search expand

Maria Amelie pågripelsen: Slipp de papirløse fri! Like rettigheter til alle uansett statsborgerskap!

(sist oppdatert: 24.1.) Glem menneske-rettigheter: Jeg er en illegal, ikke et menneske, skrev Maria Amelie (25) for en uke siden i en kronikk i Aftenposten. Hun hadde rett. For få timer siden ble hun kidnappet av en gjeng politimenn i Lillehammer. 24.1. kl 1345: Nå er hun sendt ut av landet og allerede et blogginnlegg av henne: moskva, dag 1

«Årets nordmann» pågrepet etter å ha holdt foredrag, melder NRK. “Politiets Utlendingsenhet tar sikte på snarlig fengsling og uttransportering.”

– Måten hun ble pågrepet på minner om andre steder vi ikke liker å sammenligne oss med, sa Thomas Hylland Eriksen intervju med Adressavisen:

– Det er veldig sjokkerende, jeg trodde ikke mine egne øyne. Enn at noe slikt kan skje i et land av denne typen, Dette er jo ikke Iran eller Nord-Korea.

Antropologen hadde spist lunsj med Maria Amelie noen timer før hun ble pågrepet av politiet. Han hadde planer om å arrangere en konferanse sammen med henne.

Men kanskje kan pågripelsen være starten på en ny utvikling der menneskerettighetene og rett til migrasjon gjelder alle mennesker, ikke bare de med rett statsborgerskap.

Hadde hun nemlig hatt et EU-pass, ville hun ikke havnet i denne situasjonen. Der er ikke likhet foran loven. Migrasjon blir i økende grad kriminalisert og det bygges murer som aldri før. Resultatet er ifølge antropolog Owen Sichone en ny type apartheid.


En ny type apartheid: Høyteknologisk mur mellom USA og Mexico. Photo: Paul Garland, flickr

Maria Amelie har gitt de papirløse et ansikt. I 13 år har den tidligere sosialantropologistudenten levd i flukt fra myndighetene – åtte av dem fra norske. Hennes historie fortalte hun i boka Ulovlig norsk som kom ut i september og i en reportasje i A-magasinet. 16. desember kåret Ny Tid henne til Årets Nordmann 2010.

Protesten mot pågripelsen og myndighetenes vold har vært overveldende.

“Jeg nekter å tro at det norske folk vil støtte den type behandling som hun nå får”, kommenterte en facebook-venninne. Flere bloggere engasjerer seg og skriver Fy skam! og La Maria bli! og Frigi Maria Amelie! Intet menneske er ulovlig. Også politikere fra forskjellige partier reagerte. Selv folk som er for en ytterligere innstramming av innvandringspolitikken som Nils August Andresen i Minerva kaller dette tiltaket for “både hensiktsløst og ondt” og mener det må gjøres om.

Støttegruppen på Facebook har etter få timer allerede 3000 medlemmer. Flere demonstrasjoner for Maria Amelie, melder VG. Og støttegrupper på Facebook Vokser med flere tusen i timen”, opplyser NRK. Nå (23.1.) er det mer enn 100 000 medlemmer i diverse grupper.

Et stort flertall i det norske folk krever at Maria Amelie skal få bli i Norge. Selv i Frp er det bred støtte til Amelie”, melder VG.


Fra demonstrasjonen i Oslo. Foto: Lorenz Khazaleh

Rektor Dag Hareide ved Nansenskolen sier til NRK at han skammer seg over å være norsk. “Dette er ikke en rettsstat verdig.” Han holdt selv innlegg under kveldens arrangement.

– Mitt innlegg handlet om Nansen, den første i verden som innså at flyktninger også hadde rett til identitet. Han hjalp 450.000 av dem med det med Nansen-passet. Mange av dem var russiske, som Maria Amelie.

– Nansen så at alle var like mye verdt. Det er en tanke som tydeligvis er umulig å få gjennomslag for i Norge, kommenterer Thomas Hylland Eriksen.

