search expand

Antropologisk film: Når eks-barnesoldater driver “Jew-Man-Business”

To svenske aviser skriver om antropologisk film! I Norrländska Socialdemokraten finner vi en artikkel om en filmfestival i Jekaterinburg i Ural – Russian Anthropological Film Festival – ikke akkurat hverdagskost.

“På festivalen i Uralhuvudstaden har man under veckan kunnat se ett trettiotal filmer om bland annat sibiriskt pimpelfiske, medicinmän från Filippinerna och Kamerun, en svensk bloggare och ryska gästarbetare i Polen”, skriver Kenneth Mikko og innleder med at “Allt fler folklivsforskare och antropologer väljer att redovisa sina forskningar genom att göra film.”

Helt riktig! Upsala Nya Tidning intervjuer en av dem: Mats Utas. Han har sammen med Maya Mynster Christensen og Christian Vium lagt filmen Jew-Man Business. Den handler om unge menn med fortid som barnesoldater i Sierra Leone som nå livnærer seg ved å kjøpe og selge tjuvgods i hovedstadens slummer.

“Männen i gathörnen kallar sin egen häleriverksamhet för ”Jew-Man Business”, enligt den stereotypa bilden av den judiske mannen som affärsidkare”, leser vi. Dette til tross for at det har aldri bodd jøder i Sierra Leone. Slummen kaller de forresten “Belgia”. For de gamle bilene som blir importert til Afrika kommer fra Belgia. Alt som er gammelt og slitt er “Belgium”. Hela Sierra Leone blir av og til kalt Belgia.

Han sier:

– När man skriver rapporter eller debattartiklar så når de oftast bara ut till en begränsad krets läsare. Film däremot är ett begripligt medium som uppskattas av väldigt många, inte minst av Sierra Leonierna själva.

– Det som bland annat gör filmen så speciell är att vi har en unik kontakt med de här unga männen och vi har vunnit deras förtroende eftersom vi har umgåtts med dem så länge. I vanliga fall så har man inte råd med sådant omsorgsfullt bakgrundsarbete som dokumentärfilmare.

Å lage en film med eks-krigere i slummen til et av verdens fattigste land er langt fra enkelt, utdyper han i teksten Making Jew-Man Business

På spørsmålet “Vad har du själv lärt dig av dina upplevelser i Sierra Leone?”, svarer han forresten:

– Att människan i grunden är densamma överallt. När strukturer omkring henne inte fungerar eller rasar samman så skapar hon en stat i staten. Utsatta grupper som de i Belgium organiserar sig på samma sätt som liknande grupper i fattiga delar av amerikanska storstäder.

>> les hele saken i Uppsala Nya Tidning

>> Filmens hjemmeside med trailer

Mats Utas har lagt mange av sine publikasjoner i fulltekstversjon på nett.

Siden 2009 jobber han forresten ved Försvarshögskolan. Han skrev en interessant tekst om dette valget, se tidligere innlegg When should anthropologists work for the military?.

SE OGSÅ:

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Får ingen publiseringspoeng for å lage film

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Dokumentar- og dogmefilmer inspirert av antropologisk film?

The Visual Anthropology of Fashion and Running on YouTube and Vimeo

Via YouTube: Anthropology students’ work draws more than a million viewers

To svenske aviser skriver om antropologisk film! I Norrländska Socialdemokraten finner vi en artikkel om en filmfestival i Jekaterinburg i Ural - Russian Anthropological Film Festival - ikke akkurat hverdagskost.

"På festivalen i Uralhuvudstaden har man under veckan kunnat…

Read more

Er det riktig å stille ut mennesker på den måten?


Verdensarv = levende museum?: Trinidad de Cuba. Foto: Richard IJzermans, flickr

Mens familien spiser frokost, stormer en guide med en gjeng turister inn i stua. Er det etisk forsvarlig å gjøre hus der folk bor til museer? Er det riktig å stille ut mennesker på denne måten? Og hva og for hvem er det egentlig vi verner, for Vesten, resten eller alle, spør Nina Alnes Haslie. doktorgradsstipendiat i sosialantropologi i en kronikk i Dagsavisen.

Hun skriver om Trinidad de Cuba. Byens koloniale urbane sentrum ble i 1988 erklært som kulturelt verdensarvsted av Unesco.

Hva betyr dette for byen og dens innbyggere? Antropologen skriver:

I Trinidad er det bak lukkede dører mye motstandskraft mot offentlig historieskriving og forvaltningspolitikk. Arvens beboere ble ikke spurt om de ville vernes, og forteller sine egne historier om fortrengning og om livet på utstilling i gamle hus.

