search expand

Typisk norsk å voldta?

Hvilken innsikt gir det å knytte overfallsvoldtekter opp mot store kategorier av mennesker, som “afrikanere”, “ikke-vestlige”, “innvandrere” og “kurdere”? Dette spørsmålet stiller Rannveig Svendby, masterstudent i sosialantropologi ved UiO i en kronikk i Aftenposten.

Utgangspunkt er den voldsomme mediedekningen om overfallsvoldtekter i norske aviser med den obligatoriske setningen “Gjerningsmannen var av utenlandsk opprinnelse”. 15. april publiserte Aftenposten oppslaget:”Innvandrere bak alle anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo“.

Antropologen skriver:

Spørsmålet om nytteverdien av en slik kategorisering blir presserende med utgangspunkt i at flere av overfallsvoldtektene er begått av serieovergripere. Det er snakk om et svært lite antall personer som utfører slike handlinger. For å sette det i perspektiv kan vi spørre hvilken innsikt det gir å knytte overfallsvoldtekter mot «nordmenn» generelt, med utgangspunkt i at etnisk norske menn har begått overfallsvoldtekter i øvrige deler av landet de siste tre årene.

Overfallsvoldtekter dekkes i et omfang som ikke står i forhold til antallet det er snakk om, påpeker hun.

På den ene siden, skriver hun, bidrar den utstrakte dekningen av overfallsvoldtekter til å skjule at dette er et marginalt fenomen. På den andre siden forsvinner den store kategorien – hverdagsvoldtekter – ut av syne. Mellom 8000-16000 voldtekter og voldtektsforsøk skjer i Norge hvert år. De finner vanligvis sted innenfor husets fire vegger, og skjer mellom mennesker som kjenner hverandre fra før. De fleste voldtekter blir aldri anmeldt. Overfallsvoldtekter begått av ikke-vestlige menn i Oslo utgjør ifølge Svendby altså bare 0,1-0,2 prosent av estimatet.

Det skapes, kritiserer hun, et misvisende bilde av hvem som begår seksuelle overgrep: Overgrep av ikke-vestlige blir overdrevet. Overgrep av vestlige underslått. Mediene skaper på den måten fremmedfrykt.

>> les hele saken i Aftenposten “Mediene skaper myter”

Det er nå den fjerde kronikken som Rannveig Svendby har skrevet innen kort tid. Hun har nå begynt å samle dem på sin nye hjemmeside på http://folk.uio.no/rannves/ Kanskje begynner hun å blogge engang? Jeg håper det! Hun skriver bra og der er på tide med flere antrobloggere!

Mediene får regelmessig den typen kritikk. Det spørs om de kommersielle avisene bryr seg. Stereotyper selger. Det har blitt kritisert i mange år at gjerningsmennenes (-kvinnenes) nasjonalitet kun blir nevnt når vedkommende ikke er norsk. Det hører fortsatt til unntakene når f.eks Dagbladet skriver “Den pågrepne er norsk statsborger, og etnisk norsk.” Allerede for sju år siden – på Regjeringens dialogkonferanse – hørte jeg de samme diskusjonene og begynte å lure på om mediene ikke reagerer på kritikk.

I Østerrike har forresten flere antropologer slått seg sammen og satt opp en gruppeblogg for å overvåke mediene. Blogginnleggene sender de samtidig som leserinnlegg eller kommentar til avisredaksjonene.

SE OGSÅ:

– Vi vet for lite om voldelige hvite menn

“Reinlykke”: Mediene kan faktisk fjerne fordommer

Primitive indianere eller primitive journalister?

– Kolonitida lever videre i utenriksredaksjonene

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Anne Hege Simonsen: “Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

Fri diktning om vold mot barn i “innvandrerfamilier”

Hvilken innsikt gir det å knytte overfallsvoldtekter opp mot store kategorier av mennesker, som "afrikanere", "ikke-vestlige", "innvandrere" og "kurdere"? Dette spørsmålet stiller Rannveig Svendby, masterstudent i sosialantropologi ved UiO i en kronikk i Aftenposten.

Utgangspunkt er den voldsomme mediedekningen om…

Read more

Doktoravhandling: Der kjønn- og klassehierarkiene lever i beste velgående

Det er uvanlig at en forsker får innpass til å studere diplomatiet. Iver B. Neumann klarte det. Forrige uke forsvarte han sin doktoravhandling “Diplomats and Diplomacy: An Anthropological View“, melder forskning.no.

