search expand

Gammeldags antropologi ved Universitetet i Oslo?

Ikke verst. Klassekampen skriver om interne forhold på sosialantropologisk institutt på Blindern. Thomas Hylland Eriksens utmerkete innføringsbok “Små steder store spørsmål er blitt tatt ut av pensum og erstattet med Roger M. Keesings bok «Cultural Anthropology».

Begrunnelsene som gis er oppsiktsvekkende. Er sosialantropologi-faget på vei til å gå tilbake til en tvilsom fortid med vekt på “det eksotiske ikke-europeiske andre”?

Signe Howell, ansvarlig for endringene, sier:

“Hylland Eriksen har skrevet en utmerket grunnbok, som fremdeles anbefales. Men Keesings bok passer bedre i Kvalitetsreformens korte moduler. Vi ønsker å gi ferske studenter en forståelse av at sosialantropologi i første rekke befatter seg med studiet av ikke-europeiske samfunn og kulturer.”

Howell’s påstand er ikke riktig og Thomas Hylland Eriksen forklarer:

“Noen mener vi bør gå mer inn i eget samfunn, andre mener vi må gå mer inn utenfor Europa. Her er det et skille, selv om mange nekter for det. Det er en masse ikke-europeiske samfunn i min bok – men jeg har et rykte på meg for å befatte meg med moderne samfunn, mer enn klassisk antropologi.”

>> les hele saken i Klassekampen

SE OGSÅ:

Hva er sosialantropologi? (Thomas Hylland Eriksens første kapittel i Små Steder Store Spørsmål)

Anthropology in Norway. A Brief Introduction (av Finn Sivert Nielsen)

Ikke verst. Klassekampen skriver om interne forhold på sosialantropologisk institutt på Blindern. Thomas Hylland Eriksens utmerkete innføringsbok "Små steder store spørsmål er blitt tatt ut av pensum og erstattet med Roger M. Keesings bok «Cultural Anthropology».

Begrunnelsene som gis er…

Read more

Hylland Eriksen som opera-skuespiller: Er perfomanceformen framtidens arena för de intellektuella?

Dagens Nyheter skriver om en skurril operaperformance der den persiske perkusjonisten Mansoor Hosseini sammen med Thomas Hylland Eriksen opptrer “i en rent sanslös matlagningsscen” og driver med “kulturmixningsromantiken”. Vi får også vite at Hylland Eriksen spiller klarinett “innan han blir föremål för en hearing där han får svara på vad som är Europa, vad han anser om globalisering och vad han tycker om svensk mat”. Journalisten spør: “Kanske är perfomanceformen framtidens arena för de intellektuella?” >> les hele teksten i Dagens Nyheter

SE OGSÅ omtalen i Göteborgs-Posten: Mosaik av öst och väst (22.8.05) og Ett klingande bevis på hur lika vi är i världen

UPPDATERING: Nå leser vi at Harald Eia oppfordrer akademikere til å bli komikere. NRK har spurt Hylland Eriksen hva han mener om det. “Han tror at akademikere ikke tørr å være morsomme. Og når de er det, så er det ingen som forstår dem.” >> les mer / se også omtale i Universitas som har vært først ute med saken

Dagens Nyheter skriver om en skurril operaperformance der den persiske perkusjonisten Mansoor Hosseini sammen med Thomas Hylland Eriksen opptrer "i en rent sanslös matlagningsscen" og driver med "kulturmixningsromantiken". Vi får også vite at Hylland Eriksen spiller klarinett "innan han…

Read more

Ny utgave av Axess: Den seiglivande nationen

Globalisering, transnasjonalisme og flytende identiteter er moteord innen samfunnsvitenskapen. Den nye utgaven av tidsskriftet Axess ser nærmere på “den seiglivande nationen”: Hvorfor er nasjonen fortsatt så viktig for en del mennesker? Et svar kunne jo være oppdragelsen, den daglige konstruksjonen av nasjonen i aviser og ikke minst tregheten i systemet (“cultural lag”) osv. Hva mener skribentene?

“En förkrossande majoritet av världens invånare är fast förankrade i sina lokalt avgränsade existenser och kommer så att förbli. (…) Vetskapen om att höra hemma någonstans ger en självklar trygghet”, mener etnolog Karl-Olov Arnstberg. “Etnisk och nationell tillhörighet uppfattas som något beständigt och ”äkta” i en alltmer föränderlig och relativiserad värld”. Men det utelukker ikke at det som oppfattes som “eget” og “typisk for nasjonen” ikke forandres:

De symboler vi hyllar behöver inte alls vara svenska för att fungera stärkande på den svenska identiteten. Sport på elitnivå är ett bra exempel. Ishockey är ingen svensk uppfinning eller särskilt förknippat med Sverige, lika lite som slalom och tennis. De som tävlar för Sverige är inte alltid födda och uppvuxna i Sverige. Ändå fungerar sportens idoler i nationellt avseende såväl integrerande som stärkande. (…) Globalisering och lokalisering är inte motställda begrepp, utan länkas samman och formar på så sätt framtiden.

