search expand

Ein afrikanischer Blick auf Europa

(via anders deutsch) Waehrend man hierzulande gerne Afrika mit afrikanischen Trommeln und afrikanischen Doerfern in Zoos repraesentiert, vermitteln die Wirtschaftsseiten der afrikanischen Presse ein anderes Bild, erinnert uns Dominic Johnson in der taz:

Da ist derzeit viel von Zukunftsthemen die Rede. Vom Glasfaserkabel vor der ostafrikanischen Küste, das dem halben Kontinent schnelle Internetverbindungen bescheren soll. Von Plänen für Straßenbau oder Bahnprivatisierung. Von Milliardeninvestitionen in Ölsuche und Mineralienförderung. Vom Wachstum bei Banken und Telekom-Firmen.

In dieser Entwicklung spielt Europa eine immer geringere Rolle, denn “Europa ist in den Augen der afrikanischen Öffentlichkeit ein Ort, von dem in verschiedensten Formen Ungerechtigkeiten oder Absurditäten ausgehen”, so Johnson. Was liegt also näher, als sich von Europa emanzipieren zu wollen?:

In Tschad kocht der Volkszorn, weil Franzosen Kinder kidnappten und als Darfur-Waisen ausgeben wollten. In Nigeria – ausgerechnet – wurde Deutschlands größtes Unternehmen Siemens wegen Korruption von öffentlichen Aufträgen ausgeschlossen.

Westafrikanische Länder zittern bei Dramen über ertrunkene, verschollene, gefolterte oder deportierte Flüchtlinge, die von Afrika nach Europa wollten. Uganda mokiert sich über den Besuch der Queen, Ruanda untersucht die Mittäterschaft Frankreichs beim Völkermord, Simbabwe macht die Briten für all seine Probleme verantwortlich. Und ein Dauerbrenner ist der Druck der EU auf afrikanische Regierungen, endlich neue Freihandelsabkommen zu unterzeichnen.

>> weiter in der taz

SIEHE AUCH:

Afrikanische und andre Dörfer – “Sie sprießen wie die Schwammerl aus dem Boden”

“Kunstraub aus Nigeria im Wiener Völkerkundemuseum zu besichtigen”

“Draußen nur Kännchen” – Ethnologe Asfa-Wossen Asserate redet ueber Deutschland

Geldof’s Live8 and Western myths about Africa

(via anders deutsch) Waehrend man hierzulande gerne Afrika mit afrikanischen Trommeln und afrikanischen Doerfern in Zoos repraesentiert, vermitteln die Wirtschaftsseiten der afrikanischen Presse ein anderes Bild, erinnert uns Dominic Johnson in der taz:

Da ist derzeit viel von Zukunftsthemen die…

Read more

I Prosa: “Sannheten” om ikke-hvite kvinner og gammeldags westernism

Prosa er et tidsskrift med mange spennende bokanmeldelser. Heldigvis legger de ut flere saker på nett. I Prosas nyeste utgave anmelder antropolog (og blogger) Monica Five Aarset Sarita Skagnes og Lene Wikanders Bare en datter og Hege Storhaugs Tilslørt. Avslørt. Begge bøker stigmatiserer ikke-hvite kvinner, skriver hun.

Bare en datter, skriver hun, presenteres som livshistorien til norsk-indiske Sarita Skagnes. Den belyser problemer knyttet til undertrykkende familietradisjoner, både i India og blant indiske innvandrere i Norge. Men i motsetning til bøker om “vestlige kvinner” som for eksempel Natascha Kampusch og Sabine Dardenne, som presenteres som historier om enkeltmennesker, blir bøker om ikke-vestlige ofte presentert som bøker som skal «fortelle den sanne historien om» kvinner i «Østen»:

I Bare en datter fremstilles indiske menn som éndimensjonale, kulturprogrammerte og seksuelt forstyrrede monstre med forakt for nordmenn. Som uttrykk for Saritas opplevelser er denne fremstillingen i aller høyeste grad forståelig. Som utgangspunkt for en innvandringsdebatt er den derimot problematisk, da den gir et svært forenklet bilde av en stor gruppe mennesker.
(…)
Dette føyer seg inn i en tendens der overgrep, mord og vold blant ikke-vestlige forklares med kultur, mens liknende hendelser blant vestlige gis sosiale og/eller psykologiske forklaringer. Det betyr ikke at det ikke finnes kulturelle forskjeller, eller at vold ikke får ulike kulturelle uttrykk. Kulturelle tradisjoner vil som regel ha en betydning, men gis ofte hovedrollen når det gjelder vold mot ikke-vestlige kvinner.

