search expand

“Noen her som er blitt voldtatt?” Antropolog kritiserer tvilsomt undervisningsopplegg

Har dere alkoholikere i familien? Er noen av dere blitt voldtatt? Slike spørsmål måtte elevene i en svensk skoleklasse svare på – foran hele klassen, melder Sveriges Radios program Kaliber. Opplegget er del av emnet “livskunskap”.

Meningen er å lære elevene opp i såkalt sosial og emosjonell kompetanse. Læreren snakker med elevene om følelser. Alle sitter i en ring. Gruppeterapi på skolen. Hvorfor? For å forebygge mobbing. For å bidra til likestilling. For å fremme positiv tenkning. Flere og flere skoler har livskunnskap “på schemat” etter at regjeringen i 1994 innførte et “värdegrundsuppdrag”: Skolene skal formidle det svenske samfunns grunnleggende verdier.

Men nå etter flere medieoppslag er det blitt kjent at det foregår en del tvilsomme ting i livskunnskapens navn. At metodene som brukes ikke er vitenskaplig fundert. At undervisningen kan være direkte skadelig og i verste fall føre til selvmord. Markedet for trening i sosial og emosjonell kompetanse vokser. Rektorer kjøper inn tjenester fra diverse konsulenter.

Sveriges Radio har blant annet snakket med antropologen Åsa Bartholdsson som har vært på feltarbeid i diverse skoler og fulgt med på livskunnskap-timene. Å diskutere dypt personlige spørsmål offentlig i en skoleklasse krenker elevenes integritet, sier hun. Det gjør heller ikke saken bedre at elever som ikke er villige til å være med på dette, blir mistenkeliggjort av skolen.

>> les hele reportasjen hos Sveriges Radio

Sjekk også kommenataren Livskunskap till vilket pris som helst? av religionsviter Louise Callenberg som har også mange nyttige linker og innlegget Livskunskapen och forskningskommersialiseringen på VA-bloggen (Vetenskap & Allmänhet)

For mer info om Åsa Bartholdssons doktoravhandling, se tidligere omtale Doktoravhandling: “Å skape den normale eleven”.

Har dere alkoholikere i familien? Er noen av dere blitt voldtatt? Slike spørsmål måtte elevene i en svensk skoleklasse svare på - foran hele klassen, melder Sveriges Radios program Kaliber. Opplegget er del av emnet "livskunskap".

Meningen er…

Read more

Når vestlig kunsthistorie møter samisk kunst

“For de fleste europeere må den afrikanske kunsten være primitiv for at den skal være afrikansk kunst, med andre ord noe som tilhører antropologi”, ble det sagt på en paneldebatt under årets Afrikan History Week i Oslo, skriver Nasibu Mwanukuzi i Samora magasin.

Hva er kunst? Det er den euro-amerikanske målestokken som alt skal måles etter, viser Bjørn Vassness ved hjelp av flere eksempler på kunstnettstedet Gjerdu (pdf).

Slike spørsmål tas opp i den første doktoravhandling om samisk samtidskunst, melder Sagat: Hva skjer når tradisjonell, vestlig kunsthistorie møter samisk kunst? Kunsthistoriker Hanna Horsberg Hansen fra Universitetet i Tromsø vil forsvare avhandlingen sin om tre uker.

Hun er medlem i prosjektet samisk kunst som blant annet tar sikte på “å bryte ned tilvante forestillinger om hva kunst og kunstvitenskap er”.

Horsberg har også bidratt med en tekst i Gjerdu, nemlig Fra stereotypi til parabol – en fortelling om samisk samtidskunst (pdf)

SE OGSÅ:

Indigenous Arts? Non-Western? Primitive? The Paris Museum Controversy

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

Antropologi og kunst (3): “Legg til side de akademiske filtrene!”

Contemporary art from Africa is branching out in radical ways

Ricksha art as political indicator in Bangladesh

"For de fleste europeere må den afrikanske kunsten være primitiv for at den skal være afrikansk kunst, med andre ord noe som tilhører antropologi", ble det sagt på en paneldebatt under årets Afrikan History Week i Oslo, skriver Nasibu…

Read more

Tromsø-forskning blir fritt tilgjengelig for hele verden

Alle artikler og avhandlinger skal legges ut på nett. Gratis. For alle nettbrukere i hele verden. Dette vedtok Universitetet i Tromsø nylig.

Vanligvis blir vi møtt med innloggingsbokser og oppfordringer til å betale 30 USD og mer for å lese vitenskaplige artikler. Dette skal det nå være slutt med. I hvert fall når det gjelder publikasjoner fra Universitetet i Tromsø.

For – som det påpekes i vedtaket – “fri tilgang til vitenskapelige resultater er en viktig forutsetning for et velfungerende demokrati, for fri meningsutveksling og for at vitenskapen skal kunne være et godt verktøy for utvikling av samfunns- og næringsliv.”

Alle vitenskapelige publikasjoner fra universitetet skal gjøres tilgjengelig enten i Open Access-tidsskrifter eller i åpne vitenarkiv som UiTs arkiv Munin.

