search expand

– Ernährungsprogramme ignorieren die Unterschicht

Mit Programmen zur Bekämpfung von Übergewicht können viele Menschen nichts anfangen. Sie sprechen nämlich nur das Bildungsbürgertum an, meint der Sozialanthropologe Jörg Niewöhner, meldet die taz.

Der Ethnologe ist Mitarbeiter des Forschungsprogrammes Präventives Selbst an der Berliner Humboldt Universität.

Zur taz sagt er:

In unserem Forschungsprogramm des “Präventiven Selbst” stellen wir fest, dass das Leitbild, das hinter vielen Präventionsprogrammen steht, eins ist von einer Person, die eine bestimmte Fähigkeit hat, sich selbst zu beobachten, die sich disziplinieren kann, die finanzielle und intellektuelle Ressourcen hat.

Das ist ein bildungsbürgerliches Konzept, ein Mittelschichtsphänomen. Diese Ressourcen, dieses Bild trifft aber für viele Menschen außerhalb dieses Mittelschichtsegments gar nicht zu.

Man macht sich keine Vorstellung, dass viele Leute in einem anderen Milieu, einem anderen Setting leben. Da sieht der Alltag so anders aus, dass Gesundheit gar nicht die Rolle spielen kann. Es gibt einen Mismatch zwischen dem Wunsch, diese Leute zu disziplinieren und dem mangelnden Wissen darüber, was da zählt.

>> weiter in der taz

SIEHE AUCH:

Ethnologin: Was Kampfhunde mit Klassenkampf zu tun haben

Analysieren die »Wiederkehr der Klassengesellschaft«

Ethnographic study: Why the education system fails white working-class children

Mit Programmen zur Bekämpfung von Übergewicht können viele Menschen nichts anfangen. Sie sprechen nämlich nur das Bildungsbürgertum an, meint der Sozialanthropologe Jörg Niewöhner, meldet die taz.

Der Ethnologe ist Mitarbeiter des Forschungsprogrammes Präventives Selbst an der Berliner Humboldt Universität.

Zur taz sagt…

Read more

High summer

It’s high summer and hot, and I don’t feel like doing what I’m supposed to do (I’m supposed to write a book review on Being a Hindu in Oslo.) High summer makes me melancholic. At least in one area of life I see the glass as half empty, and that’s when it comes to summers. The Norwegian summers are so short, that for half-empty-glass persons like myself, it’s only really May and the beginning of June one can enjoy fully without a bittersweet aftertaste of “soon it’s over…”. July in Norway is the time for 3-4 weeks of general holiday, and Norwegian workplaces, public offices and roads and streets (where there aren’t tourists) are as empty as they are in August in Paris or Athens.

The idea and implementation of paid holidays are at least as old in Norway as it is in France. However, I didn’t hear and care about the struggle for paid holidays before I lived in France in 2006 during the 70th anniversary for the left wing coalition Le Front Populaire. They lasted for only one year, and I think – as with many things in France – their symbolic importance outclass their actual political relevance. The film La vie est à nous (The life is ours, or The people of France) by Jean Rénoir from 1936 documents the life under The Popular Front, and the photographer Willy Ronis documented the first paid vacations, together with other famous photographers. I can’t think of any social democratic reform which is really celebrated here in Norway. And it’s not until confronted with the surprise of non-European visitors I find it strange that the country slows down and the functions close off to a minimum during July. Of course, it’s the general holidays!

(I’m hooked on the page-turning writing of Balzac at the moment – perhaps another reason why my book review isn’t progressing as fast as it should – and from his description of political and social divisions and hierarchies in early 19th century France, I get a clearer understanding of why social reforms have become such potent political symbols.)