At Hege Storhaugs bok blir slaktet er ingen overraskelse. Storhaug mener at slør per definisjon er undertrykkende, uavhengig av historiske endringer og uavhengig av hva de som selv velger å bruke det sier:

En diskusjon om hvilke fremtidige konsekvenser en økt bruk av religiøse symboler i det offentlige rom kan få, og på hvilke måter økt bruk av slør vil påvirke hverdagen til muslimske kvinner som velger å ikke bruke slør, kan definitivt være fruktbar og viktig. I Storhaugs bok drukner de viktige problemstillingene i polemikk og reduksjonistiske påstander. Som den tyrkiske sosiologen Nilüfer Göle sa da hun gjestet Norge tidligere i høst: «Fordømmelse og konfrontasjon, der man ikke vil høre eller reflektere over andre kvinners erfaringer og standpunkter, er ikke feminisme, men god gammeldags westernism.»

>> les hele anmeldelsen i Prosa

Flere anmeldelser:

Asta Busingye Lydersen: Hvem er «vi»? (Anmeldelse av Tatt for en annen. En feltstudie av relasjonen mellom etniske minoriteter og politiet av Ragnhild A. Sollund)

Hannah Wozene Kvam: En mistenkelig utlending (Anmeldelse av Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsens Mistenkelige utlendinger. Minoriteter i norsk presse gjennom hundre år)

Prosa er et tidsskrift med mange spennende bokanmeldelser. Heldigvis legger de ut flere saker på nett. I Prosas nyeste utgave anmelder antropolog (og blogger) Monica Five Aarset Sarita Skagnes og Lene Wikanders Bare en datter og Hege Storhaugs Tilslørt. Avslørt.…

Read more

Elisabeth Skoglund Johnsens masteroppgave om Klanen har blitt til bok

cover

For få måneder siden leverte antropolog Elisabeth Skoglund Johnsen masteroppgaven Den kollektive kroppen. En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere. Idag kommer den ut som bok.

“Boken “Klanen – den kollektive kroppen” er en humoristisk reiseskildring med Johnsens opplevelser i Klanen, samtidig som hun, med antropologiske briller, fokuserer på hvordan fotballsupportere bruker kroppen på tribunen”, skriver Østlandets Blad.

Som hun skriver i en epost til meg, er det ingen store forskjeller mellom oppgaven og bokas tekst. Store deler av teksten er lik, men hun har forsøkt å forklare visse antropologisk begreper enda enklere og bedre i teksten:

– Det har ikke vært veldig mye arbeid. Manuset har gått mellom forlaget og meg fire-fem ganger, pluss noen samtaler.

– Forlaget tar seg av alt: økonomi, trykkeri, markedsføring, språkvask, kommentering av tekst, design o.l. Jeg har kun bearbeidet manuset i dialog med forlaget og sjekket med informanter at det er greit at det blir bok og ikke bare masteroppgave.

Boken er god reklame for Klanen og for faget sosialantropologi, mener hun:

Jeg tenker at vi antropolger har mulighet til å gå gitt ut materialet vårt, nettopp fordi vi har en kreativitet til å velge temaer. I tillegg er vår metode så spesiell og unik slik at vi klarer å få frem interessante ting når det kommer til ulike samfunn og menneskelig samhandling.

Hun har allerede fått mye oppmerksomhet for boka. Hun ble intervjuet i Østlandets Blad, i Aftenposten Aften (ikke på nett) og så har visst de første radiostasjoner ringt også (hør henne idag kl 18 Dagsnytt Atten). I Fotballmagasinet blir boka omtalt som utgivelse “som man som mer enn middels fotballinteressert bare må få med seg”.