I et innlegg på Dagsavisens debattsider skriver antropologen at “pågripelsen av Maria Amelie foran Nansenskolen vil gå inn i historiebøkene som et sinnbilde av et land som har mistet kontakten med sitt verdigrunnlag”. Maria Amelies “brutale pågripelse” er “ingen isolert hendelse, men typisk for denne statens behandling av rettighetsløse mennesker”:

Regimet har selvfølgelig anledning til å håndtere utlendinger som de vil, og papirløse er uansett helt uten rettigheter. De kan når som helst rives ut av sengene sine midt på natten og kjøres, med eller uten blålys og sirener, til flyplassen for å bli tvangssendt ut av landet de har fått en tilknytning til.

Slik ønsker UNE, Knut Storberget og regjeringen at papirløse flyktninger skal behandles, og som utøvende makt er det deres rett å iverksette de nødvendige tiltak. Men da ville det samtidig være en stor fordel om denne staten sluttet å briske seg med menneskerettighetsbegrepet.

Flere, bl.a. Anders Heger og Orrvar Dalby ser pågripelsen som en ytringsfrihetssak. Norge har kvittet seg med en brysom kritisk stemme.

“Det er ikke mange papirløse som vil føle seg trygge nok til å stille opp å si sin mening etter dette”, skriver antropolog og leder i Antirasistisk senter Kari Helene Partapuoli i Aftenposten. “Regjeringen har med dette effektivt kneblet ytringsfriheten til en av de svakeste gruppene i landet vårt. Dette er et demokratisk problem ikke bare for de papirløse, men for hele samfunnet.

Demonstrasjon for Maria Amelie: Anders Hegers appell

Noe som jeg synes er skremmende er NTNUs avgjørelse om å forhindre at papirløse klarer å ta utdanning hos dem.

Maria Amelie har forresten blogget på http://mariamelie.blogspot.com/ helt fram til pågripelsen. Det er også blitt lagt ut åpent brev til Jens Stoltenberg

PS: Hun er bare en av mange som blir mishandlet av myndighetene. Ifølge SSB er det 18000 papirløse flyktninger i Norge. Se også tidligere kommentar Avviste asylsøkere, papirløse og myndighetenes vold og nettsiden til kampanjen Ingen mennesker er ulovlige.

FLERE OPPDATERINGER

Magnus fra antropologibloggen Polytropical drøfter byråkratenes og statsministerens argumenter og spør Er likhet rettferdig?

Sigve Indregard har tatt en titt i Utlendingsloven og avslaget der Utlendingsnemna (UNE) skriver:

Selv om klageren skulle antas å ha en slik særlig tilknytning til riket… taler innvandringsregulerende hensyn med tyngde for at tillatelse ikke bør gis…

Han kommenterer:

Altså: den norske utlendingsloven gir blanke i retten til å få lov til å være i riket dersom det er her du har rotfestet ditt, dersom det finnes “innvandringsregulerende hensyn” som taler for det. Klarere kan det nesten ikke sies: Dine individuelle rettigheter betyr ingenting når det skaper ekstraarbeid for systemet. Gi faen i skjebnene — fokuser på statistikken!

Demonstrasjon for Maria Amelie: Samboer Eivind Trædals appell

SE OGSÅ:

Avviste asylsøkere, papirløse og myndighetenes vold

For en verden uten UDI

Hvem er kriminell: EU eller flyktningene?

Antropolog Shahram Khosravi- Ikke kall dem for illegale

The “illegal” anthropologist: Shahram Khosravi’s Auto-Ethnography of Borders

“Human smugglers fight global apartheid”

Masteroppgave om tvangsreturer: Når politiansatte klamrer seg til den “byråkratiske religionen”

Passtvang avskaffet – fri innvandring til Norge!

Rettferdighet: For globale istedenfor nasjonale perspektiver

(sist oppdatert: 24.1.) Glem menneske-rettigheter: Jeg er en illegal, ikke et menneske, skrev Maria Amelie (25) for en uke siden i en kronikk i Aftenposten. Hun hadde rett. For få timer siden ble hun kidnappet av en gjeng politimenn…

Read more

Schüler + Ethnologen + Künstler = ästhetische Feldforschung

Die taz schreibt von einem interessanten Projekt in Berlin, in dem Schüler selber Feldforscher sein dürfen. Zusammen mit Studierenden der Ethnologie und Künstlern erforschen sie ihr eigenes Umfeld.

