search expand

Prostitusjon: “Moralske grenser er noe man må ha råd til å opprettholde”

Mina Hauge Nærland skriver i Dagbladet Magasin om prostitusjon på Cuba: “I Havana er sex blitt salgsvare og kjærlighet et knapphetsgode.” Hun siterer antropologen Siv Elin Ånestad som har skrevet hovedoppgaven “Tourism and the Politics of the Body in Cuba. Male and female sexualized strategies”:

Antropologen Siv Elin Ånestad beskriver det kubanske samfunnet som et samfunn preget av «matrifokalitet» – av at kvinnene har hovedansvaret i familien og for barna. Samtidig er skilsmisser og bytte av partner svært vanlig, og abort lett tilgjengelig. Forhold kan være svært ustabile, og kvinnene sitter ofte igjen med eneansvaret for å oppdra barn. I en svært presset økonomisk situasjon kan en turist være løsningen.

– Når kubanerne virker så lett tilgjengelige, er det fordi de bruker det de har, seg selv og kroppen sin, for å skape seg en fremtid. Moralske grenser er noe man må ha råd til å opprettholde, mener hun.

(…)

– Da fattigdommen begynte å herje som verst måtte de sosialistiske idealene vike mer og mer for individuelle løsninger. Når den enkelte kjemper for å bedre sin situasjon, blir det materielle nytteaspektet ved enhver relasjon avgjørende. Økonomisk utrygghet har ført til tap av tillit i samfunnet, også i de nære relasjonene mellom venner og kjærester. Kjærlighetsforhold går på bekostning av mer pragmatiske allianser, mener hun..

Dagbladet linker til Ånestads tekst Når sex trugar (oppdatert link). Der skriver hun:

I løpet av mitt sju månadar lange feltarbeid i Havanna, snakka dei kubanarane eg blei kjend med mykje om korleis dei moralske normene i samfunnet verkar å ha gått i oppløysing. Teikn som kan peika i denne retninga er at turistprostitusjon, hyppige partnarbytte, utroskap og abort har blitt meir utbreidd i løpet av nittiåra. Viss det Cuba har opplevd dei siste åra kan seiast å vere ein moralsk nedtur, har fattigdom mykje av skylda.

(…)

Mange drøymar om å bli saman med ein utanlandsk turist som har pengar og kan gje dei ein sjanse til å reisa ut av Cuba. Derfor er det ein glidande overgang mellom prostitusjon og det å kontakte turistar for å finna seg utanlandske kjærestar. Men det er ikkje berre turistane som uroar seg over sin kubanske kjærast sine økonomiske interesser; også kubanarar med litt meir pengar enn resten, er opptekne av dette. Fattigdom har gjort at sex blir salsvare, og kjærleik og tillit knappe godar.

>> les hele saken i Dagbladet

SE OGSÅ:

Postorderbrudar automatiskt inga offer menar antropologistudent

Thailendere velger selv prostitusjon

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Mina Hauge Nærland skriver i Dagbladet Magasin om prostitusjon på Cuba: "I Havana er sex blitt salgsvare og kjærlighet et knapphetsgode." Hun siterer antropologen Siv Elin Ånestad som har skrevet hovedoppgaven "Tourism and the Politics of the Body in Cuba.…

Read more

Intute Anthropology – overview over “high quality resources on the Internet”

We all know the directory SOSIG, but now it has been relaunched as Intute: Social Sciences. It combines two databases of the Resource Discovery Network (RDN): Altis and SOSIG. It is edited by the University of Manchester and the University of Kent at Canterbury.

Intute: Anthropology provides free access to high quality resources on the Internet. Each resource has been evaluated and categorised by subject specialists based at UK universities. We aim to match resources to the anthropology curriculum and the needs of researchers. Our target audience is students, staff and researchers in higher and further education.

The overview over anthropology sites has been updated recently.