Jeg har omtalt oppgaven tidligere, se På nett: Masteroppgave om fotballsupportere i Klanen (Vålerenga). En kan også laste ned oppgaven i Universitetets digitale bibliotek DUO.

Elisabeth Skoglund Johnsen er tidligere redaktør i tidsskriftet Betwixt and Between – se intervju med henne Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

Det skjer ikke så ofte at en masteroppgave blir til bok, et av de få eksemplene er Johannes Wilms oppgave On the Margins – US Americans in a border town to Mexico. I mars neste år skal Farida Ahmadis masteroppgave Tause skrik. Smerte og multikulturalisme hos minoritetskvinner i Oslo komme ut i bokform.

cover

For få måneder siden leverte antropolog Elisabeth Skoglund Johnsen masteroppgaven Den kollektive kroppen. En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere. Idag kommer den ut som bok.

"Boken "Klanen - den kollektive kroppen" er en humoristisk reiseskildring med Johnsens opplevelser i…

Read more

Når medarbeidere må lede hverandre: Doktorgrad på medarbeidersamhandling og medarbeiderledelse

Antropolog Carl Cato Wadel forsvarte igår sin doktoravhandling: ”Medarbeidersamhandling og medarbeiderledelse i en lagbasert organisasjon”.

Antropologen har vært på feltarbeid i Oljedirektoratet som i 2001 fikk en ny organisasjonsstruktur basert på selvstyrte, tverrfaglige lag. Avhandlingen tar særlig for seg hva denne endringen har betydd for medarbeiderrollen og samhandlingen mellom medarbeiderne.

>> les pressemeldingen

I ‘Tidsskrift for arbejdsliv’ nr. 4 2005 finner vi en tekst av Carl Cato Wadel som heter Når medarbeidere må lede hverandre. Organisasjonsendring mot mer medarbeiderledelse.

SE OGSÅ:

Bokanmeldelse av: Tian Sørhaug: Managementalitet og autoritetens forvandling

Feltarbeid på sykehus: Høy faglighet senker sykefraværet

– For mer fabrikkantropologi

Feltarbeid i bedrifter: Åpen arkitektur gir skjult kontroll

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

Fengslende frihet – GEMINI om det nye arbeidslivet

Antropolog Carl Cato Wadel forsvarte igår sin doktoravhandling: ”Medarbeidersamhandling og medarbeiderledelse i en lagbasert organisasjon”.

Antropologen har vært på feltarbeid i Oljedirektoratet som i 2001 fikk en ny organisasjonsstruktur basert på selvstyrte, tverrfaglige lag. Avhandlingen tar særlig for seg hva…

Read more

Isolerer seg for å bli frelst – Doktoravhandling om konservativ kristen minoritet

De er kristne i Bolivia, bor avsondret fra storsamfunnet, snakker en lågtysk dialekt og går alle i de samme klærne. Antropolog Anna Sofia Hedberg skal i morgen forsvare sin doktoravhandling om de konservative mennonittene i Bolivia, melder Uppsala Universitet.

Antropologen har vært på feltarbeid i en slik mennonitter-koloni for å finne ut hva som holder dem sammen. Hun fant blant annet ut at de gjennom isolasjon og samhold strever etter kollektiv frelse.

Oppgaven finnes ikke på nett enda.

>> les pressemeldingen

>> les oppgavens abstract

SE OGSÅ:

Kristendommen øker mer enn islam

Norsk kulturendring: Nå er det greit å ha TV i stua

På feltarbeid blant pilegrimsvandrere i Santiago

Der religionen skiller bygda: Om læstadianismen i Nordnorge

De er kristne i Bolivia, bor avsondret fra storsamfunnet, snakker en lågtysk dialekt og går alle i de samme klærne. Antropolog Anna Sofia Hedberg skal i morgen forsvare sin doktoravhandling om de konservative mennonittene i Bolivia, melder Uppsala Universitet.

Antropologen…

Read more