search expand

Også fordi de har lyst på sex

“Der er ingen tvivl om, at pengene er den primære årsag til, at kvinderne går ind i prostitution, men det er meget overraskende, at der i høj grad også er en seksuel motivation.”

Dette sier Jens Kofod til videnskab.dk. Antropologen står bag rapporten Prostitution i Danmark som på 387 sider utfordrer populære “sannheter” om prostitusjon.

“Mange prostituerede kan ikke genkende det billede medier, politikere og borgere har af prostituerede som nogen, der arbejder med at sælge sex af alle mulige andre årsager, end fordi de kan lide arbejdet”, skriver videnskab.dk i sin omtale av rapporten.

Prostituerte i det danske sexmiljø er nemlig i høy grad drevet av egen seksualitet og seksuelle nysgjerrighet. Halvdelen av de prostituerte sier, at de begynte i faget på grunn av seksuell nysgjerrighet, og 68 prosent betrakter prostitusjon som en del av deres egen seksualitet.

De kritiserer myndighetene som er bare opptatt av å “hjelpe dem ut av prostitusjon”. For noen er dette en erverv som de har valgt.

Det mest interessante er kanskje de store forskjellene i denne bransjen. Kanskje vi kan snakke om en klasseskille? På den ene siden har vi altså noen grupper prostituerte som stort sett trives på jobb. Dette er prostituerte som er tilknyttet sexklinikker og jobber som eskorte. På den andre siden har vi en gruppe som trives ikke i det hele tatt. De gjør det ikke for å få sex. De allerfleste (94%) vil ut av bransjen. Og de er nesten alle utlendinger og kommer fra Østeuropa og Afrika (spesielt Nigeria). De har også lavere utdannelse enn eskort- opg klinikkprostituerte. Dette er de gateprostituerte.

Det er de gateprostituerte som får mest omtale i media, men de utgjør faktisk bare en liten minoritet, mindre enn 20% av Danmarks 3200 prostituerte. Halvparten er tilknyttet sexklinikker. 900 arbeider som eskorte, mens 600 er gateprostituerte. I tillegg er det 100 mannlige eskortprostituerte og og kvinnelige “champagnepiger”.

For antropolog Jens Kofod har arbeidet med rapporten vært en øyeåpner, sier han til Berlingske Tidende:

Én af gaverne ved kortlægningen er at få indblik i den parallelverden, der er med prostitution. Min assistent og jeg kørte f.eks. ud i en større provinsby, hvor der ligger en SM-klinik under et supermarked. Her køber hr. og fru Danmark lørdagsslik til deres børn, mens folk nedenunder i det kæmpe SM-center er i gang med kraner, piske, kors og alt muligt andet til ydmygelse. Der ligger helt andre verdener under overfladen, som har overrasket mig meget.

>> last ned rapporten

SE OGSÅ:

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Når prostituerte kommer selv til orde

Thailandske prostituerte bygger opp Thailand

Er sex mot penger alltid prostitusjon?

Anthropologist: “Decriminalize prostitution! It’s part of our culture”

"Der er ingen tvivl om, at pengene er den primære årsag til, at kvinderne går ind i prostitution, men det er meget overraskende, at der i høj grad også er en seksuel motivation."

Dette sier Jens Kofod til videnskab.dk. Antropologen…

Read more

Nordmenn foretrekker parallellsamfunn

De har bodd i Spania i flere år. Likevel har de ingen forankring i det spanske samfunnet.

– Det er interessant at nordmenn i Spania har helt ulike oppfatninger av hvordan de bør opptre, sammenlignet med hvordan de mener innvandrere i Norge bør opptre, sier antropolog Jan Kåre Breivik til Aftenposten.

Han har intervjuet fastboende nordmenn på Gran Canaria om deres tilhørighet til det spanske samfunnet de lever i.

