search expand

Festung Europa: “Wir wollen die Schicksale hinter den Zahlen aufzeigen”

Von Globalisierung und einer Welt mit weniger Grenzen koennen die meisten Menschen auf dieser Welt nur traeumen. Fuer die Flucht nach Europa risikieren viele Afrikaner ihr Leben. NUn drehen Ethnologin Christine Moderbacher und Afrikanistin Annika Lems einen Dokumentarfilm über tunesische Bootsflüchtlinge, meldet der Standard. “Wir wollen die Schicksale hinter diesen Zahlen aufzeigen”, sagt Moderbacher.

Die beiden Filmemacher sind auch beteiligt am Projekt Storie Migranti, einem Archiv fuer Migrationsgeschichten. Dort sind auch Interviews von ihnen zu lesen mit Bootfluechtlingen auf dem Weg von Tunesien nach Italien (Interview mit Aymen / Interview mit Riadh).

Information zum Thema auch bei Borderline Europe.

SIEHE AUCH:

For free migration: Open the borders!

Why borders don’t help – An engaged anthropology of the US-Mexican border

Von Globalisierung und einer Welt mit weniger Grenzen koennen die meisten Menschen auf dieser Welt nur traeumen. Fuer die Flucht nach Europa risikieren viele Afrikaner ihr Leben. NUn drehen Ethnologin Christine Moderbacher und Afrikanistin Annika Lems einen Dokumentarfilm über tunesische…

Read more

The most compelling ethnographies

We’ve been into this topic a few times before, but this might be the longest list of good ethnographies. CultureMatters-blogger Lisa Wynn not only lists her own favorite books but also several ethnographies that are particularily popular with students.

She writes that she only can think of a small handful of ethnographies that have affected her in the way that a good novel can. This is her list:

– Evans-Pritchard: Witchcraft, Oracles, and Magic;
– Lila Abu-Lughod: Writing Women’s Worlds;
– Elizabeth Warnock Fernea: Guests of the Sheikh (not precisely an ethnography, more a memoir);
– Paul Willis: Learning to Labor;
– Philippe Bourgois: In Search of Respect;
– Amitav Ghosh: In an Antique Land;
– Joao Biehl: Vita;
– Levi-Strauss: Tristes Tropiques;
– Pierre Clastres: Chronicle of the Guayaki Indians.

She also reflects on some of her favorite examples of ethnographic fiction.

>> read the whole post on Culture Matters

UPDATE: For more suggestions and comments see the post on the blog Entertaining Research: Amitav Ghosh among most compelling ethnographies

SEE ALSO:

The Secret of Good Ethnographies – Engaging Anthropology Part III

Alex Golubs list on popular ethnographies

Good anthropological writing: “Nuclear Borderlands” and “Global Body Shopping”

Why is anthropological writing so boring? New issue of Anthropology Matters

We've been into this topic a few times before, but this might be the longest list of good ethnographies. CultureMatters-blogger Lisa Wynn not only lists her own favorite books but also several ethnographies that are particularily popular with students.

She…

Read more

Veier til et lykkelig liv – ny bok av Thomas Hylland Eriksen

bok cover

Aldri har vi hatt det bedre materielt. Likevel klager vi. Hva er det som gjør livet verdt å leve? Antropolog Thomas Hylland Eriksen drøfter dette spørsmålet i den nye boka Storeulvsyndromet: Jakten på lykken i overflodssamfunnet som nettopp er blitt anmeldt i Morgenbladet.

Lasse Midttun er mer enn fornøyd of skriver:

Hylland Eriksens form er leservennlig som få andres. Han sier viktige og fornuftige ting på en så sprudlende og lett kåserende måte at man nesten ikke merker at man blir fortalt noe – et klassisk pedagogisk grep. Han er samtidig så rettferdig og anstendig at nesten alle noenlunde vettuge holdninger til lykkeproblemet får ordentlig behandling og blir skikkelig vurdert.

Hylland Eriksen faller heller ikke i fella med de enkle løsningene. Han lar han boken munne ut i omtale av noen hovedinnfallsvinkler til oppnåelse av lykke, en slags finalister, ifølge Midttun:

En av disse innfallsvinklene, eller svarene, er «42», hvilket jo er hva superdupercomputeren i The Hitch-Hiker’s Guide to the Galaxy hevder som meningen med livet. Dette er kode for at det egentlig ikke er noen mening med livet, at det dypest sett er absurd («mennesket føder skrevende over en grav», som Beckett uttrykte det) og at veien til lykken er aksept av denne absurditeten.

En annen vinkel på lykken for Hylland Eriksen er at det er tre ting som gir livet mening: «Å tro på Gud, å få barn og det tredje har jeg glemt», hvilket tar opp i seg de to klassiske trøsterne: religionen og familien, eller religion og darwinisme for dem som liker å se vitenskapelig på det.

Den tredje løsningen Hylland Eriksen nevner er det å strekke seg etter noe i livet, noe vanskelig, noe som krever hardt arbeid og mye innsats og helst godt samarbeid, og dette kaller han «Czikszentmihályi- og (Nils Arne) Eggen-metoden». Andre med mindre fotballkunnskap kan kanskje tenke på det som John F. Kennedy-holdningen: «We choose to go to the Moon and do the other things as well, not because they are easy, but because they are hard.»

>> les hele anmeldelsen i Morgenbladet

Boka er blitt omtalt (om enn veldig kort) i Østlandsposten og i Vårt Land. Den vil også være tema i NRKs frokost-tv på onsdag, 12.3.08.