Neumann er forskningssjef ved NUPI. Tidligere jobbet han blant annet med å skrive taler i UD. Fra denne tiden stammer hans viktigste materiale. Han er opptatt av diplomaten som person og hvordan diplomatens rolle har blitt til gjennom historien. Diplomater, sier han, er “rituelle spesialister” som “sørger for å formidle mellom mennesker i en fremmedgjort verden”.

Antropologen har forsket på en kultur der de norske og europeiske kjønn- og klassehierarkiene lever i beste velgående. Selv i dag har kvinner et mer begrenset repertoar å spille på enn mannlige kolleger.

Neumann har forresten allerede tre grader i statsvitenskap. Men han fant fort ut at fagets metodikk ikke var tilfredsstillende for å si noe om diplomatens plass i verden, leser vi. Der statsvitenskapen er opptatt av det politisk resultat, mener Neumann antropologien kan brukes til å forstå hvordan noe blir til.

>> les hele saken på forsknng.no

Jeg fant ikke avhandlingen på nett, men teksten The Body of the Diplomat

SE OGSÅ:

Iver B. Neumann: Antropologi må være maktkritikk

Niels Schia: På feltarbeid i FNs sikkerhetsråd

Antropolog undersøger lederkulturen i kommunen

Opptatt av byråkratiets stammekultur – månedens antropolog Mona Paulsrud

Det er uvanlig at en forsker får innpass til å studere diplomatiet. Iver B. Neumann klarte det. Forrige uke forsvarte han sin doktoravhandling "Diplomats and Diplomacy: An Anthropological View", melder forskning.no.

Neumann er forskningssjef ved NUPI. Tidligere jobbet han blant…

Read more

Selv-archiving repositories: Is ResearchGate the solution?

Today, ResearchGATE has launched a new Self-Archiving Repository. “This will make full-text articles available to the public, for free – the first application of its kind worldwide”, ResearchGate claims in their press release:

Currently, there is no way for researchers to access millions of publications in their full version online. ResearchGATE is now changing this by enabling users to upload their published research directly to their profile pages (a system called the “green route” to Open Access).

ResearchGATE is not only a place to publish, but also a place to interact with other researchers. There are lots of features, looks interesting. The service is free and of course one is starting to wonder what the business modell is as it is not backed by universities or institutions: Will ResearchGATE end up like the anthropology repository Manao that after less two years in business went offline?

I asked Claudia Saalbach from ReseachGATE, and she confirmed that they “do not plan to charge the user for our service”. But they “hope to get first revenue from our scientific job board, which was launched a week ago.”

ResearchGATE was launched in May last year and has already 140 000 members, among them several hundred anthropologists. I looked at some profiles, but it seems that you have to be a member to see all the details – a bit like facebook and less open than the profiles in the Open Anthropology CorporationCooperative.

ResearchGate is not the first of its kind, see the posts at the Open Access Anthropology blog EduPunk Repositories and In Search of Anthropology-Friendly Subject Repositories.

Owen Wiltshire has followed the recent developments closely. In his most recent post, he offers his help to reopen Manao under a new name (“The Open Anthropology Self Archiving Repository”). Multiple universities should be invited to participate:

Libraries could contribute, and benefit from the openness, by contributing a little time to help catalog entries and ensure copyright issues are dealt with properly. This is important because almost every university is currently developing its own institutional self-archiving repository, and due to this a lot of work is being redone over and over. Institutional repositories are also important, but they also tend to suck for the very same reasons Mana’o did – they can never get enough manpower.

Open Access News is reporting regularily about repositories, some of the recent news are On sustainable funding for repositories, Report on libraries and repositories and A new model for OA repositories

SEE ALSO:

Already lots of publications in the open access anthropology repository Mana’o

essays.se: Open access to Swedish university papers

ScientificCommons.org – The Open Access Search Engine

Open Access Anthropology in Africa – an introduction

Today, ResearchGATE has launched a new Self-Archiving Repository. "This will make full-text articles available to the public, for free - the first application of its kind worldwide", ResearchGate claims in their press release:

Currently, there is no way for researchers to…

Read more

Conference: A Cosmopolitan Anthropology?

