vi og de andre | antropologi.info

Ei øy i Oslofjorden og Finnmarksvidda. To sider av samme sak?

Published on April 5, 2005 by lorenz Posted in samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Skjalg Fjellheim, Dagbladet

HUSKER du Østre Bolærne? Og hvordan Jens Stoltenberg spratt fram i TV-ruta for å beskytte «folkets eiendom», da Forsvaret ville selge til Smits Venner? Det gjaldt å unngå den nasjonale katastrofen det ville bli dersom strandperlen endte opp på private hender. Derimot hører vi lite om de samme fellesskapsverdiene når statens eiendom i et helt fylke – Finnmark – nå kan bli stykket opp og privatisert, i pakt med tidsånden.

DEN nye finnmarksloven skal avklare bruks- og eiendomsretten i et fylke der staten i dag forvalter 96 prosent av grunnen. En unik allmenning kan nå bli erstattet av et system der privatpersoner og familier, ved hjelp av stamtavla, kan få tinglyst privat eiendomsrett til land og vann. >> les mer

SE OGSÅ:

Samers og finnmarkingenes rettigheter (Ny Tid, 2.4.05)

Sier nei til «Berlinmur»: Sjøsamen Herman Klemetsen mener samene skal ha eiendomsretten fra vidda og 50 mil ut i havet. Mens ved et annet kafébord i Lakselv mener karene det er horribelt at en minoritet skal få majoritetsmakt (Finnmark Dagblad, 11.3.05)

Enighet om Finnmarksloven? Finnmark for Finnmarkinger? (3.3.05)

Finnmarksloven – samleside av NRK

Skjalg Fjellheim, Dagbladet

Feltarbeid blant lesber i Spania

Published on April 4, 2005 by lorenz Posted in feltarbeid metode etnografi, identitet etnisitet, kjønn, master-/ hovedoppgaver, minoriteter og urbefolkninger, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Kilden, Forskningsrådet

Sosialantropolog Monica Bothner har gjort feltarbeide blant lesbiske som var barn under det homofobe Franco-diktaturet som styrte Spania fram til 1975. I ett år fulgte hun en lesbisk vennegjeng i 30-40 årsalderen. Hun kom hjem med nye perspektiver både på det spanske og norske homolivet. Resultatet var hovedfagsoppgaven La Papaya Verde – en gruppe lesbiske kvinner i Barcelona, ved Universitetet i Oslo, sosialantropologisk institutt.

– Her i Norge lever du som lesbisk enten åpent eller skjult. Men blant de lesbiske informantene mine i Barcelona var det mange som ikke tok noe oppgjør med familien. De levde på mange måter i en lesbisk ghetto, der de kunne være åpne til daglig, mens de stort sett skjulte sitt lesbiske liv for familie og arbeidsgivere, sier Bothner.

Seksuell identitet var det som knyttet dem sammen, på tvers av etnisk tilhørighet og sosial klasse. – Flere av dem var seksuelle “flyktninger” fra Latin-Amerika og hadde i voksen alder valgt å flytte til Spania for å leve mer åpent der. Mange av disse var der illegalt. De hadde kommet på turistvisum eller som studenter, og så blitt værende. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Unni Wikan – Uredd dame mellom to kulturer

Published on April 4, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, innvandring migrasjon, Kultur tradisjon kunnskap, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Velferd 2/05

Utskjelt på det groveste. Uthengt som rasist. Fordi hun sa ting om innvandringspolitikken som det ikke var stuerent å si. Selv så sent som i 2002, da Wikan ga ut boken «Generous Betrayal. Politics of Culture in the New Europe», blåste det kraftig rundt professoren. Det var like før hun ikke orket mer og trakk seg fra all offentlig debatt. Igjen ble hun beskyldt for å innta et grumsete ståsted.

Og Wikan er ikke i tvil om hva som gjør at mange, både forskere og andre, er redde for å uttale seg i innvandringsdebatten.
– Det er redselen for å bli stemplet som rasist. I toneangivende kretser er det en holdning som sier at moral innebærer å være snill og god uten grenser. >> les mer

SE OGSÅ:
Vilje til tålmod – Unni Wikans bok “Medmennesker”

Velferd 2/05

– Behov for en bred undersøkelse av sosial kapital i Norge

Published on April 1, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, forskning(spolitikk) akademia, individ og samfunn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Norges forskningsråd

Internasjonalt har det vært sterkt økende interesse for forskning omkring sosial kapital. I Norge har begrepet fått mer begrenset oppmerksomhet. Med sosial kapital menes tillit, sosiale normer og måten disse håndheves på, sosiale nettverk preget av gjensidighet, og engasjement til felleskapets beste.

– Det er behov for en bred undersøkelse av sosial kapital i Norge. Forskning på sosial kapital vil bidra til at vi kan stille mer presise spørsmål med hensyn til hvilke faktorer som påvirker samfunnsutviklingen. ‘Sosial kapital’ kan blant annet være et korrektiv til den økende individualiseringen. sier prof. Bjørn Hvinden, leder av en utredningsgruppe nedsatt av Norges forskningsråd. >> les mer

SE OGSÅ:

Det tar lång tid att bygga upp ett samhälle där människor litar på varandra. Men hur går det till? Göran Rosenberg har läst en ny bok av Bo Rothstein. (Dagens Nyheter, 25.4.03)

Eget eller socialt kapital? (Kronikk, Göteborgs-Posten, 4.4.04)

Ny bok om sosial kapital: Passive medlemmer spiller en viktig rolle (Forskningsrådet, 30.03.2004)

Sosial kapital: tildekkende trylleord i utviklingsdebatten (Samfunnsgeograf Kristian Stokke, Verdensmagasinet X 4/2000)

Norges forskningsråd

– For barna er det helt naturlig at man har forskjellig kultur og hudfarge

Published on March 31, 2005 by lorenz Posted in identitet etnisitet, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

Astrid Vadset-Schöffel, Varden

Min sønn ble 9 år og feiret bursdag sammen med venner. I denne bursdagen var de til sammen 8 gutter. I denne gruppen var det tydeligvis helt naturlig å ha forskjellig hudfarge. Sammensetningen var slik: 1 gutt med tysk pappa og norsk mamma, 1 gutt med nederlandske foreldre,1 gutt med somaliske foreldre,1 gutt med mamma fra Uruguay og norsk pappa, 1 gutt med pappa fra Gambia og norsk mamma, 3 gutter med norske foreldre (men alle med en eller begge foreldre fra andre steder i Norge!)

Slik vokser barna opp i dag. Det er helt naturlig at man har forskjellig kultur og hudfarge, de omgåes hverandre daglig og er gode venner, de går inn og ut i hverandres hjem, er vant til å spise mat som smaker litt annerledes enn hjemme, vant til å høre andre språk og lukte andre lukter. Som min 9-åring sa da vi planlagte bursdagen: husk at vi ikke kan ha hamburgere med svinekjøtt, da mamma. For ham er det ikke noe problem at noen ikke spiser svinekjøtt. Det er bare et faktum og da retter han seg etter det. >> les mer

SE OGSÅ:

– De som vokser opp nå får en helt annen tankegang. De har bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Iran og Norge, men tenker ikke på forskjellene (Aftenposten, 4.12.02)

– Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles (28.10.04)

Astrid Vadset-Schöffel, Varden