antropologi.info

Egentlig kan jo ingen seriøs forsker godta et slikt system. Likevel ble det innført og den rød-grønne regjeringen vil ikke endre på det. Jo mer de vitenskapelig ansatte publiserer i såkalt “anerkjente vitenskapelige tidsskrifter” jo flere penger får instituttet. Nå har endelig to professorer ved Universitetet i Bergen (UiB ) startet ett opprop. Erik Bjerck Hagen og Anders Johansen mener at det bør gis et unntak fra tellekantsystemet til forskere innen humaniora og samfunnsfag ifølge UiBs nettavis På Høyden:

– [Tellekantsystemet] bygger på et positivistisk grunnsyn, der man kan kvantifisere kvalitet. Sett fra et humaniora- og samfunnsfagsperspektiv, blir det rett og slett urimelig.

Et problem med systemet er at det er ekstrem etnosentrisk og definerer nesten utelukkende engelskspråklige tidskrifter som “godkjent”.

Tidsskrifter og forlag er delt opp i nivå 1 og nivå 2. Boka «Virksomme ord» om den politiske talens historie har 750 sider og har tatt forfatterne Anders Johansen og Jens Kjeldsen to år å lage. En slik monografi på et norsk forlag rangeres på nivå 1 og gir kun en uttelling på 5 vektpoeng. For en nivå 2-artikkel på 10 sider får man til sammenligning 3 poeng.

Nivå 2 utgjøres stort sett av prestisjtunge dyre engelskspråklige tidsskrifter. Johansen (som er utdannet antropolog) er bekymret over at forskningen i større grad tvinges inn i tidsskrifter som kun leses av små spesialistgrupper og at engelsk blir det enerådende fagspråket:

– En av de viktigste funksjonene forskere innen samfunnsfag og humaniora har, er å levere ressurser til diskusjonen omkring kultur- og samfunnsspørsmål. Vi beskriver og gir navn til nye fenomener og fôrer kulturdebatten med nytt materiale. Men dette forutsetter at litteraturen er tilgjengelig og lesbar også for andre enn fagfolk. Det er ikke forenlig med et system som setter et skarpt skille mellom vitenskapelige og andre slags publikasjoner, og for eksempel utelukker bøker utgitt på allmennforlag og artikler i de allmennkulturelle tidsskriftene.

Det kanskje største problemet med en slik kvantitativ tilnærming i finanseringen av forskning er at forskning blir utilgjengelig i de mindre rike delene av verden:

– Mange utviklingsforskere kjenner seg forpliktet til også å gjøre forskningen sin tilgjengelig for dem den angår og der den trengs. Det er en praksis som står i fare, under det regimet denne ordningen legger opp til, sier Johansen. Han viser til geografiprofessor Tor Halfdan Aase ved UiB som eksempel. Aase holder på med et større arbeid om utviklingsgeografi i Nepal, som han kunne publisert som en nivå 2-monografi. Da ville den imidlertid blitt for dyr for studenter og forskere i Nepal, og Aase bekrefter overfor På Høyden at han derfor valgte å publisere arbeidet på et forlag i Kathmandu. Men dette er ikke anerkjent etter de nye kriteriene, og resultatet er at Aases innsats ikke blir registrert som forskning.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Hvilken internasjonalisering av norsk forskning?

Mer gratis publisering på nettet! Bibliotekene ønsker forskeropprør

Børs og bibliotek: Det er bonanza i kunnskapsmarkedet

Bo Rothstein: Vetenskap på ovetenskaplig grund: Universitet avvisar forskning när det gäller egen verksamhet (Axess 2/06)

– Underlege tidsskriftreglar (Klassekampen, 8.1.06)