>> les hele teksten: “Det typiskt svenska behöver inte vara svenskt”

Flere tekster i Axess:

Anthony D. Smith: Nationella identiteter består eftersom de förändras

Lisa Irenius: Socialpatriotism växer sig stark i det gränslösa Europa

Globalisering, transnasjonalisme og flytende identiteter er moteord innen samfunnsvitenskapen. Den nye utgaven av tidsskriftet Axess ser nærmere på "den seiglivande nationen": Hvorfor er nasjonen fortsatt så viktig for en del mennesker? Et svar kunne jo være oppdragelsen, den daglige…

Read more

Styrer kulturen blikket? Antropologer kritiserer ny undersøkelse

Forskning.no skriver om en undersøkelse som hevder at amerikanere og asiater oppfatter bilder (og verden) på en annen måte:

“Amerikanere konsentrerer seg stort sett om tingene eller personene som er hovedfokus i bildet, mens kinesere er opptatt av bakgrunnen og sammenhengen mellom tingene i fokus og miljøet de finnes i:
– Harmoni er en sentral del av den østasiatiske filosofien, og dermed følger fokus på hvordan ting relaterer seg til helheten. I Vesten, derimot, dreier livet seg om å nå mål, sier Richard E. Nisbett til New Scientist.”

Denne saken er allerede blitt diskutert på antropologi-siden Savage Minds. Flere antropologer mener at det ikke går an å generalisere på den måten. Kerim Friedman utelukker ikke at metodiske feil og spåråkproblemer har bidratt til resultatet (som det har vært tilfelle i tidligere undersøkelser).

Kerim Friedman:

There is a big difference between how we see pictures and how we see the world. I am ready to accept that there are cultural differences that affect how we “read” a picture, but I’m not sure that these translate into differences in how we see the world – or even what that might mean. (…)
When Japanese and American’s are asked to look at underwater scenes and Japanese spend more time describing the background, it may not be because of “differences in perception go back at least 2,000 years,” it may just be something simple – like the fact that Americans eat a lot less seafood and aren’t used to seeing pictures of fish. It may also be that differences which have been observed in eye movement when reading Chinese and English may account for different habits of visually scanning a printed page – whether text or image; but these differences might not necessarily reflect how we visually scan the real world around us.

>> les hele debatten på Savage Minds

Språkviter Michael Turton kritiserer også undersøkelsen:

It also encompasses stereotypes in that it uses Chinese to stand for all Asians, and constructs an idealized and non-existent exotic Other of Asia, where social relations are complicated and harmony rules, against the individualism of the US. It is high time these ethnocentric categories that orientalize everyone — Asian, American, Chinese, European-American — were dumped and researchers refrained from cheap, shallow cultural analysis.

>> les hele teksten

PS: forskning.no har fulgt opp saken Diskusjoner rundt blikk og kultur

Forskning.no skriver om en undersøkelse som hevder at amerikanere og asiater oppfatter bilder (og verden) på en annen måte:

"Amerikanere konsentrerer seg stort sett om tingene eller personene som er hovedfokus i bildet, mens kinesere er opptatt av bakgrunnen og sammenhengen…

Read more

Ny hovedoppgave: Hva skaper samhold på en flerkulturell arbeidsplass?

Geir Golden Sæther har vært på feltarbeid på et oljeraffineri i Venezuela for å studere tverrkulturelt samarbeid under vanskelige sosiale forhold. Studiet er sentrert rundt et av antropologiens kjerneområder: Hva skaper og opprettholder bindinger mellom mennesker?

Hovedoppgaven belyser aktuelle politiske spørsmål og er en kritikk av neoliberalismen og “rovdyrkapitalismen”:

En tryggere hverdag i betydningen økt tilgang til helsetilbud, muligheter for utdanning og arbeid vil kunne føre til at staten styrkes ved at innbyggerne får opparbeidet tillit – ”Spillet om tillit” på samfunnsnivå – til at det lønner seg (”gulrot”) å være lovlydig og arbeidsom; ”

Dette gangner bedriften og samfunnet som helhet, skriver han:

Dette studiet har dermed sannsynliggjort at politikk som øker sosial trygghet, i motsetning til politikk som baseres på tradisjonelle økonomiskliberalistiske modeller, også kan påvirke lønnsomheten til kapitalistiske bedrifter ved at de kan bruke mindre penger på de ofte skjulte kostnadene koblet til styrkingen av bindingene i organisasjonskrystallen.

Han viser også at det fins “en økonomisk gevinst i å bruke antropologi som organisasjonsverktøy”:

Redselen i det kapitalistiske vesten for å studere uformelle prosesser (mikromotivasjon) blir litt merkelig når studier som dette sannsynliggjør at det er mye penger å tjene på å forstå bedre hvordan slike prosesser fungerer parallelt med det formelle. Ikke før man har oppnådd en bedre forståelse av uformelle prosessers egendynamikk, kan man iverksette gode tiltak for å redusere kostnadene forbundet med dem – og antropologisk deltagende og kvalitative metode har vist seg som den overtrufne for studier av det uformelle.

>> last ned hele oppgaven

SE OGSÅ:

Det tar lång tid att bygga upp ett samhälle där människor litar på varandra. – Anmeldelse av Bo Rothsteins bok “Sociala fällor och tillitens problem” (Dagens Nyheter, 25.4.03)

Årskonferansen i NAF: Politisert norsk antropologi?

Geir Golden Sæther har vært på feltarbeid på et oljeraffineri i Venezuela for å studere tverrkulturelt samarbeid under vanskelige sosiale forhold. Studiet er sentrert rundt et av antropologiens kjerneområder: Hva skaper og opprettholder bindinger mellom mennesker?

Hovedoppgaven belyser aktuelle politiske…

Read more