Nina Alnes Haslie har i 2009 levert sin masteroppgave om denne byen: Å leve med arv. Om forhandling med fortid, nåtid og framtid på Verdensarvstedet Trinidad de Cuba.

Hun har også blogget mens hun var seminarleder for Kulturstudier i León, Nicaragua, i faget Latin-Amerikakunnskap, sjekk http://www.lakinica.blogspot.com/

SE OGSÅ:

Antropologer kritisk mot økoturisme

– Turister søker det lokale og tradisjonelle

“Primitive folkeslag” utstilt i dyrehagen: Glemt Danmarkshistorie fram i lyset

For et levende museum – Få utstillingsobjektene til å snakke!

Cultural Backstreet Tours: Explore your town with anthropologists!

Home Ethnography?

Verdensarv = levende museum?: Trinidad de Cuba. Foto: Richard IJzermans, flickr

Mens familien spiser frokost, stormer en guide med en gjeng turister inn i stua. Er det etisk forsvarlig å gjøre hus der folk bor til museer? Er det riktig å…

Read more

“Leben doch nicht im Einklang mit der Natur”

(via ethno::log) Die Süddeutsche räumt in einem längeren Artikel mit dem “Märchen über den edlen Wilden ab”.

“Die Ureinwohner Amerikas gelten als Menschen, die im Einklang mit der Natur lebten. Doch das war keineswegs der Fall. Mitunter zerstörten sie sogar ihre eigene Lebensgrundlage”, schreibt Sebastian Herrmann, der eine grosse Menge an Quellen zusammengetragen hat, u.a. auch Artikel in Ethnologiezeitschriften.

Diese Klischees sind weit verbreitet, teils auch innerhalb des Faches Ethnologie. Die Klischees sagen mehr aus über die Sehnsüchte der Europäer als über die Indianergesellschaften. Doch es stimmt natürlich auch, und darauf wird im SZ-Artikel auch hingewiesen, die grössten Schäden an der Umwelt richten selbstverständlich die Industriestaaten an. Diverse Ureinwohnergruppen benutzen diese Klischees in ihrem Kampf um Anerkennung.

>> weiter in der SZ

SIEHE AUCH:

Die faz träumt von edlen Wilden

Romantisierungen am “Internationalen Tag der indigenen Völker”

“Wie findet man Naturvölker?”

Die zweifelhalften Kampagnen von Survival International

Ethnologen kritisieren Berichterstattung über “isolierte Urwaldvölker”

In Norwegian TV: Indian tribe paid to go naked to appear more primitive

“Untouched” Amazone hosted large cities

(via ethno::log) Die Süddeutsche räumt in einem längeren Artikel mit dem "Märchen über den edlen Wilden ab".

"Die Ureinwohner Amerikas gelten als Menschen, die im Einklang mit der Natur lebten. Doch das war keineswegs der Fall. Mitunter zerstörten sie sogar…

Read more

Uni Bonn schafft Volkskunde / Kulturanthropologie ab

Der drei Jahre lange Kampf für den Erhalt der Volkskunde und Kulturanthropologie an der Uni Bonn ist verloren. Der “Profilbereich” fällt den Sparmassnahmen der Uni zum Opfer. Zum Wintersemenester 2012/13 ist endgültig Schluss.

“Jetzt ist es definitiv: Für den Profilbereich Volkskunde/ Kulturanthropologie gibt es an der Universität Bonn keine Zukunft”, meldet der Bonner Generalanzeiger.

Volkskunde in Bonn hängt am seidenen Faden, hatte das Blatt vor drei Monaten geschrieben, und hier auf antropologi.info lautete es im letzten November noch leicht optimistisch Trotz Teilerfolg Bangen um Kulturanthropologie/ Volkskunde in Bonn.

AKTUALISIERUNG: Jörn Borchert von Kulturelle Welten kommentiert das Ende der Volkskunde. Der Untergang war absehbar, schreibt er:

Eine Disziplin, die keine Fürsprecher aus der Hochkultur hat und nicht deutlich machen kann, was sie zur Verbesserung der Welt beitragen kann, die muss untergehen. (…) Sie hat jahrzehntelang Themen in den Vordergrund gestellt, die keinerlei gesellschaftliche Relevanz besaßen und trat nur dann öffentlich in Erscheinung, wenn Freitag der 13. war oder der Osterhase nach Eiern suchte. War ja ganz lustig, aber nicht so bedeutsam, dass irgendeiner auf die Idee hätte kommen können, dass diese Meldungen etwas mit ernsthafter Wissenschaft zu haben könnten.