OPPDATERINGER: Anmeldelse i Aftenposten: Misnøye i paradis og intervju i Lokalavisen Groruddalen: – Skituren skal være hard, kvikklunsjen skal inntas i motvind samt anmeldelse i Dag og Tid

bok cover

Aldri har vi hatt det bedre materielt. Likevel klager vi. Hva er det som gjør livet verdt å leve? Antropolog Thomas Hylland Eriksen drøfter dette spørsmålet i den nye boka Storeulvsyndromet: Jakten på lykken i overflodssamfunnet som nettopp er blitt…

Read more

Hvorfor bruker de ikke vaksinene?

(LENKER OPPDATERT 8.10.21) – Mange tror at dersom folk i fattige land bare får tilgang til gode vaksiner, så takker de og bukker, og lar seg og sine barn bli vaksinert. Men slik er det ikke, sier sosialantropolog Sidsel Roalkvam til forskning.no.

Roalkvam leder et tverrfaglig forskningprogram som skal prøve å finne ut hvorfor noen land har bedre vaksinedekning i andre.

Hun forklarer:

– Når store organisasjoner som WHO eller GAVI undersøker vaksinedekning, har de ofte fokus på forsyning – på å sørge for at vaksinene er tilgjengelige. Vår hypotese er at det også er andre faktorer som virker inn på vaksinedekningen i et samfunn.

– Lokalbefolkningen lurer nok ofte på hvorfor de skal la fremmede sprøyte ukjente stoffer inn i kroppene deres. Og hvorfor det brukes masse ressurser på å behandle friske barn med sprøyter, mens helsevesenet ikke kan gjøre noe for det syke barnet eller bestemoren man pleier hjemme.

– Kanskje handler lav vaksinedekning om at folk ikke har tillit til systemet. Hva kan man i tilfelle gjøre med det?

>> les hele saken på forskning.no

>> les sak i Uniforum: Får 10 millionar til forsking på vaksinasjon

SE OGSÅ:

Doktoravhandling: Kärlek i virusets tid

Antropolog: Sykepleiere må kjenne pasientenes hverdag

(LENKER OPPDATERT 8.10.21) - Mange tror at dersom folk i fattige land bare får tilgang til gode vaksiner, så takker de og bukker, og lar seg og sine barn bli vaksinert. Men slik er det ikke, sier sosialantropolog Sidsel Roalkvam…

Read more

“Føleri og overtro”: Ut mot høyrepopulistenes historiesyn

Antropolog Dennis Nørmark har utløst en debatt i Jyllands-Posten om dansk nasjonalisme. I sitt innlegg “Folk, historie og andet vrøvl” hevder han at høyrepopulistenes ideologi er basert på på sentimentalt føleri og overtro.

Som vi vet, aksepterer Dansk Folkeparti ikke hvem som helst som dansk borger.

Nørmark siterer Folkepartiets sjefideolog Søren Krarup som sa:

»At være dansk er at være sine danske forældres, sit danske folks, sin danske histories barn. Et eksistensvilkår, ikke en idé. En historisk eller arvet virkelighed, ikke en ideologi om Danmark. En sandhed, en nødvendighed.«

Antropologen kommenterer:

Sådan ser Dansk Folkepartis historielogik ud. (…) Nationer består af folk, som er knyttet til landets historie. En historie, som ikke er formet af tilfældige årsager, men af ”nødvendighed”, fordi det er en ”sandhed”, at et folk netop hører hjemme der.

Det er en flot og poetisk tanke, men den bygger på en helt igennem metafysisk og totalt uunderbygget fremstilling af historien. Det er dybest set en religiøs påstand. En idé om virkeligheden, der baserer sig på føleri frem for fakta. Og så er det faktisk selve sjælen i Dansk Folkepartis måde at anskue virkeligheden på.

(…)

Fra nutidens perspektiv ser fortiden altid ud til at lede naturligt frem til i dag. Men denne konklusion er et fatamorgana. I virkeligheden er historien intet andet end summen af tilfældigheder og menneskers forsøg på at forbedre på deres egne og andres livsvilkår. Historien er noget, der sker for mennesker, og ikke for en abstrakt og til lejligheden opfundet kategori som ”et folk”. Kulturer kommer og går.

Historien har ingen forudbestemt retning, mål, naturlig konsekvens eller værdi. At et helt parti bygger sin verdensforståelse ud fra sådan en dybt religiøs anskuelse er temmeligt betænkeligt. Men at regeringen indtil videre har undladt at lade folkepartisternes bizarre overtro påvirke dens udenrigspolitik, tjener den naturligvis til ære.

>> les hele innlegget i Jyllands Posten

Innlegget utløste flere motinnlegg:

Flemming Dalsgaard: Antropologi og andet vrøvl

Søren Krarup: Nørmark er en naiv sjæl

Søren Jensen: Folk, historie og Nørmark

OPPDATERING: Nørmark svarer Myter, Krarup

Nørmark kom her med en tradisjonell nasjonalisme-kritikk. For nasjonalister framstår nasjoner som naturlige enheter, mens de i virkelighet er blitt konstruert i løpet av de siste 200 årene. Nasjonalfølelse og nasjonal identitet er ikke noe naturlig men noe som må læres, se også Ned med nasjonalismen! av Thomas Hylland Eriksen og The Nationalism Project.

SE OGSÅ:

Intervju med Benedict Anderson: Liker nasjonalismens utopiske prosjekt

Danmarks nasjonaldag idag: Nasjonalisme på høyden!

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Thomas Hylland Eriksen om ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

For mindre vekt på den etniske nasjonen: Marianne Gullestad med ny bok

Antropolog Dennis Nørmark har utløst en debatt i Jyllands-Posten om dansk nasjonalisme. I sitt innlegg "Folk, historie og andet vrøvl" hevder han at høyrepopulistenes ideologi er basert på på sentimentalt føleri og overtro.

Som vi vet, aksepterer Dansk Folkeparti ikke…

Read more