search expand

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Film når flere mennesker enn skrift, og bør brukes for å dokumentere fortellinger om Afrika. Dette mener representanter fra Universitetet i Mali som holder på etablere sin egen mastergrad i visuelle kulturstudier (en utdanning innen sosialantropologi) i samarbeid med Universitetet i Tromsø, melder Tromsøflaket.

– Vi må ha noen som kan dokumentere disse store omstillingene i Mali, hvor borgerskapet spirer frem og spiser jorda opp under føttene på bøndene som dyrker den. Det skrives mye om denne problematikken, men det er viktig at det er visuelt fortalt, sier professor Drissa Diakité.

Han er ikke imot at europeere forsker på Afrika eller diskuterer Afrika, men han mener at afrikanere må delta i debatten i mye større grad. Samarbeid mellom universitetssamfunn er det som kan avhjelpe denne situasjonen, mener Drissa.

– Hele målsetningen med et universitet er å bryte ned denne dominanssituasjonen som har oppstått i forskningen om Afrika. Vi må utvikle en fellesforståelse for Afrika, og det kan vi bare gjøre om vi samarbeider om hvordan Afrika skal fremstilles.

>> les hele saken i Tromsøflaket

SE OGSÅ:

Bilder som brobygger: Første samfunnsfaglige doktorgrad basert på film

Kristiansand Dyreparks tvilsomme bilde av Afrika

Geldof’s Live8 and Western myths about Africa

Film når flere mennesker enn skrift, og bør brukes for å dokumentere fortellinger om Afrika. Dette mener representanter fra Universitetet i Mali som holder på etablere sin egen mastergrad i visuelle kulturstudier (en utdanning innen sosialantropologi) i samarbeid med…

Read more

“Bredbånd til himmelen” – Eksamensfilmer på kino

Det ble en hel liten internasjonal filmfestival på Verdensteateret i Tromsø nylig da tre studenter fra Visuelle kulturstudier ved Universitetet i Tromsø viste sine eksamensfilmer. Danske Sidse Torstholm Larsen tok oss med til fiskere på Grønland, Dieudonne Ongbwa til sjamaner i hjemlandet Kamerun, mens Kätlin Roovik fra Estland lot ferden gå til Sør-Afrika der noen har ”Bredbånd til himmelen” (folk forteller om nær-døden-opplevelser og møter med avdøde slektinger).

>> les hele saken i Tromsøflaket

SE OGSÅ:

Dokumentar- og dogmefilmer inspirert av antropologisk film?

Ved UiTø: Hvordan formidler film kunnskap om andre samfunn?

Photography as research tool: More engaged Kurdish anthropology

Anthropological film: How technology helps men with physical handicaps

Anthropological Films online

Det ble en hel liten internasjonal filmfestival på Verdensteateret i Tromsø nylig da tre studenter fra Visuelle kulturstudier ved Universitetet i Tromsø viste sine eksamensfilmer. Danske Sidse Torstholm Larsen tok oss med til fiskere på Grønland, Dieudonne Ongbwa til sjamaner…

Read more

Hvordan har misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde?

Flere tusen nordmenn fikk sitt første møte med andre folkeslag gjennom misjonen og Norge var det landet som hadde flest misjonærer per innbyggere. Et nytt forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen skal undersøke hvordan misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde, melder På Høyden.

Prosjektet heter Norwegian Missionaries. Practice and representation in the formation of ‘self’ and ‘other’, 1870-2005 og involverer tre historikere, en sosialantropolog, en religionsviter og en nordisk filolog. Prosjektet skal føre til flere utstillinger.

Antropolog Hilde Nielssen sier:

– Med disse utstillingene ønsker vi å provosere litt, ikke først og fremst misjonærene, men alle andre. Det er ganske utrolig hvilken legitimitet deres formidling av kulturen hadde i samfunnet, og tiden er moden for å trekke dem fram igjen og røske litt opp i våre oppfatninger.

Hun forklarer:

– Misjonærenes formidling må ses i en kolonial, kulturell sammenheng. Fotografiet var et viktig redskap for dokumentasjon i det koloniale prosjektet. Misjonærene formidlet religion, men drev samtidig kulturformidling. Det må vi ikke glemme.

(…)
– Misjonærene skrev bøker, de laget utstillinger som gikk landet rundt og de publiserte fotografier. Mange av bildene videreførte datidens europeiske konvensjonelle måter å fotografere utenomeuropeiske folk på. Slike bilder ble viktige for dannelsen av oppfatninger om etnisitet og raseteori.

(…)

– Det ble tatt bilder for å klassifisere folk etter rase eller stammetype. Den gangen var det helt uproblematisk og få stilte seg kritisk. Misjonsbøkene med historier fra ”bushen” ble trykt opp og solgt i betydelig flere eksemplarer enn våre største og mest anerkjente forfattere.

