search expand

Protest gegen Streichungen in der Ethnologie in München

Die Proteste gegen Kürzungen und schlechte Studienbedingungen fuer Ethnologiestudierende gehen weiter. Die Fachschaft des Instituts für Ethnologie und Afrikanistik der Uni München sammelt Unterschriften für eine Petition an den Bayrischen Landtag.

Die Studierenden protestieren dagegen, dass an ihrem Institut im kommenden Sommersemester eine Professur und eine Mittelbaustelle wegfallen werden. Damit verbleiben drei Professoren und ein Assistent. Bei über 1000 Haupt- und Nebenfachstudenten, schreibt die Fachschaft, kann ein adäquates Studium nicht mehr gewährleistet werden.

Sprechstunden seien jetzt schon hoffnungslos überlaufen und müssen “gelegentlich im 5Minuten-Takt abgehalten werden”. Seminare seien vollkommen überfüllt und Dozenten könnten nur eine begrenzte Zahl an Seminararbeiten annehmen.

Die Bedeutung des Fachs werde zwar in der Öffentlichkeit zunehmend wahrgenommen, doch von der Hochschulleitung ignoriert.

>> zum Text der Petition

Münchner Ethno-Studenten und Dozenten werden aufgefordert, die Beschwerde zu unterschreiben.

SIEHE AUCH:

Die Münchner Ethnologen streiken

SZ ueber Ethnologen-Protest: “Nachwuchswissenschaftler arbeiten zum Nulltarif”

Berlin: Besetzung des Ethnologischen Instituts half nicht

Kein Ethnologiestudium mehr an der Uni Göttingen

Kein Platz mehr für Ethnologie: Uni Innsbruck stutzt “Orchideenfächer”

Protestblog und Bilder: Kollaps des Instituts für Sozialanthropologie in Wien

Ethnologie in Hamburg: Wird gestrichen weil unrentabel?

Die Proteste gegen Kürzungen und schlechte Studienbedingungen fuer Ethnologiestudierende gehen weiter. Die Fachschaft des Instituts für Ethnologie und Afrikanistik der Uni München sammelt Unterschriften für eine Petition an den Bayrischen Landtag.

Die Studierenden protestieren dagegen, dass an ihrem Institut im…

Read more

L’anthropologue se cache pour écrire…


Friday 9th of March, Café Culturel, Saint Denis (93)

This evening I should have been on the 129H’s monthly slam session at Lou Pascalou, in Rue Panoyaux next to Metro Ménilmontant. 129H is one of the older slam collectives. I’ve seen the members around on various events, but not yet on their monthly open microphone soirée.

However, I’m almost a little relieved that I finally have caught the Parisian spring cold, so I can spend a few days at home, trying to catch up with what has been going on the last week. I’m starting to get the reputation of being on all events “everywhere”. It’s a nice reputation to have, but very tiring indeed to keep up with….
[teaserbreak]

Dgiz with the classical flutist Sylvaine Helary at L’Olympic Café.

The last five days, I’ve listened to at least 12 hours of slam poetry performances. Yesterday, I was at L’Atelier du Plateau, in a neighbourhood theatre in Rue de Plateau, (in 20eme Arr., not so far from where I live), where the slammeur and rapper Dgiz [site myspace – the second video from the top is a promotion for his slam session at l’Atelier] hosts a session about every sixth week. His soirées are said to be among the best in Paris. Yesterday he had invited an excellent cellist to accompany the poems. If I had remembered to take a photo (I was busy filming), you would have seen a fine example of the combination of high art and banlieue streetart I mentioned in a previous post. Dgiz looks and talks as someone who’s grown up in the ‘hood, but his soirée slam goes well with cello music and poetry from people of all ages and social backgrounds. (A contrast and combination I’m quite sure he accentuates with purpose). For instance, of the more than 40 performances yesterday, about 1/4 were by people at least 50 years old…

There is of course a lot more than the age of the participants to be said about this soirée, but I’ll not go into detail here. Instead, I’ll move back one day to the l’après midi slam I attended at the History and Art Museum in the suburb Saint Denis. It was the third time in four days I’d taken metro line 13 to Saint Denis: This afternoon was hosted by Ami Karim and John Pucc’Chocolat, colleagues of the 500 000 copies-selling slammeur Grand Corps Malade who had won two prizes on the French music award ceremony the night before for his album Midi 20. (Prizes for album and artist discovery of the year.) The slameur-euses at the museum were predominantly from Grand Corps Malade’s weekly workshop for writing in Saint Denis, consisting of pensioners and youth, while the audience was from the age of 7 to at least 70.