>> Intute Anthropology

>> Intute Social Science

A similar service is EVIFA – Virtual Library of Social Anthropology, edited by the University Library of the Humboldt University Berlin (both in English and German)

We all know the directory SOSIG, but now it has been relaunched as Intute: Social Sciences. It combines two databases of the Resource Discovery Network (RDN): Altis and SOSIG. It is edited by the University of Manchester and the…

Read more

Feltarbeid i bedrifter: Åpen arkitektur gir skjult kontroll

Glassfassader og glassvegger, åpne kontorlandskap, ledere snakker om åpenhet og flate strukturer. Men i kjølvannet av den visuelle åpenheten følger nye former for avgrensning og kontroll, sier antropolog Marie Stender. Hun har gjort feltarbeid i et finanshus, en konsulentvirksomhet og en fagforening. Funnene har hun publisert i oppgaven “Om at bo i glashus”, melder Magisterbladet.

Hun sier:

Man kan ikke gå ud fra, at fordi man river vægge ned, så forsvinder de sociale og magtmæssige skel. Der er ikke noget underligt i, at der er grænser og hierarkier på en arbejdsplads. Det interessante er, at det for tiden skal se ud, som om der ikke er det.

For mens ledelser preker åpenhet og synlighet, brukes et overflod av teknisk utstyr til å kontrollere medarbeidernes bevegelser. Disse glasshusene er utstyrt med overvåkningskameraer, magnetiske følere og elektroniske lås.

Selv om mange medarbeidere trives i åpne kontorlandskap, sliter mange med å være synlig hele tida og bli kikket over skulderen.

Antropologens konklusjon:

Med til åbenhedens dogmatik hører ledelsens forventning om, at også medarbejdernes facader skal være mere gennemsigtige. Der er en klar sammenhæng mellem den arkitektoniske åbenhed og moderne managementteorier om det hele menneske, der ikke trækker skarpe grænser mellem arbejdstid og fritid, mellem pligt og lyst eller mellem det offentlige og det private”.

>> les hele saken i Magisterbladet

>> Intervju med antropologen i magasinet Turbulens

Marie Stender har publisert to artikler på nett: Under jorden
Noter fra den parisiske metro
og En Diamant slibes til. Et selvrefleksivt essay om det nye Kongelige Bibliotek i København (skrevet sammen med Mads Pihl og Jacob Rasmussen)

OPPDATERING: >> Intervju i Weekendavisen: Den usynlige ligusterhæk

SE OGSÅ:

Fengslende frihet – GEMINI om det nye arbeidslivet

Farlig kunnskap: Tian Sørhaugs Managementalitet og autoritetenes forvandling

Antropolog undersøger lederkulturen i kommunen

Glassfassader og glassvegger, åpne kontorlandskap, ledere snakker om åpenhet og flate strukturer. Men i kjølvannet av den visuelle åpenheten følger nye former for avgrensning og kontroll, sier antropolog Marie Stender. Hun har gjort feltarbeid i et finanshus, en konsulentvirksomhet og…

Read more

Feldforschung am Tresen: Magisterarbeit über Münchens Bierstüberl

Nach einem Jahre Feldforschung in Münchner Bierstüberln war Johannes Lauer pleite. Daher hat es ihn besonders gefreut, dass er neulich den Hochschulförderpreis der Stadt München gewonnen hat. Jetzt.de – das Magazin der Sueddeutschen, hat den frischgebackenen Ethnologen interviewt ueber seine Magisterarbeit „Stüberl in München. Heimat – Entspannungsoase – Katzentisch? Teilnehmende Beobachtung im Münchner „Stüberl“.

Angefangen hat all das mit einem Feldforschungsseminar, lesen wir:

Da sollten die Studenten in München Orte suchen und auch aufsuchen, die ihnen fremd waren – „the alien next door“. Für manche Studenten war das der örtliche Tennisclub oder die Schwulen-Szene. Für Johannes und ein paar Kommilitonen waren es die Stüberl Münchens. Gemeinsam untersuchten sie zunächst ihre eigenen Vorurteile, Vorbehalte und Ängste, dann überwanden sie die und begaben sich an diese „fremden Orte“. Nach dem Seminar löste sich die Gruppe auf, doch Johannes Lauer blieb bei den Stüberln hängen.