It’s already the end of July, and in mid August already the summer is waning up here in the North. I’ve never mind going to school and I even love my job, but the end of summer has always been such a melancholic period that I’ve already started giving it an occasional sad thought. Why can’t July have at least 8 weekends? Well, it’s time to go back to the book review and get done with it. Afterwards, I’ll let myself start contemplating on the epistemological reasons behind why my fieldwork in Paris has started to get a rosy shade after having been left mostly in peace in notebooks and videos for a year.

to Burma Shave by Tom Waits (whom the new opera house said no thanks to this July!!!) – no much to do with this post, everything to do with summer moods

It’s high summer and hot, and I don’t feel like doing what I’m supposed to do (I’m supposed to write a book review on Being a Hindu in Oslo.) High summer makes me melancholic. At least in one area of…

Read more

New anthropology group blog, forum

Somatosphere – Science medicine and anthropology is the title of a new medical anthropology blog by researchers at McGill University in Montreal, Canada.

It will be an interdisciplinary blog as Eugene Raikhel writes in his first post:

The core of this blog is medical anthropology – the majority of the authors are anthropologists who work on medical topics; however, we’re particularly interested in the borders between anthropology and a number of neighboring disciplines: namely, science and technology studies (STS), cultural psychiatry and bioethics.

In his second post, he reviews some medical anthropology related journals (special issues).

Raikhel is currently a postdoc at the Division of Social and Transcultural Psychiatry and the Department of Social Studies of Medicine – “fairly unique interdisciplinary units in which foster some very interesting research and discussions between anthropologists and psychiatrists, neuroscientists, sociologists and historians of science.”

His dissertation is an ethnographic study of addiction and the therapeutic market in contemporary Russia. He’s been on extensive fieldwork in addiction and psychiatric hospitals, clinics and rehabilitation centers in St. Petersburg (source).

>> visit Somatosphere – Science medicine and anthropology

I was also asked to announce a new social science forum www.socialtalks.net. It is run by Espen Malling, student of anthropology at the University of Aarhus, Denmark.

At the same I want to remind of recent activity (not much, though) in the antropologi.info forum. It is also a pin board that you can use to post announcements
http://www.antropologi.info/anthropology/forum/

Somatosphere - Science medicine and anthropology is the title of a new medical anthropology blog by researchers at McGill University in Montreal, Canada.

It will be an interdisciplinary blog as Eugene Raikhel writes in his first post:

The core…

Read more

Antropolog: “Umoralsk å kaste ut tiggerne”

Hiv dem ut! Få dem vekk! I kjent FrP-stil har Arbeiderpartiet og Høyre tenkt å ta seg av de utenlandske tiggerne i hovedstaden. Antropologer opptrer ofte som opposisjonelle. Så også her. Ada Engebrigtsen sier til Dagsavisen at utspillene er umoralske.

Hun mener at utenlandske tiggere følger med på EU-lasset. De er fattigfolk som sårt trenger penger.

– Sier vi «ja, takk» til billige, polske arbeidere og fri kapital, må vi også si ja til tigging. Norge er med i et europeisk samarbeid, og da får vi søren meg ta byrdene ved det også.

Dessuten, sier hun til NRK, gjør tiggerne ikke noe ulovlig. Å kaste dem ut blir helt feil løsning:

– Det er reaksjonært og jeg lurer på om det også ikke er juridisk holdbart. At det er vanskelig, det ser jeg, men å løse det med utvisning, det blir jo en slags etnisk rensning, det synes jeg er totalt uholdbart.

Ap- og Høyrefolkene misliker tiggerne blant annet fordi tiggere etter deres mening er organiserte. Men en rapport fra Kirkens Bymisjon fastslo at de fleste ikke tilhører noe organisert nettverk.

Også antropologen (som har doktorgrad på romfolk i Romania) tviler på at en kan snakke om organisert tiggeri. De utenlandske tiggerne er, sier hun til Dagsavisen, lokale grupper eller familier som kommer hit fordi de ikke har muligheter i eget land:

– De er organiserte i den grad at de ofte avtaler når de skal avløse hverandre innad i gruppen eller familien. I tillegg finnes det mange forskjellige grupper romfolk som neppe ville samarbeidet.