Ifølge Breivik lever nordmenn i en getto. Det har oppstått “en etnisk enklave med norske butikker, restauranter, bilutleie, eiendomsmeglere, behandlere og helsesenter. De fleste dagligvarebutikker selger friele kaffe og jarlsbergost.”

– Det er noen få velintegrerte nordmenn som snakker flytende spansk, men de er i mindretall, sier han.

– Mange av pensjonistene forventer at all service fra det spanske samfunnet skal være på norsk og de blir irriterte når de ikke får det slik.

17000 nordmenn bor i Spania, og 40 000 oppholder seg der deler av året. Nordmenn har lenge vært en velkommen gruppe i Spania, men den rankingen har dalt, sier forskeren.

Breiviks studie “Health Migration from Norway to Spain – Ambiguous Belonging” vil bli publisert i tidsskriftet Ethnic and Racial Studies. Han har tidligere forsket på døve.

Nordmenn i Spania er et populært forskningstema. Flere antropologer har gjort lignende observasjoner. Cecile Skjerdal, som skrev en hovedoppgave om norske innvandrere i Spania har lagt merke til at nordmennenes isolasjon i flere tilfeller er et bevisst valg.

SE OGSÅ:

Hovedoppgave om nordmenn som sliter med integreringen

Integrering: Hvor flinke er nordmenn?

Studerte norske ghettoer i Dubai

Når nordmenn er innvandrere i Paris

Avdekker store mangler i migrasjonsforskningen

Hvor mye samhold trenger et samfunn?

De har bodd i Spania i flere år. Likevel har de ingen forankring i det spanske samfunnet.

– Det er interessant at nordmenn i Spania har helt ulike oppfatninger av hvordan de bør opptre, sammenlignet med hvordan de mener innvandrere i…

Read more

– Ingen kampanje mot jentebarn

Det stemmer ikke at indere ikke har råd til jenter. Det finnes ingen kampanje mot jentebarn, forklarer antropolog Cecilie Nordfeldt og samfunnsgeograf Annika Wetlesen i en kronikk i Morgenbladet.

Grunnen til den økende kjønnsubalansen i India er som forventet mer kompleks enn som så. Kjønnsubalansen er størst i velstående regioner og befolkningsgrupper.

Forskning.no oppsummerte nylig en studie som ble publisert i tidsskriftet Lancet som viser at abort av jenter har økt i India, mens Klassekampen meldte: Kampanje mot jentebarn.

Det stemmer ikke at indere ikke har råd til jenter. Det finnes ingen kampanje mot jentebarn, forklarer antropolog Cecilie Nordfeldt og samfunnsgeograf Annika Wetlesen i en kronikk i Morgenbladet.

Grunnen til den økende kjønnsubalansen i India er som forventet mer kompleks…

Read more

Antropolog starter tverrfaglig bloggeksperiment

Antropologer flest, spesielt i Norge, er fortsatt skeptisk til blogging. Derfor er det gledelig at en ny tverrfaglig gruppeblogg, et kollektivt bloggeksperiment, ble lansert for få dager siden.

Social Tech Stuff heter bloggen og handler om alt som har med mennesker og teknologi å gjøre. De første innleggene dreier seg om Cloud Computing og Outsourcing (skrevet av Zhenyu Yang, BI), Enterprise 2.0 av antropolog Lene Pettersen (også BI), mens medieviter Petter B. Brandtzæg, SINTEF) bidrar med en kritikk av Facebook- og Twitterforskning.

“Tanken er at alle skal kunne bidra med blogginnlegg i gata Social tech stuff. Isteden for at alle skal ha sine egne respektive blogger omkring, går vi heller for en Wikipedia-versjon”, skriver Lene Pettersen, som har startet opp denne bloggen, i en epost til meg.

“I tillegg til å være tverrfaglig”, fortsetter hun, “så er det også et poeng at det vi forsker på også skal kunne deles i lett tilgjengelige kanaler. Samt at meningmann også skal kunne bidra. En bro mellom akademika og praksis så og si.”