One of the things I find great about this workshop (where I sometimes participate/observe) is how it brings together the (white) elderly people of Saint Denis and the youth (of all colours) of today’s France.

Saturday I didn’t go to Saint Denis, but filmed a poetry show on request from the performing poetess at Theatre de la Providence just up the road here in Belleville. La Providence hosts slammeur-ueses throughout Le printemps de poètes. I was there filming another performance last Monday (O-Mind with Ucoc and Chantal Carbon).

On the international woman’s day on Thursday, I listened to members of the Saint Denis writing workshop again, as well as the all woman slam collective Slam ô Feminin. Slam ô Feminin was created 4 years ago, at the 8th of March, exactly at the Café Culturel in Saint Denis where I heard them now. This café, next to the old basilica in Saint Denis, is a corner stone in French slam – they’ve been hosting slam sessions for several years.

On Friday, the oldest cohort of slammeur-euses was gathered at the same café on a closed event (which stirred some resentment, as one of the definitions of French slam is that it’s an open mic…). Grand Corps Malade, Souleymane Diamanka, Dgiz, Chantal Carbon from Slam ô Feminin… and almost 40 others performed their texts. I was watching the crowded café from an excellent view in a staircase amongst the slammeurs whom I now exchanges la bise with, and was thinking about the first time I was here at Café Culturel in the summer, listening to the poems from the outskirts of the circle, not being able to see much else than the peoples’ backs, the Saint Denis shopping centre and the basilica… After finally finding a focus for my thesis in early June and got back to Paris after an autumn in Norway, my research is progressing so rapidly that I have a hard time following…

This week I hope to make use of my timely cold to stay at home and keep still for a moment to get an overview over what I’m doing. (For instance; am I going to focus on open microphone events, on poetry workshops, on persons extending to the theatre and other performances they do… I have already a pile of poetry texts I’ve just started to look at and which I certainly must read all of before I start interviewing people…). All there is on the agenda the first half of this week is a workshop with homeless people arranged by Slam ô Feminin, and a slam session at the Mental Hospital Sainte Anne in relation to Le Printemps de Poètes. I finally hope to get some rest and some order.

Friday 9th of March, Café Culturel, Saint Denis (93)

This evening I should have been on the 129H’s monthly slam session at Lou Pascalou, in Rue Panoyaux next to Metro Ménilmontant. 129H is one of the older slam collectives. I’ve seen…

Read more

Trendethnography – Nytt antropologisk firma

Store selskaper (Microsoft, Intel, Telenor etc) har allerede for lenge siden skjønt at det lønner seg å ansette antropologer for å utvikle produkter og for å lage reklame som virker. Trendethnography heter et nytt svensk firma som ble startet opp av Uppsalaantropologen Katarina Graffman og Lundaetnologen Ida Hult.

For å kunne oppdage behovet for et nytt produkt eller for å kunne nå fram med sitt budskap i markedsføringen, krevs det kunnskap om de framtidige kundene. Til avisa Sydsvenskan sier de to at Sveriges befolkning er blitt så mangfoldig at spørreundersøkelser og fokusgrupper ikke lenger er nok. Og uansett vet vi jo at det er stor forskjell på det som en sier og det en gjør:

Antropologene forklarer:

– Om vi undersöker hur man konsumerar television och media sitter vi hemma hos en tv-tittare under en lång period, kanske tjugo veckoslut, för att spåra upp det omedvetna beteendet. Då vänjer man sig vid oss och tröttnar på att ge ”rätta” svar.

Resultatet av en sådan undersökning är till exempel att många ungdomar tittar på ”På Spåret” även om detta av Svt närmast betraktas som ett pensionärsprogram.

De kan også fortelle at “Ungt kvinnligt företagande är helt rätt i tiden”. (Det er stort sett kvinner som har startet opp slike firmaer i Norden)

>> les hele saken i Sydsvenskan

De to antropologene er ivrige bloggere >> besøk bloggen Trendethnography

Det fins mange antropologiske firmaer – både i Norden og ellers i verden, se blant annet min oversikt over firmaer (ikke oppdatert, jeg holder på med en ny linkside).