Fri tilgang til kunnskap har vært tema her på antropologi.info mange ganger før. For noen dager siden har jeg laget en oversikt over antropologi-arkiver. Sjekk også oversikten over open access tidsskrifter.

SE OGSÅ:

Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

Hvorfor overlater forskere nettet til anti-akademiske krefter?

Springer Open Choice: Antropologi litt mer tilgjengelig?

Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

Alle artikler og avhandlinger skal legges ut på nett. Gratis. For alle nettbrukere i hele verden. Dette vedtok Universitetet i Tromsø nylig.

Vanligvis blir vi møtt med innloggingsbokser og oppfordringer til å betale 30 USD og mer for å…

Read more

New overview: Discover hidden treasures in open anthropology repositories

Inspired by the relaunch of the anthropology repository Mana’o, I have finally finished a first overview over anthropology repositories and archives here http://www.antropologi.info/links/Main/Archives

The overview is far from complete and if you know of some more I should know, leave a comment or sent an email. Not all the repositories are user-friendly and it wasn’t always easy to find anthropology theses and papers, especially in the U.S.

In these archives we’ll find texts like Urban transformation and social change in a Libyan city: an anthropological study of Tripoli by Omar Emhamed Elbendak (NUI Maynooth, Ireland), Reclaiming the past. The search for the kidnapped children of Argentina’s disappeared by Ariel Gandsman (McGill, Canada), The ‘problem’ of ethics in contemporary anthropological research by John Campbell (SOAS, UK) , Inevitable change: an ethnographic analysis of transformation in formerly Afrikaans primary schools by Ingrid E. Marais (University of Johannesburg), Xhosa male circumcision at the crossroads by Ayanda Nqeketo (University of Western Cape), Being in the World (of Warcraft): Raiding, Realism, and Knowledge Production in a Massively Multiplayer Online Game by Alex Golub (mana’o), Everyday life resistance in a post-colonial global city. A study of two illegal hawker agglomerations in Hong Kong by Chi Yuen Leung (Hongkong University) or Depression, the internet and ethnography by Michael Andrew Hawkey (Massay University, Australia), Pastoralists in Violent Defiance of the State. The case of the Karimojong in Northeastern Uganda by Eria Olowo Onyango (University of Bergen, Norway) or a large collection of free books from Amsterdam University Press, the newest one Identity Processes and Dynamics in Multi-Ethnic Europe.

Have a look yourself!

>> overview over anthropology repositories and archives

Inspired by the relaunch of the anthropology repository Mana'o, I have finally finished a first overview over anthropology repositories and archives here http://www.antropologi.info/links/Main/Archives

The overview is far from complete and if you know of some more I should know, leave…

Read more

“Man venner seg til bombene”

Jobbe i Sudan, Somalia eller Afghanistan? For farlig? Virkelig?

– Noen ganger kan vi høre bomber gå av, men du venner deg til det, sier Elisabet Eikås til Universitas. Hun er utdannet antropolog, skrev hovedoppgave om Afghanistan og jobber nå for Afghanistankomiteen (AiN) i Kabul. Da Universitas ringer er hun nettopp tilbake fra den avsidesliggende Badakhshan-regionen.

Hun forteller:

– Det har ikke vært et punkt hvor jeg har følt meg direkte utsatt ennå, men det er tross alt krig her. Så når det smeller løper alle opp til taket hvor vi kan se røyken stige, for å se om vi kjenner noen i området. Som oftest går det bra – du må bare venne deg til det.

Som mange andre kan hun ikke tenke seg å gjøre noe annet:

– Jeg skrev hovedoppgaven min om Afghanistan, og gjorde feltarbeidet her nede i 2003 og 2004. Siden det har jeg reist ned en gang i året, og jobbet mye med Afghanere i Norge. Når AiN utlyste en fulltidsstilling i fjor grep jeg muligheten. Dette landet har gitt meg utrolig mye. Det er kanskje derfor jeg er her, for å gi noe tilbake.

– Jeg tror jeg tenker som mange andre i lignende situasjon. Det blir rart å forholde seg til hverdagslivet hjemme. Jeg blir veldig rastløs når jeg kommer hjem, og vil som regel tilbake hit ganske fort. Og når jeg igjen kommer ned og setter meg i hagen, og hører bønneropene resonere utover hustakene – da kjenner jeg hvor viktig dette er, og hvor mye det gir meg her og nå.

Universitas har snakket med flere andre om “drømmen om å reise ut i felten”

SE OGSÅ:

Hvordan er det å bo og forske i Bangladesh?

Månedens antropolog Jørn C.Øwre: Farvel til næringslivet, hei til humanitært arbeid

Antropolog Ingvild Solvang jobber med flyktninger i Indonesia: “Føles bra å anvende antropologien i konfliktsituasjoner”

Jobbe i Sudan, Somalia eller Afghanistan? For farlig? Virkelig?

– Noen ganger kan vi høre bomber gå av, men du venner deg til det, sier Elisabet Eikås til Universitas. Hun er utdannet antropolog, skrev hovedoppgave om Afghanistan og…

Read more