search expand

Thomas Hylland Eriksen om fiskere, facebook og Groruddalen

– Målet var å omdefinere Norge. Vi er på vei, men det tar tid å etablere et nytt analytisk blikk og utfordre akademisk vanetenkning. Derfor tenker jeg mer og mer på muligheten til å fortsette Culcom-prosjektet noen år til, sier Thomas Hylland Eriksen i et intervju med meg (på vegne av Culcom).

Høsten 2004 ble, UiOs største satsing på “flerkulturelle” spørsmål satt i lgang. Et av Culcoms målene var å gi en helt ny beskrivelse av Norge ved å utfordre måten vi tenker om forholdet mellom minoritet og majoritet på.

Han har nemlig allerede mange ideer for en eventuell fortsettelse av Culcom. Akkurat nå leder han et pilotprosjekt i Groruddalen. Planen er å studere dagliglivet i en drabantby. Masterstudent i antropologi Lykke Stavnes har allerede flyttet inn hos en vietnamesisk familie for å studere et borettslag.

Thomas Hylland Eriksen har også lyst på å forske på Facebook o.l. for å se hvordan internett bidrar til at vi får flere kontakter utenfor nasjonalstaten. Dessuten etterlyser han forskning på kystidentitet. Inspirert av tysk romantikk har norsk nasjonsbygging vært basert på innlandet, bondekultur og “Blut und Boden”:

Dersom kystidentiteten hadde blitt en offisiell norsk identitet, så kunne mye ha vært annerledes, mener han og forteller om matroser fra Nøtterøy som allerede for 200 år siden seilte på alle verdens hav.

– Det er en utbredt idé her om at du må ha en viss grad av isolasjon for å føle deg trygg på deg selv, og dette synet blir ofte brukt som legitimering av nasjonalisme og ekskludering. Jeg tror at man blir vel så trygg på seg selv ved å merke at man mestrer kontakten med andre folk og ved å oppdage at man har noe felles med folk som kommer fra helt andre steder.

– Her ligger det noe som er veldig siviliserende og som er helt nødvendig for at vi skal klare å komme oss gjennom dette århundre. Dette er samtidig noe det er intellektuelt interessant å forske på.

>> les hele intervjuet

>> Culcoms hjemmeside

- Målet var å omdefinere Norge. Vi er på vei, men det tar tid å etablere et nytt analytisk blikk og utfordre akademisk vanetenkning. Derfor tenker jeg mer og mer på muligheten til å fortsette Culcom-prosjektet noen år til, sier…

Read more

Ny bok løfter fram homoliv på bygda

bokomslag

Homofile forhold mellom menn var forbudt i Norge fram til 1972. Likevel var det på den tida mulig å leve ut sin legning – også på bygda. “Jeg var svært overrasket over historiene om seksuelle relasjoner mellom tenåringer som jobbet som gjetere, forteller antropolog Hans W. Kristiansen, som nylig lanserte boka Masker og motstand – Diskré homoliv i Norge 1920-1970, skriver Kilden.

Boka er basert på intervjuer med godt voksne og eldre homofile kvinner og menn, men mest menn. Til Kilden sier antropologen:

˗ Det er viktig å ikke underkjenne den prestasjonen som homofilt samliv i denne perioden representerer. En konservativ nostalgi har lagt lokk på disse fortellingene, når den rene bygda blir satt som motpol til den syndige byen. Eller også har urbanister satt bygdas trangsynthet opp mot byens frihet.

>> les hele kilden på Kilden

Hans W. Kristiansen har tatt doktorgraden på eldre homoseksuelle menns livsfortellinger. I Samtiden skrev han sammen med sosiologen Willy Pedersen artikkelen Når skeiv teori blir levd liv.

SE OGSÅ:

Antropolog Hans W. Kristiansen vil ha homoforskningen med på pensumlistene og inn i forelesningssalene

– Det må utvikles en antropologi om homofobi

“Populært studium”: Nyrevidert pensum i homoforskning er klart

A subculture of hefty, hirsute gay men is attracting the attention of academics

bokomslag

Homofile forhold mellom menn var forbudt i Norge fram til 1972. Likevel var det på den tida mulig å leve ut sin legning - også på bygda. "Jeg var svært overrasket over historiene om seksuelle relasjoner mellom tenåringer som jobbet…

Read more

– Klassebegrepet er mer aktuelt enn noensinne

Norske masterstudenter er flinke i å delta i samfunnsdebatten. Magne Flemmens kronikk Den nye overklassen utløste mye debatt som en annen sosiolog – Hans Erik Næss oppsummerer i blogginnlegget sitt Klasse, klasse, klasse.