Jeg har også skrevet mye om denne utviklingen:

SE OGSÅ:

– Godt marked for antropologiske firmaer

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Microsofts husantropolog: Vi kan bare glemme normalarbeidsdagen

Klær og kaffe – To antropologer om trender

Studenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Popular IT-anthropologists: Observe families until they go to bed

Feltforskning: Hvem er Mac-brukeren?

IT-bransjen vil ha antropologer

INTEL is hiring more than 100 anthropologists

Store selskaper (Microsoft, Intel, Telenor etc) har allerede for lenge siden skjønt at det lønner seg å ansette antropologer for å utvikle produkter og for å lage reklame som virker. Trendethnography heter et nytt svensk firma som ble startet opp…

Read more

Journal Ethnologie 2/2007 ueber Medizinethnologie

“Heilung und Wandel” ist das Thema der neuen Ausgabe von Journal Ethnologie, das vom Frankfurter Museum der Weltkulturen herausgegeben wird. In dieser Ausgabe geht u.a. darum, wie sich sogenannte “westliche” Medizin und sogenannte “traditionelle” Medizin gegenseitig beeinflussen.

Eine Berufskrankheit vieler Ethnologen ist das Kulturalisieren sozialer Phaenomene (Ueberbewertung kultureller Faktoren, Ausblenden von Politik, sozialer Verhaeltnisse etc). So auch in der Medizinethnologie.

In ihrem Text Infektionen und Ungleichheiten. Warum „kulturelle Differenz“ nicht immer die richtige Diagnose ist, macht uns Anke S. Weber mit der kritischen Medizinethnologie bekannt. Es gibt sicher Epidemien, die kulturelle Ursachen haben. Dies ist jedoch eher selten, schreibt die Ethnologin. Häufig können Verhaltensweisen von den Betroffenen nicht einfach geändert werden:

Gesundheit und Krankheit stehen in direktem Zusammenhang mit Armut, mit dem Zugang zu medizinischer Infrastruktur (wie Ärzte, Krankenhäuser, Apotheken), mit Machtverhältnissen und strukturellen Mängeln. Dass eine direkte Verbindung zwischen Infektionen und sozialen Ungleichheiten besteht, demonstriert die kritische Medizinanthropologie.

Die Critical Medical Anthropology ist eine Entwicklung der 1980er- und 1990er-Jahre und konzentriert sich auf zwei Kritikpunkte, so Anke S. Weber weiter:

Zum einen stellt sie die Annahme in Frage, dass die westliche Biomedizin als eine empirische Wissenschaft frei von kulturellen Kontexten und Vorannahmen sei.

Zum Zweiten legt sie offen, dass gesundheitliche Mängel, Umfang und Erfolg der medizinischen Versorgung oft kulturellen Differenzen zugeschrieben werden, obwohl globale politische und ökonomische Ungleichheiten auf das Ausmaß und die Verteilung von Krankheiten einen ungleich größeren Einfluss haben.

Zum Beispiel haben über eine Milliarde Menschen auf der Erde aufgrund von Krieg und Vertreibung, Umweltschäden durch Wirtschaftsprojekte oder Marginalisierung in Ghettos keinen Zugang zu sauberem Trinkwasser. So infizieren sich täglich Millionen an kontaminiertem Wasser mit Hepatitis, Typhus, Ruhr oder einer der anderen sogenannten wasserbezogenen Krankheiten, die ohne Behandlung tödlich verlaufen.

Einer dieser kritischen Medizinanthropologen ist Paul Farmer. Infektionen und Epidemien, meint er, bewegen sich nicht entlang kulturell unterschiedlicher Verhaltensweisen, sondern verbreiten sich entlang von Wohlstandsgefällen:

Paul Farmer und einige andere Ethnologen und Anthropologen formulieren ihre Texte als eindeutige Proteste gegen die Verwechslung von strukturellen Missständen mit kultureller Differenz. In „Infections and Inequalities” entwirft Farmer ein Plädoyer für eine empathische Gegenbewegung, für die Beseitigung selektiver Blindheit im Westen und für mehr Fürsprache und Engagement durch Wissenschaftler und Entscheidungsträger.
(…)
Jährlich sterben über drei Millionen Menschen an Tuberkulose, obwohl die Krankheit heilbar ist. Farmers Bücher sind eine Anklage an die verantwortlichen Institutionen: die Weltbank, die Pharmaindustrie, transnationale Unternehmen. Aber sie zeigen auch Faktoren auf, die unsere Fähigkeit, die Trends von Epidemien zu erkennen, verschleiern.