Genauer gesagt es geht um sieben Felder, die multimedial verarbeitetet werden: Sammeln und Besitzen, Teilen und Tauschen, Schaffen und Gestalten, Erben und Bewahren, Lieben und Begehren, Glauben und Hoffen, Feiern und Chillen.

Die Ergebnisse werden in Installationen, Fotoserien, Klangcollagen, experimentellen Filmen und Texten präsentiert – vom 13. bis zum 25. 2. im Haus der Kulturen der Welt in Berlin.

Die Künstler, mit denen die Berliner Ethnologiestudierenden zusammengearbeitet haben, kommen übrigens von der Initiative “Ästhetische Feldforschung”.

Fast gleichzeitig findet im Bremer Überseemuseum das Symposion “Ästhetische Feldforschung und forschendes Lernen an Museen” statt.

SIEHE AUCH:

Ethnologie- und Kunststudierende stellen riechende Strassen aus

What anthropologists and artists have in common

“Ethnologie ist eine besondere Art die Welt zu sehen”

Nigel Barley: “Fiction gives better answers than anthropology”

Manga instead of scientific paper: How art enriches anthropology

Die taz schreibt von einem interessanten Projekt in Berlin, in dem Schüler selber Feldforscher sein dürfen. Zusammen mit Studierenden der Ethnologie und Künstlern erforschen sie ihr eigenes Umfeld.

Genauer gesagt es geht um sieben Felder, die multimedial verarbeitetet werden: Sammeln…

Read more

Globalisering skapte samisk

I den nyeste utgaven av om tidsskriftet Bårjås utfordrer
Bruce Morén-Duolljá gamle sannheter om samisk språk, melder avisa Nord Salten.

Samisk er ikke så nært i slekt med finsk som man tidligere trodde. Forfedrene til dagens samer var ikke én homogen gruppe som vandret inn fra Asia med ett felles uralsk språk. Den samiske språkfamilien har en lang og nyansert historie og er spredt over et stort geografisk område, forteller han:

– Egentlig er samenes opprinnelse ulike grupper som kom til den skandinaviske halvøya under forskjellige tidsepoker, fra forskjellige retninger og med forskjellige språk. Derfor har de moderne samiske språkene en mer komplisert historie enn navnet finno-ugrisk antyder. Påvirkningen fra og av andre vest-europeiske språk er langt større enn vi har trodd.

Dessuten har samisk også pavirket andre språk.

>> les hele saken i Nord-Salten

Tidsskriftartikkelen er (selvfølgelig) ikke på nett.

Øystein A. Vangsnes jobber som Bruce Morén-Duolljá ved Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics. På forskning.no skrev han for to år siden om sørsamisk som truet språk, ny forskning og revitalisering.

“Eg trur like fullt det er svært få som er klar over at nokre av dei aller verst stilte språka høyrer heime i våre eigne område”, skriver han.

SE OGSÅ:

Slik endret innvandring samiske ritualer for 2000 år siden

For første gang i Norge: Holdt disputas på samisk

Ny ordbok skaper sørsamisk optimisme

Vil kartlegge det samiske Salten

Religiøse motiver bak fornorskningen av samene

Avkoloniserer Sapmi med joiken

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

I den nyeste utgaven av om tidsskriftet Bårjås utfordrer
Bruce Morén-Duolljá gamle sannheter om samisk språk, melder avisa Nord Salten.

Samisk er ikke så nært i slekt med finsk som man tidligere trodde. Forfedrene til dagens samer var ikke én homogen…

Read more

Book review: No fashion outside the “West”?

“The subject of fashion in non-Western world is largely understudied. The whole research community is to be blamed for viewing fashion too narrowly”, Tereza Kuldova writes in her new book review for antropologi.info. She has read a new book on fashion studies: Fashion in Focus by sociologist Tim Edwards.