Men en kan også spørre seg hvorfor det skal være kriminelt å være organiserte? Kriminolog Nicolay B Johansen tar seg av dette spørsmålet i sin kronikk Tiggerbander? som er en kritikk av Dagsavisens kampanje mot utenlandske tiggere for to år siden:

Kan hende var det vi var vitne til en organisering av fattige mennesker? Noe som burde oppmuntres?

For tigging er en usikker virksomhet og en rasjonell måte å tilpasse seg dette problemet, hadde vært å samarbeide, skriver han.

Kloke ord også fra Knut Olav Åmås i en tidligere kommentar Den «urene» hovedstaden. Som “ordensproblemer på gateplan” er tiggerne bare enda noen nye varianter av “forstyrrelser” som mange “vanlige” oslofolk forårsaker. Han nevner helgefylla og problemene den medfører – og andre typer tiggere – de irriterende folkene som selger medlemskap for Amnesty, avis- eller mobilabonnenter:

Disse to fenomenene er et like alvorlig problem for de offentlige byrommene i Oslo som tigging og prostitusjon. Dessverre er de allerede mer eller mindre akseptert – trolig fordi det er “vanlige” folk som står for dem, og ikke synlige utgrupper som lett kan herses med av politi og vektere.

SE OGSÅ:

Hvem er kriminell: EU eller flyktningene?

– Migrasjon gir kvinner makt

Etnisk fattigdom i Norge?

Hiv dem ut! Få dem vekk! I kjent FrP-stil har Arbeiderpartiet og Høyre tenkt å ta seg av de utenlandske tiggerne i hovedstaden. Antropologer opptrer ofte som opposisjonelle. Så også her. Ada Engebrigtsen sier til Dagsavisen at utspillene er umoralske.

Hun…

Read more

Tar doktorgrad i Valdres-dialekt ved Universitetet i Arizona

I ett år har hun vært på feltarbeid i Valdres. Antropolog Thea Strand tar doktorgrad i Valdres-dialekt ved Universitetet i Arizona, melder Oppland Arbeiderblad.

Strand forklarer:

– En av grunnene til at jeg valgte Valdres-dialekt, var at jeg kjente den fra før, og at Nitimen kåret den til Norges mest populære dialekt. Det ser ut som folk fra Valdres er mer stolt av dialekten sin nå. Unge folk fra Valdres tar mer vare på dialekten sin enn foreldregenerasjonen gjorde for 20-30 år siden. Faktisk tar de opp ord og uttrykk som ikke har vært i bruk de siste årene.

Strand er norsk-amerikaner, vokst opp i USA, men døpt i Strand kirke i Valdres. Hun har hele tiden holdt kontakt med foreldrenes opprinnelsesland.

Avhandlingens planlagte tittel er “Varieties in dialogue: Dialect use and shift in rural Valdres, Norway”. Hun har fått American Association of University Women Awards

På en dialektkonferanse sa språkviter Brit Mæhlum at dialektene i nærområdene til Oslo (Oppland, Hedmark, Østfold, Vestfold og Buskerud) ikke står like sterkt som nordnorske og vestnorske dialekter. Sistnevnte har ofte rot i motkulturer, ifølge Nationen

SE OGSÅ:

Motstandsdyktige vestlandsdialektar

Råneren og sossen på Tynset: Ungdom viser hvem de er gjennom språket sitt

“Multietnolekt”: Unge krydrer dansk med arabisk

I Finnmark: Mange norske dialekter i språkblandete områder mister sine særtrek

I ett år har hun vært på feltarbeid i Valdres. Antropolog Thea Strand tar doktorgrad i Valdres-dialekt ved Universitetet i Arizona, melder Oppland Arbeiderblad.

Strand forklarer:

- En av grunnene til at jeg valgte Valdres-dialekt, var at jeg kjente den fra…

Read more