornuftskultur forsøker å kvele samfunnslivets komplekse og kompliserende dynamikk ved å opprette kontroll for enhver pris. Byråkratiseringen gjør menneskene til brikker i et maskineri som er så stort og uoversiktlig at ansvaret for systemets slutthandlinger forvitrer. Moderniteten forakter alt og enhver som skaper uorden. Derfor er den fremmede, som ikke passer inn i nasjonale og ideologiske modernitetsprosjekter, et problem.

Øystein Nilsen har skrevet en interessant bok fordi den er av de første forsøkene på en samlet fremstilling og drøfting av Zygmunt Baumans forfatterskap på norsk. >> les mer

SE OGSÅ:

Øystein Nilsen: Zygmunt Baumans moralbegrep (Morgenbladet, 1.4.05)

Thomas Hylland Eriksen: Moderniteten og apartheid (Morgenbladet, 6.6.03)

Lasse Midttun: Moderniteten og Holocaust – årets fagbok (Morgenbladet, 2.2.98)

Ny Tid

I den nylig utkomne boka "Moralsosiologi. En introduksjon til Zygmunt Bauman" tar Øystein Nilsen for seg Baumans syn på moderniteten, postmoderniteten og betingelsene for å handle moralsk i disse epokene. Jødeutryddelsen representerer for Bauman moderniteten i ytterste konsekvens.

Moderniteten er…

Read more

Sameflagget og nasjonens enhet

Jon Hanssen-Bauer, Fafo, Dagbladet

Ønsket fra samisk hold om at også det samiske flagget brukes for å feire 17. mai har utløst debatt. For øyeblikket ser det ut til at svaret fra et nesten samstemt politisk miljø – i hovedstaden og på Stortinget – blir et nei. For en sosialantropolog som lenge har vært opptatt av det samiske folkets skjebne i den norske nasjonen, er dette forstemmende.

Gammelt tankegods som forholder seg til integrasjonen mellom de to folk i Norge utelukkende som assimilasjon av minoriteten, ser ut til å dominere både til høyre og venstre for tiden. Verken samenes opprør mot assimilasjonspolitikken eller utredningene av samiske rettigheter ser ut til endre dette tankesettet: Samene kan hevde sin egenart under forutsetning av at det ikke rokker ved myten om den homogene norske nasjonen. >> les mer

SE OGSÅ:
Plass for det samiske flagg: Oslo er alene om å gjøre dette til et problem
– Er samene flaue over det norske flagget?
Rett for samer og nordmenn

Jon Hanssen-Bauer, Fafo, Dagbladet

Ønsket fra samisk hold om at også det samiske flagget brukes for å feire 17. mai har utløst debatt. For øyeblikket ser det ut til at svaret fra et nesten samstemt politisk miljø - i hovedstaden og…

Read more