——-

Review: Fashion in Focus: Concepts, Practices and Politics by Tim Edwards, New York: Routledge, 2011.

Tereza Kuldova, PhD Fellow, Department of Ethnography, Museum of Cultural History, University of Oslo

Fashion in Focus by Tim Edwards is mainly an overview work, summarizing most of the texts predominantly within the confines of sociology that deal with various aspects of the fashion system.

Nilofer: Pakistani fashion in Dubai. Foto: Mark Kirchner, flickr

The book is not a revelation in any sense and it does not develop the theory of fashion in any major way, though one might find traces of such attempts within the text. Considered as a summary of the most influential theories in fashion studies, it is a very good one. The language of the work is marked by clarity of expression, though there is a tendency towards excessive repetitiveness (though again, this might come handy to students)

However, the book considers almost without exception only western fashion, leaving the emerging non-western fashion centers unnoticed and the ‘East’ thus remains simply an (exploited) producer of fashion, rather than being treated as more and more important consumer. Considering the fact that Louis Vuitton’s sales are higher in Asia than in Europe and US together, this is a severe omission.

This omission is however not the mistake of the author summarizing the existing work, the whole research community is to be blamed for viewing fashion too narrowly, as a modern particularly Western phenomenon, focusing on consumption while neglecting production. With the exception of a handful of anthropologists, the subject of fashion in non-Western world is largely understudied and production and consumption remain separated in most of the studies.

The author is of course not unaware of the situation and to fill the gap he includes a chapter (7) on the production of fashion. There is a nice section that says it all in a few lines, let me quote:

“Fashion, even in its second-hand market versions, is sold according to illusion or the notion that dresses, jackets or shoes are somehow invested with the transformative magic to make us more than what we are, that clothes may somehow make up for what we lack or more simply help us to fulfill our fantasies. Fashion’s production is a grim reminder that they are no such thing, that they are just material assembled and sold, often at a rip-off cost to our pockets and at the expense or the exploitation of someone else” (121).

However, one might want to add, even though clothes and other fashion objects are in principle just assembled materials, their power over the minds of the self-fashioning individuals and the magic has real effects. Thomas’ theorem works here perfectly, ‘if people define situations as real, they are real in their consequences’.

Though as a person involved in the research on production and consumption of fashion in India I was looking forward to this chapter in particular, I was disappointed to a degree. The author hardly goes beyond stating the “popular”, i.e. ‘fashion production is exploitation’. Yet, as my own fieldwork can tell, it might be both, exploitation and empowerment. The omnipresent idea of a dreadful sweatshop is without doubt true to reality in some cases; however the incredible variety of destinies within fashion production can hardly be reduced to it.

A balanced and empirically grounded view is what is needed here. Only an in-depth qualitative research seems to be able to reveal the actual processes and meanings of and within the incredible complex rollercoaster of fashion industry. It appears as if too much of the theorizing done in the book is from the table, based on one’s perceptions, local bias, and readings of other scholars equally speculating from the warmth of their office chairs.

Edwards however makes up for certain omissions by paying attention to other rather neglected topics within the fashion studies, and that is men’s wear, children wear and recently also the topic of media, celebrities, designers and desire. In the third chapter he turns his attention towards the case of western suit, discussing topics of gender and masculinity in relation to the evolution of suit as a nexus of the consumption of men’s fashion in the West. There is a nice point in the chapter that Edwards makes about the oscillation of men’s dress throughout centuries from extravagant and lavish to simple and modest and back, he calls it “playboy” vs. “puritan” tendencies (45). These concepts might have broader application, not only being useful in conceptualizing the recent rise of the ‘metrosexual’ man, but also in conceptualizing fashion in other non-Western contexts.

In the fifth chapter he then turns towards the children fashion. This chapter being based on the actual original research by the author is definitely one of the more interesting. It draws on interview material with retailers, designers and consumers of children fashion in UK. It touches on the topics of branding of child wear, increasing fashion consciousness of children and the relationships between parents and children as consumers, as well as the tendency of parents to turn the child into a “mini me”.