Han er enig i mye av det Flemmen skriver, men deler ikke hans påstand om at klasse er et ikke-tema i norsk samfunnsforskning. “Diskusjoner om sosial ulikhet lever i beste velgående”, skriver Næss.

>> les hele innlegget

Flemmens masteroppgave er tilgjengelig på nett

SE OGSÅ:

Skal ta mastergrad i luksus

Det lukkede rommet rundt arbeiderklassen: Oppgave om arbeiderklasseidentitet

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Nyrike er annerledes

– Lite forskning på elitene

– Viktig å vite hva folk oppover i systemet tenker

Den antropologiske aktivisten – Intervju med Johannes Wilm om marxistisk antropologi

Norske masterstudenter er flinke i å delta i samfunnsdebatten. Magne Flemmens kronikk Den nye overklassen utløste mye debatt som en annen sosiolog - Hans Erik Næss oppsummerer i blogginnlegget sitt Klasse, klasse, klasse.

Han er enig i mye av det…

Read more

Journal Ethnologie 3/2008 über Afrika

Sechs neue Beiträge, die sich mit Afrika befassen, sind soeben in der neuen Ausgabe von Journal Ethnologie erschienen. Einer der Beiträge handelt über Fussball in Südafrika, wo in zwei Jahren die Fussball WM stattfinden wird.

Michael Gruber schreibt von neuen Grenzen im Fussball: Statt Hautfarbe ist es nun Klasse:

Die großen Vereine stehen unter der Kontrolle von erfolgreichen schwarzen Unternehmern, Weiße sind allenfalls auf der Trainerbank zu finden und dann sind es die Legionäre des Weltfußballs, die helfen sollen die Teams konkurrenzfähig zu machen. Es offenbart sich eine Art neue Teilung Südafrikas. Nicht mehr Hautfarbe, sondern Armut und Reichtum teilen das Land.

>> Matthias Gruber: Fußball in Südafrika

Weitere Texte der neuen Ausgabe:

Erika Dahlmanns: Versöhnung nach dem Genozid. Gesellschaftsbilder aus Ruanda

Michaela Pelican: Bush faller. KamerunerInnen zwischen Fremde und Heimat

Viola Hörbst: Ungewollte Kinderlosigkeit. Ein Problem in Mali?

Andrea Reikat: Feste, Geschenke und andere Aufmerksamkeiten. Klientel- und Tauschbeziehungen im städtischen Milieu Westafrikas

Thomas Reinhardt: Das Manifeste und das Verborgene. Zum Foto des senegalesischen Heiligen Cheikh Ahmadou Bamba

Sechs neue Beiträge, die sich mit Afrika befassen, sind soeben in der neuen Ausgabe von Journal Ethnologie erschienen. Einer der Beiträge handelt über Fussball in Südafrika, wo in zwei Jahren die Fussball WM stattfinden wird.

Michael Gruber schreibt von neuen…

Read more

In Ozeanien: Psychologen leisten Ethnologen Gesellschaft

Sie hat sich unter Leute gemischt, dessen Sprache sie nicht spricht, hat gemeinsam mit Fischern einen Hai gefangen und Schildkröte gegessen. Die Heidelberger Studentin Eva Oberle ist keine Ethnologin, sondern Psychologin.

Sie ist eine von vier Psychologinnen, die im Rahmen des Projekts „Person, Space and Memory in the Contemporary Pacific“ in Papua-Neuguinea, Tonga und Westsamoa forscht, meldet die ZEIT

“Psychologie braucht den Kulturvergleich zum Test ihrer Theorien aber wie Suppe das Salz”, sagt Psychologieprofessor Joachim Funke. “Ethnologische Fragestellungen können die Psychologie ergänzen und bereichern”, sagt sein Kollege, Ethnologe Jürg Wassmann.

>> weiter in der ZEIT

SIEHE AUCH:

Wenn Ethnologen mit Hirnforschern zusammenarbeiten, fliegen die Fetzen

Geografen beschaeftigen sich mit dem ethnologischen Kulturbegriff

Ethnoklimatologie – ein neues Forschungsfeld

Parapsychologie meets Ethnologie: Neues Buch von Klaus E. Müller

Ausstellung soll Grenzen zwischen Kunstgeschichte und Ethnologie aufbrechen

“Ethnopsychoanalyse kann Fremdes vertraut machen”

Soziologen-Tag: Für Konkurrenz statt Zusammenarbeit mit der Ethnologie

Sie hat sich unter Leute gemischt, dessen Sprache sie nicht spricht, hat gemeinsam mit Fischern einen Hai gefangen und Schildkröte gegessen. Die Heidelberger Studentin Eva Oberle ist keine Ethnologin, sondern Psychologin.

Sie ist eine von vier Psychologinnen, die im Rahmen…

Read more