>> weiter in Journal Ethnologie

Uebersicht ueber die Texte in der neuen Ausgabe:

Karin und Kurt F. Richter: Schamanismustransfer und westliche Psychotherapie. Probleme der Integration von schamanischen Heilkulturen in unsere westliche Psychotherapie

Carsten Kloepfer: AIDS und Buddhismus. Der psychologische Beitrag des Buddhismus zur HIV/AIDS-Prävention in Thailand

Dagmar Schweitzer de Palacios: Schamanismus und Globalisierung. Ein ecuadorianischer Schamane bei der Fußballweltmeisterschaft

Ruth Kutalek: Malerei aus Tansania. Ein Einblick in die Sammlung Ethnomedizin in Wien

Mihaela Paina: “Heilen – ein Erbe”. Kontinuität und Wandel ayurvedischer Praktiken im dörflichen Kerala, Südindien

Claus Deimel: Die Tesgüinada: Viel trinken und gesund bleiben! Alkohol in der Kultur der Sierra Tarahumara: Die Rarámuri

Ekkehard Schröder: Hanf, Tabak, Schlafmohn und Co. Ethnobotanik: Pflanzen und Ethnomedizin ein altes neues Thema

SIEHE AUCH:

Poverty and health policies: Listening to the poor in Bangladesh

Interview mit Verena Keck: “Ethnologen notwendig in der AIDS-Bekaempfung”

Schamanismus im Alpenraum: Uralte Praktiken wurden vom Christentum übernommen

Was haben afrikanische und appenzellische Heiler gemeinsam?

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

"Heilung und Wandel" ist das Thema der neuen Ausgabe von Journal Ethnologie, das vom Frankfurter Museum der Weltkulturen herausgegeben wird. In dieser Ausgabe geht u.a. darum, wie sich sogenannte "westliche" Medizin und sogenannte "traditionelle" Medizin gegenseitig beeinflussen.

Eine Berufskrankheit vieler Ethnologen…

Read more

Månedens antropolog mars: Pål Skedsmo ved Fridtjof Nansens institutt

Hvordan få seg jobb? Karrieren til månedens antropolog (kåret av Norsk antropologisk forening) er typisk. Pål Skedsmo som nå jobber som forsker ved Fridtjof Nansens institutt (FNI) på Polhøgda (Lysaker) skriver:

Min tilværelse på FNI begynte med en utlysning av et ettårig studentstipend. Halmstrået som var lagt ut for ikke-statsvitenskapelige studenter var ordet tverrfaglig. Så det grep jeg begjærlig, noe som førte til at jeg etter endt feltarbeid i Murmansk hadde en stipendplass som ventet på meg på Polhøgda. Prosjektet mitt gikk ut på å undersøke hvordan norsk hjelpetrang og demokratiseringsiver over den norsk-russiske grensa manifesterer seg i en miljøorganisasjon for ungdom i Murmansk – og miljøvernernes respons på dette.

Feltarbeidet i Murmansk resulterte i masteroppgave: ”Doing good in Murmansk? Civil society, ideology and everyday practices in a Russian environmental NGO”. Etter at den var i boks åpnet det seg en mulighet for ansettelse ved FNI, som han selvsagt takket ja til.

>> les hele teksten

Pål Skedsmos presentasjonsside er det lagt ut flere tekster av han. Dessuten har antropologen vært i media i forbindelse med debatter om “Nordområdene”, bl.a. i NRK og Bergens Tidende.

Hvordan få seg jobb? Karrieren til månedens antropolog (kåret av Norsk antropologisk forening) er typisk. Pål Skedsmo som nå jobber som forsker ved Fridtjof Nansens institutt (FNI) på Polhøgda (Lysaker) skriver:

Min tilværelse på FNI begynte med en utlysning av et…

Read more