Children fashion show in Singapore. Photo: Choo Yut Shing, flickr

Edwards concludes that in respect to children fashion in the UK market “the overwhelming key variables were age and gender and not class, geography or ethnicity” (100), which is hardly surprising. However what is possibly new (though the question remains to which degree) is “the rise of a more adult sense of fashion consciousness in the children’s clothing market, whether in terms of the wishes of some parents to dress their children more fashionably or in terms of wider trends of ‘mini-me’” (100).

The last chapter is then devoted to a trendy and until recently also neglected topic of desire, designers, branding and celebrities. He presents a good introduction into this topic, but it also becomes obvious that it is an area which needs more thorough investigation. Let me give you a tasting of this chapter in a quote that at the same time in a way makes obvious why fashion needs to taken seriously as a research object. It is “the combining of the desire for a designer label – whether sexual or more diffuse – for another person that turns contemporary fashion not only into a process of desiring objects but one of desiring subjects. More problematically still it also becomes a process of desiring subjectivity per se. Not only is the fashion consumer a desiring subject who desires both objects and other subjects but a desirer of alternative forms of subjectivity” (158).

Further the book includes summaries of both classical, modern and postmodern fashion theory, as well as a discussion on fashion, feminism and fetishism and ideas on the politics of dressing and self-expression. It is apparent by now that the book will make a good resource for students of fashion in various disciplines and it might thus stimulate further development of fashion theory, not less because it points towards the blind spots in the theory and towards areas that need to be investigated with greater sensitivity.

—-

See more reviews by Tereza Kuldova, among others Religious globalization = Engaged cosmopolitanism?, The deep footprints of colonial Bombay and Hindi Film Songs and the Barriers between Ethnomusicology and Anthropology or Colonialism, racism and visual anthropology in Japan: Photography, Anthropology and History and my look at her master’s thesis about the Chikan embroidery industry in India That’s why there is peace

"The subject of fashion in non-Western world is largely understudied. The whole research community is to be blamed for viewing fashion too narrowly", Tereza Kuldova writes in her new book review for antropologi.info. She has read a new book on…

Read more

Doktoravhandling tetter hull i Bygde-Norge

Altfor få antropologer interesserer seg for livet i Bygde-Norge. Anne-Katrine Brun Norbye er en av dem. I tre år har hun vært på feltarbeid på stølene i Hemsedal og dokumentert livet der. Like før jul forsvarte hun doktoravhandlingen sin “En fornemmelse av støl”.

På 300 sider skriver antropologen om alt fra navn på husdyr til slektskap, selvrealisering og kvinnefellesskap, om lyden av stillhet, stølturisme, fortellinger om det underjordiske Haugafolket, magi, ritualer og innovasjon. Ja, hun har skrevet en riktig tradisjonell etnografi om norske forhold.

Jeg må si det var klart en av de beste avhandlingene jeg har lest i det siste. Den er velskrevet med nesten uten jargon. Hun setter også funnene sine i en større sammenheng. Livet på stølene kan lære oss noe nytt om tilhørighet og integrering, livskvalitet og globalisering.

Forskeren fra Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo (SAI) viser blant annet hvor viktig følelser og sanseinntrykk er for å skape tilhørighet til et sted – aspekter som forskningen om tilhørighet hittil har viet lite oppmerksomhet.

Avhandlingen er dessverre ikke tilgjengelig på nett, men jeg har skrevet en sak om den på SAIs hjemmeside og oppsummerte en artikkel av henne om magi, trolldom og Haugafolket i Hallingdal.

SE OGSÅ:

Hvor er antropologene når Bygde-Norge går på jakt?

Hva skjer med bygdekulturen?

Integrering: “Snakk mer om norsk kultur!”

Ordinær i Oslo eller stjerne i Finnmark? Doktoravhandling om innflyttere

Masteroppgave om bedehuskultur i endring

Les bygdebøker!

Altfor få antropologer interesserer seg for livet i Bygde-Norge. Anne-Katrine Brun Norbye er en av dem. I tre år har hun vært på feltarbeid på stølene i Hemsedal og dokumentert livet der. Like før jul forsvarte hun doktoravhandlingen…

Read more