Bei seiner Recherche hat Johannes Lauer Unmengen dieser Stüberl aufgesucht und sehr viel Bier getrunken und – diese Erfahrung haben sicher viele Feldforscher gemacht – seine anfängliche Angst hat er sich abgewöhnt. Die Angst und viele der Vorurteile, die er vorher hatte, stellt er fest, waren zum größten Teil unbegründet:

Stüberl sind von außen nicht einsehbar. Durch die Abschottung des Draußen entsteht im Inneren der Kneipe ein Rückzugsgebiet für die, die mit der Welt draußen, und sei es nur für ein paar Stunden, nichts zu tun haben wollen.

Stüberl sind, hat man sich erst einmal reingetraut, nicht halb so schlimm wie ihr Ruf. Es gibt Bier, eine robuste Schnaps-Auswahl und längst vergessen geglaubte Mixgetränke wie Rüscherl oder Whiskey-Cola. Man geht ausgesprochen familiär miteinander um, und wenn ein Gast eine halbe Stunde dort verbracht hat, kennt er vermutlich alle anderen Anwesenden mit Namen. Denn im Stüberl wird, im Gegensatz zu den sonst üblichen Kneipen-Regeln, der Kontakt gesucht.

Doch diese Stüberl, hat Johannes Lauer festgestellt, sind eine bedrohte Art:

Wenn das Stüberl-Sterben noch nicht begonnen hat, so kündigt es sich zumindest an. Das haben ihm auch viele Gäste und Wirte bestätigt. Es gibt keinen Nachwuchs. Es gibt immer weniger Arbeiter, aus ehemaligen Arbeiter-Vierteln werden teure Wohnlagen und die Mieten gehen entsprechend hoch. Die Stüberl leben fast ausschließlich von der Stammkundschaft, die nachziehenden Bewohner dagegen wandern von einer Kneipe, die momentan in ist, zur nächsten. Die Nähe, die in einem Stüberl entsteht, ist ebenfalls nicht jedermanns Geschmack. Man redet miteinander, jeder weiß vom Leben des anderen und passt auch aufeinander auf. Da lässt sich schwer an der eigenen Legendenbildung basteln oder eine coole Fassade aufbauen.

>> weiter beim Magazin Jetzt.de

>> isarplatz.de: Stadt vergibt LMU-Preis für Arbeit über “Stüberln in München”

SIEHE AUCH:

Anthropologist gets paid for hanging out in bars

The Anthropologist as Barman

Drinking Cultures – Anthropology of Food

Nach einem Jahre Feldforschung in Münchner Bierstüberln war Johannes Lauer pleite. Daher hat es ihn besonders gefreut, dass er neulich den Hochschulförderpreis der Stadt München gewonnen hat. Jetzt.de - das Magazin der Sueddeutschen, hat den frischgebackenen Ethnologen interviewt ueber seine…

Read more

Vil være ansvarlige menn

Hvorfor skal bare kvinner vaske klær? Younas gjør opprør med foreldrenes tradisjonelle arbeidsdeling. Sondre har forkastet sitt tidligere syn på homofili. Og Mohammed syns ikke lenger at det er umannlig å trille barnevogn. Migrasjon endrer oppfatninger av kjønnsroller. Religionsviter Elise Skarsaune har nettopp levert en av de første vitenskaplige arbeidene om muslimske menn.

Mennene – de fleste fra Midtøsten og Nordafrika – stilte velvillig opp til intervju om mannsroller, mannsidealer og sharias ordning av forholdet mellom mann og kvinne. De syntes det var viktig at ikke alle forsker på kvinner.

>> les intervjuet med Elise Skarsaune

>> last ned oppgaven “Mann og muslim i ‘Likestillingslandet’. En studie av maskulinitetsforestillinger blant muslimske menn i Oslo”

PS: Jeg har skrevet en sak om oppgaven for avisa Utrop. Jeg skal legge den ut i løpet av uka. 10.9.06: >> les den på utrop.no

SE OGSÅ:

Hvem er innvandrermannen?

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

Pakistanske menn – styrt av etnisitet?

Hvorfor skal bare kvinner vaske klær? Younas gjør opprør med foreldrenes tradisjonelle arbeidsdeling. Sondre har forkastet sitt tidligere syn på homofili. Og Mohammed syns ikke lenger at det er umannlig å trille barnevogn. Migrasjon endrer oppfatninger av kjønnsroller. Religionsviter Elise…

Read more