15.9.-16.9.09 University of St Andrews (Scotland)

The purpose of this conference is to assess the place of cosmopolitanism within anthropology, both as an analytical concept and as a political and moral programme. Cosmopolitanism has long been a part of philosophical and political debate, but in recent years recognition of its possible applicability has spread: cosmopolitanism has entered debates on globalisation, transnationalism, diaspora and multiculturalism. Anthropology’s specialism as a study of social relations in global perspective makes it an appropriate venue for an examination of notions of the ‘cosmopolitan’ and their relevance.

The 2006 ASA conference (Association of Social Anthropologists of the Commonwealth) took cosmopolitanism as its central theme, as did the 2007 CASCA conference (Canadian Anthropology Society). A number of edited volumes have recently been published (Vertovec and Cohen 2000, Robinson 2007, Werbner 2008), and new research centres opened. Are these significant developments? Does ‘cosmopolitanism’ offer something original, distinct from conceptualisations of ‘multiculturalism’, ‘globalism’, ‘diaspora’, ‘transnationalism’, ‘hybridity’, ‘pluralism’, ‘ecumenism’ or ‘civil society’?

‘Cosmopolitanism’ provides an umbrella for an array of conceptual, methodological and empirical insights which do not necessarily sit comfortably together: can these distinct perspectives be explored in dialogue without the creation of entrenched intellectual camps? The conference to be held in St. Andrews in September 2009 will take stock and deliver a verdict in the form of a collected volume of papers.

The intuition of the conference organizers is that cosmopolitanism does indeed usefully identify a new anthropological agenda. One does not intend a master-trope or panacea, but the concept is workable for claiming a particular history of inscribing the human, and a future project (Hannerz 2006; Rapport 2007a, 2007b). More than this, cosmopolitanism offers a significant perspective on matters of social policy: on integration in modern society, on the bearers of human rights, on the balance between community memberships and tradition on the one hand and the capability of individuals to be singular authors of their own ongoing identities.

More information: http://www.st-andrews.ac.uk/~centrecs/conferences.html

15.9.-16.9.09 University of St Andrews (Scotland)

The purpose of this conference is to assess the place of cosmopolitanism within anthropology, both as an analytical concept and as a political and moral programme. Cosmopolitanism has long been a part of philosophical and…

Read more

Kritisk oppgjør med seg selv og antropologien

“Vit man reser till det inre av Afrika för att fråga ut svart man om magiska ritualer. 35 år efter mötet med örtdoktorn i dåvarande Zaire reflekterar Johannes Fabian över sina etnografiska tillkortakommanden.” Slik begynner Karl Steinick sin tekst i Svenska Dagbladet om Fabians nye bok Ethnography as Commentary: Writing from the Virtual Archive

Fabian, en av de store innen antropologien, er bl.a. kjent for boka Time and the Other som handler om hvordan antropologer betrakter “de andre”. Nå gjør han også et oppgjør med seg selv og skriver bl.a om hvordan “förutfattade meningar kan underminera tolkningsarbetet”:

Den kommenterande äldre antropologen ser (…) hur han i yngre dagar var mer formad av sin vetenskaps kolonialt anstrukna tankemönster, framför allt byggda kring motsatspar som traditionellt och modernt, tro och vetande, lantligt och urbant, då och nu. Detta ”förnekande av samtidighet” skulle han själv senare problematisera.

Hade Fabian valt att bearbeta stoffet tidigare, strax efter insamlandet, hade han antagligen skrivit en systematisk analys av ordinärt snitt utifrån kategorier som magi, släktskap, etnicitet. Nu har det istället blivit något avsevärt mer originellt, en studie som bland annat inkluderar en kritisk granskning av hur sådana begrepp har brukats, med exempel från sina egna frågor till samtalspartnern. Resultatet är, som titeln anger, en etnografi utformad som kommentar.

>> les hele saken I Dagens NyheterSvenska Dagbladet

Boka kom ut ifjor og er allerede blitt omtalt / anmeldt i ledende antropologiblogger som Open Anthropology og Savage Minds

SE OGSÅ:

“Modernitet” ødelegger antropologien: Er folk på Stillehavsøyene like moderne som vi i Europa?

Cicilie Fagerlid: Antropologi uten radikal annerledeshet

An exhibition and a movie: The French, colonialism and the construction of “the other”

"Vit man reser till det inre av Afrika för att fråga ut svart man om magiska ritualer. 35 år efter mötet med örtdoktorn i dåvarande Zaire reflekterar Johannes Fabian över sina etnografiska tillkortakommanden." Slik begynner Karl Steinick sin tekst i…

Read more