search expand

Sympatiska men annorlunda invandrarkaraktärer i svenska filmer

forskning.se / Umeå universitet

I svensk långfilm framställs invandrare som trevligare än svenskar. Samtidigt framstår de som annorlunda. Trots att bilden av invandrare är positiv kan den, enligt Umeåforskaren Carina Tigervall (sociologiska institutionen), ändå förstärka traditionella rasistiska uppfattningar. Fredagen den 11 mars försvarar hun sin doktorsavhandling “Folkhemsk film: med ”invandraren” i rollen som den sympatiske Andre”. >> les mer

SE OGSÅ:

Carina Tigervall: De nya ”Invandrarfilmerna” både ifrågasätter och befäster föreställningar om invandrare (Microsoft Word Dokument, 6 sider)

les hele doktoravhandlingen “Folkhemsk film: Med ”invandraren” i rollen som den sympatiske Andre [Film representations of the sympathetic ‘immigrant’]” (pdf, 1,3MB )

forskning.se / Umeå universitet

I svensk långfilm framställs invandrare som trevligare än svenskar. Samtidigt framstår de som annorlunda. Trots att bilden av invandrare är positiv kan den, enligt Umeåforskaren Carina Tigervall (sociologiska institutionen), ändå förstärka traditionella rasistiska uppfattningar. Fredagen den 11…

Read more

Typisk norsk å vere med i trussamfunn

Vårt Land

I fjor var 94 prosent av den etnisk norske befolkninga med i statskyrkja eller eit anna kristent trussamfunn. Blant innvandrarar i Norge frå muslimske land, er det 70 prosent som er med i eit trussamfunn. – Nordmenn er sterkt lojale til statskyrkja. Tilsynelatande er etniske nordmenn førebels meir religiøse enn innvandrarar, meiner Anne Stensvold. Ho er ein av forfattarane bak Norges første religionshistoriske verk, «Norges religionshistorie».

Boka skildrar korleis norrøn, samisk, kristen og annan religion har skapt symbol, tenkemåtar og ritual som har prega landet vårt i over tusen år. Stensvold håper boka kan styrke kunnskapen om dei ulike religiøse samfunna i landet vårt. Blant anna vier ho eit heilt kapittel til «Amerikansk vekkelseskristendom i Norge». >> les mer

Vårt Land

I fjor var 94 prosent av den etnisk norske befolkninga med i statskyrkja eller eit anna kristent trussamfunn. Blant innvandrarar i Norge frå muslimske land, er det 70 prosent som er med i eit trussamfunn. – Nordmenn er sterkt…

Read more

Ny utgave av Antropress: Forsvaret sponser undervisning – antropologi og rasisme

Antropress er det eneste av magasinene som blir lagt av antropologistudentene som er igjen. I den nyeste utgaven som ble publisert fredag kveld, leser vi om Kathrine Veland sine erfaringer fra studieoppholdet i India, og Tom Magnussons inntrykk fra Sørafrika.

Dessuten har redaktør Syeda Rahima Parvin skrevet to veldig spennende artikler. I artikkelen Politisk engasjement og forskningsfrihet snakker hun med antropologen Marianne Lien om “voldsomme endringer her på universitetet”. Utgangspunktet er Parvins oppsiktsvekkende observasjoner i et seminar om “politisk islam” der fem av de seks foreleserne var tilknyttet Forsvaret og en kritisk diskusjon åpenbart var uønsket.

Hun skriver: “Alt var så ensporet og jeg følte at jeg ble utsatt for manipulasjon. Ordet ”kolonitid” ble omtalt som ”en periode med sterkt vestlig innflytelse” og ”krig” ble i enkelte tilfeller unngått og erstattet med frasen ”forsvar av demokratiske prinsipper” uten noe videre begrepsavklaring.” >> les mer

I artikkelen Fysisk antropologi – en del av vår arv peker Parvin på at “fysisk antropologi og ideen om “det nordiske herremennesket” er dagsaktuelle tema som ikke må gå i glemmeboken hvis du er interessert i å vite mer om bakgrunnen til rasistiske tenkemåter.” Med Jon Røyne Kyllingstad, forfatter av boken “Kortskaller og langskaller, fysisk antropologi i Norge og striden om det nordiske herremennesket”, snakket hun om en mørk del av antropologiens faghistorie der også samiske hodeskaller spiller en aktuell rolle >> les mer

Antropress er det eneste av magasinene som blir lagt av antropologistudentene som er igjen. I den nyeste utgaven som ble publisert fredag kveld, leser vi om Kathrine Veland sine erfaringer fra studieoppholdet i India, og Tom Magnussons inntrykk fra Sørafrika.

Dessuten…

Read more

Socialantropolog: Världskulturmuseet befäster uppdelningen mellan “oss och “dom”

Socialantropolog Lisa Åkesson (Göteborgs universitet), Göteborgs-Posten

Det nya Världskulturmuseet lockar genom sitt öppna och inbjudande tilltal besökaren att strosa runt och njuta av vackra ting och installationer. En sak som är slående är att “världskultur” fortfarande förefaller handla mer om “dom” än om “oss”. Museets uppdrag är att fånga världsomspännande kulturella flöden, men trots detta ligger fokus nästan genomgående på världen utanför Europa och Nordamerika.

Detta blir uppenbart i enskildheter som exempelvis i utställningen Andlighet där kristendomen överhuvudtaget inte finns med. Besökaren som går runt upplever den Andres kultur, medan frånvaron av det västerländska underblåser den vitt utbredda känslan av att “dom har kultur, men vi är normala”. >> les mer

SE OGSÅ:
Världskulturmuseet – Svenskenes nye vindu mot verden
Informasjon om Lisa Åkessons doktoravhandling i sosialantropologi

Socialantropolog Lisa Åkesson (Göteborgs universitet), Göteborgs-Posten

Det nya Världskulturmuseet lockar genom sitt öppna och inbjudande tilltal besökaren att strosa runt och njuta av vackra ting och installationer. En sak som är slående är att "världskultur" fortfarande förefaller handla mer om "dom"…

Read more

Vilje til tålmod – Unni Wikans bok “Medmennesker”

Tord Østberg, Morgenbladet

Det er ikke vanskelig å bli imponert over den tålmodighet sosialantropologen Unni Wikan har utvist ved å følge den egyptiske kvinnen Umm Ali, og et knippe fattige familier rundt henne, gjennom 35 år. Bare tidsspennet i seg selv vitner om en uoppslitelig nysgjerrighet.

Som sosialantropolog er det naturlig at Wikan er mer interessert i inngående detaljskildringer enn i å drøfte de store linjer. Men i perioder blir teksten så fattig på interessant informasjon at man får følelsen av at forfatteren avkrever sine lesere den samme grad av tålmodighet som hun selv ser ut til å være utrustet med.

Som i boken om Fadime-saken (2003) er Wikans villighet til å eksponere sine studieobjekters negative sider både hennes styrke og hennes svakhet. >> les mer

TIDLIGERE OMTALE
Unni Wikan er aktuell med bok om venene sine i Kairos bakgater
Bokanmeldelse: Unni Wikan: «Medmennesker. 35 år i Kairos bakgater»

Tord Østberg, Morgenbladet

Det er ikke vanskelig å bli imponert over den tålmodighet sosialantropologen Unni Wikan har utvist ved å følge den egyptiske kvinnen Umm Ali, og et knippe fattige familier rundt henne, gjennom 35 år. Bare tidsspennet i seg selv…

Read more