>> les hele saken i På Høyden

>> Prosjektets hjemmeside

Ser ut til at Nordens mørke kolonialhistorie begynner å få mer oppmerksomhet?

SE OGSÅ:

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Nytt forskningsprosjekt om dansk slaveri i Karibia

Forsker på lavkastene i gammel dansk koloni

Ny bok: “Kolonialismens svarta bok”

Boka “Kampen om fortiden” av Thomas Hylland Eriksen lagt ut på nettet

Menneskeutstillinger og myten om hvit overlegenhet

Flere tusen nordmenn fikk sitt første møte med andre folkeslag gjennom misjonen og Norge var det landet som hadde flest misjonærer per innbyggere. Et nytt forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen skal undersøke hvordan misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde, melder På Høyden.

Prosjektet…

Read more

Doktoravhandling: – Åpen tilgang til naturressursene en fordel

I Tchadsjøen i Sentral-Afrika har den åpne tilgangen til fiskeressursene for folk utenfra vært en styrke for ressursbruken. Privat eiendomsrett eller en avgrenset gruppes kollektive eiendomsrett til fisken er altså ikke nødvendigvis en forutsetning for økonomisk lønnsom og økologisk bærekraftig ressursbruk, viser doktoravhandlingen av antropologen Bjørn Arntsen ved Visuelle kulturstudier (UiTø), leser vi i Fiskeribladet:

Arntsen dispurtete med avhandlingen “Fleksibilitet, flertydighet og forhandling. Kamerunske kotokoer og maliske immigranter i et fiskerisamfunn ved Tchadsjøen” samt filmen “Fisken kommer med regnet”:

Kotokoene har regnet området som sitt land, men fisket har likevel vært åpent for andre lokale og langveisfarende folk. I Sahel har geografisk mobilitet vært en av de viktige måtene å hanskes med et naturmiljø i kontinuerlig endring. Folks mulighet til å flytte på seg har vært nødvendig for å overleve, men har også bidratt til å verne naturen mot overutnyttelse.

(…)

Samforvaltning mellom stat og lokalbefolkning har vært sett på som et virkemiddel som kan bidra til at bruken av allmenningsressurser ikke ender i tragedie. Men i Tchadsjøen kan statens tilstedeværelse tvert i mot bidra til å drive systemet mot tragedien.

Bjørn Arntsen har som den andre ved Universitetet i Tromsø tatt doktorgrad knyttet til Visuelle kulturstudier. Det betyr at han leverer film som en del av doktorarbeidet.

>> les hele saken i Fiskeribladet (oppdatert med kopi)

SE OGSÅ:

Bør lære av afrikanske fiskere

– Behov for mer kunnskap om samisk fiskeri

Frykter privatisering av havet , etterlyser debatt om ny lov

I Tchadsjøen i Sentral-Afrika har den åpne tilgangen til fiskeressursene for folk utenfra vært en styrke for ressursbruken. Privat eiendomsrett eller en avgrenset gruppes kollektive eiendomsrett til fisken er altså ikke nødvendigvis en forutsetning for økonomisk lønnsom og økologisk…

Read more

Dokumentar- og dogmefilmer inspirert av antropologisk film?

Filminteresserte antropologer og antropologiinteresserte filmskapere møtes i Bergen denne uken, melder På Høyden. Nye kinesiske filmer, dessuten filmer fra blant annet Øst-Europa, Afrika, India og Nepal vises på årets filmfestival til det internasjonale nettverket Nordic Anthropological Film Assosiation (NAFA).

Antropolog Frode Storaas peker på likhetene mellom antropologisk film og dokumentar- og dogmefilmer. Et kjennetegn ved antropologisk film er at den er rensket for effekteri. En drar ned tempoet i klippingen, unngår bruk av kommentarer og tillagt musikk, og lar også beskrivelser av samfunn og miljø få plass i tillegg til møtet med mennesker:

– Man kan kanskje si at von Trier rappet mange av våre prinsipper da han laget dogmereglene, sier Storaas og eksemplifiserer med grep som håndholdt kamera, naturlig lys, ingen kryssklipping og ingen innskuddsbilder.

>> les hele saken i På Høyden

>> festivalprogrammet (pdf)

Filminteresserte antropologer og antropologiinteresserte filmskapere møtes i Bergen denne uken, melder På Høyden. Nye kinesiske filmer, dessuten filmer fra blant annet Øst-Europa, Afrika, India og Nepal vises på årets filmfestival til det internasjonale nettverket Nordic Anthropological Film Assosiation (NAFA).

Antropolog Frode…

Read more