SIEHE AUCH:

Ethnologie in Halle: Wieder Proteste gegen Kürzungen

Heidelberg: Kampf gegen Schliessung der Ethnologie-Bibliothek verloren

Exzellenzinitiative bedroht Geisteswissenschaften

Petition gegen Streichungen: Münchner Ethnologiestudierende erzielen erste Erfolge

Berlin: Besetzung des Ethnologischen Instituts half nicht

Kulturwissenschafter kämpfen um Anerkennung

Kein Ethnologiestudium mehr an der Uni Göttingen

Kein Platz mehr für Ethnologie: Uni Innsbruck stutzt “Orchideenfächer”

Protestblog und Bilder: Kollaps des Instituts für Sozialanthropologie in Wien

Der drei Jahre lange Kampf für den Erhalt der Volkskunde und Kulturanthropologie an der Uni Bonn ist verloren. Der "Profilbereich" fällt den Sparmassnahmen der Uni zum Opfer. Zum Wintersemenester 2012/13 ist endgültig Schluss.

"Jetzt ist es definitiv: Für den…

Read more

Ny bok: Tverrfaglig blikk på barnas lidelser i asylmottakene

Barna lever i stor ensomhet, de sover dårlig og plages ofte av hodepine. Mange er ulykkelige og sliter psykisk. Noen av dem blir fullstedendig knust av de deprimerende omgivelsene.

I “Asylbørn i Danmark. En barndom i undtagelsestilstand” viser antropologer, jurister, sosiologer, psykologer og flere andre hva dansk asylpolitikk betyr konkret for barna i asylmottakene.

Meningen med boka er å gi forskningsbaserte innspill i debatten om dansk asylpolitikk, skriver bokas redaktører Signe Smith Nielsen, Kathrine Vitus i en innlegg i Information.

Barna føler nemlig konsekvensene av dansk asylpolitikk, der beskyttelsen av de nasjonale grensene er viktigere beskyttelsen av menneskene på flukt, på kroppen.

Livet på asylmottak er hardt, spesielt for barn når de må bo der i årevis. Det forekommer fortsatt, og den danske regjeringen har ingen planer om å gjøre noe med det, kritiserer redaktørene.

Kathrine Vitus sier i et intervju med Politiken at det mangler en overordnet diskusjon om, hva vi vil stille opp med en i verden, hvor kriger plutselig skaper flyktningestrømmer:

”Hver gang der bliver trukket en enkeltsag frem, lyder det fra højeste sted, at ’vi følger bare reglerne’. Men reglerne opstår ikke ud af det blå. Hvad er det for nogle præmisser, der ligger til grund for reglerne.

Politikerne forsøger at afpolitisere området ved at gøre det til et bureaukratisk og juridisk spørgsmål.

Med denne antologi viser vi videnskabeligt, hvilke konsekvenser lovene har, og hvis man fremlægger de konsekvenser, så bliver det en mere åben diskussion, hvor man ved, hvad det er, man vælger.”

Boka viser også framskritt, skriver Danmarks Radio: Flere asylbarn får – som det er vanlig i Norge – å besøke den vanlige skolen.

Men grunnvilkårene er likevel de samme, sier Vitus:

Børnene kender ikke deres fremtid, og de lever i en frygt for hjemsendelse. De lever på kanten af samfundet – hverken indenfor eller helt udenfor.

Boka fikk terningkast fire i Politiken. Anmelder Poul Aarøe Pedersen mener boka bør deles ut blant politikerne på Christiansborg som er ansvarlig for den nåværende politikken overfor asylbarna.

Menneskerettssituasjonen i Norge overfor flyktninger er heller ikke forbilledlig. Etter å ha hørt hvordan norske myndigheter behandlet småbarnsmoren og læreren Tsehay Shumye, som flyktet fra Etiopias regime etter valget i 2005, skrev Dag Herbjørnsrud i Ny Tid: Kjære FN: Hjelp oss!: Norge trenger en humanitær intervensjon.

SE OGSÅ:

Studie: Asylbarn blir ikke hørt

En etnografi fra et asylmottak for enslige mindreårige

Tvangsretur: Når politiansatte klamrer seg til den “byråkratiske religionen”

Avviste asylsøkere, papirløse og myndighetenes vold

The anthropology of children, war and violence

Research in refugee camps: Too political for anthropology?

Barna lever i stor ensomhet, de sover dårlig og plages ofte av hodepine. Mange er ulykkelige og sliter psykisk. Noen av dem blir fullstedendig knust av de deprimerende omgivelsene.

I "Asylbørn i Danmark. En barndom i undtagelsestilstand" viser…

Read more