Hun er også interessert i få tak i flere bidragsytere. Gruppeblogger som denne er kanskje spesielt attraktive for folk som ikke har tid til å vedlikeholde en egen blogg. Ta en titt på http://socialtechstuff.tumblr.com

Pettersen har tidligere bidratt til antropologi.info med teksten The impact of social media for business

SE OGSÅ:

Estetisk kapital: Masteroppgave blir blogg

Hvorfor overlater forskere nettet til anti-akademiske krefter?

Antropress: For mer antropologi på blogger, YouTube og Twitter!

Michael Wesch: How collaborative technologies change scholarship

Thomas Hylland Eriksen: Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Antropologer flest, spesielt i Norge, er fortsatt skeptisk til blogging. Derfor er det gledelig at en ny tverrfaglig gruppeblogg, et kollektivt bloggeksperiment, ble lansert for få dager siden.

Social Tech Stuff heter bloggen og handler om alt som har med…

Read more

Når antropologer utfordrer tattforgittheter…

… får de kjeft. Spesielt på nettet. Dette fikk Elise Christensen erfare etter at hennes masteroppgave ble presentert for et større publikum på Aftenpostens nettsider.

Christensen har gjort feltarbeid blant omskjærte kvinner øst i Etiopia. I et intervju med Rannveig Svendby som antroblogger regelmessig for Aftenposten, sa hun bl.a. at hun ikke tror at nulltoleranse mot omskjæring er veien å gå: “Vi må innse at omskjæring er meningsfullt lokalt. Det er viktig at vi tar inn over oss hva omskjæring betyr – og hva det har betydd.”

Dette provoserte mange lesere.

“Typisk pretensiøse akademikere som vil forsvare kjønnslemlesing fra et flerkulturelt standpunkt og ‘nyansere debatten'”, skriver for eksempel Andreas, representativ for mange. “Lemlesting skal alltid fordømmes uten forbehold.”

I et lengre svar forklarer hun meningen med kulturrelativismen i antropologien:

Relativisme blir ofte slengt ut som et skjellsord i disse sammenhengene. Men i slik populistisk bruk mister det sin ‘antropologiske’ funksjon. For de fleste antropologer (tør jeg påstå), handler relativisme om en metodisk tilnærming som forsøker å forstå praksiser på lokale premisser. Dette står i motsetning til moralsk relativisme, som evnen til å være generelt nøytral. Jeg, med mange andre antropologer mener at det siste er umulig.
(…)
Til dem som mener at formaning og til og med latterliggjøring er aktuelle virkemiddel har jeg et spørsmål. Hvor mottagelig er dere selv for å endre synspunkt, om ‘motstanderen” bruker teknikker som latterliggjøring og fremstår som bedrevitende og arrogant? Er det den beste teknikken? Jeg etterlyser en debatt som vil ta personer i praktiserende samfunn på alvor som handlende, tenkende og tvilende medmennesker og individ.

Et av antropologi.info’s mest kommenterte innleggene handler forresten nettopp om omskjæring, et intervju med antropolog Fuambai Ahmadu som angriper vestlige feministers kampanjer mot omskjæring, se Yes to female circumcision?

I “Engaging Anthropology” diskuterer Thomas Hylland Eriksen antropologiens lave status globalt. En grunn er nettopp at antropologer ofte er subversive:

One should not rule out the possibiliy that anthropologists are often understood, but disagreed with – its perspectives threaten to subvert values and ideas held dear by its potential non-academic audience. The very idea of anthropology as a cultural (auto)critique (…) presupposes that there is a great demand for cultural self-criticism out there. This, plainly, may not be the case.

... får de kjeft. Spesielt på nettet. Dette fikk Elise Christensen erfare etter at hennes masteroppgave ble presentert for et større publikum på Aftenpostens nettsider.

Christensen har gjort feltarbeid blant omskjærte kvinner øst i Etiopia. I et intervju med Rannveig…

Read more