search expand

Baskisk antropolog: “Muslimske børn bør tvinges til at spise svinekød”

De som tror at alle antropologer er blide og snille, bør ta en titt på den spanske innvandringsdebatten. I Berlingske Tidende leser vi om diverse tvilsomme praksiser i prosessen for å gi amnesty til innvandrere fra Marokko:

“En af forudsætningerne for at få papirer er, at man kan bevise ophold i landet inden 1. juli sidste år. Og det har vist sig svært for mange immigranter, der ellers har fast arbejde. Nu kan man, noget paradoksalt, godtgøre sit ophold med en udvisningsordre, mens et eksamensbevis fra spanskundervisning ikke kan bruges. Resultatet er vild forvirring.

IKKE OVERRASKENDE er processen blevet kritiseret både fra højre og venstre. Bl.a. har antropologen Mikel Azurmendi i avisen ABC benyttet lejligheden til at foreslå, at immigranter skal kunne skibes frem og tilbage over Gibraltarstrædet alt efter arbejdsmarkedets behov.

Azurmendi, der har skrevet flere bøger om immigrationen i sydspanske Almería, er desuden kendt for at mene, at muslimske børn i integrationens navn bør tvinges til at spise svinekød i skolernes madordning. Tanker, der ikke vækker den store genklang i vore dage, men som knytter an til strammerfløjen i Spaniens lange og ofte problematiske naboforhold til Islam.” >> les mer

SE OGSÅ:
Det eksisterer en (heller blid og snill) tekst på engelsk av Azurmendi “Is multiculturalism helping or hindering integration in Spain?” (5 sider, pdf) (linken oppdatert)

De som tror at alle antropologer er blide og snille, bør ta en titt på den spanske innvandringsdebatten. I Berlingske Tidende leser vi om diverse tvilsomme praksiser i prosessen for å gi amnesty til innvandrere fra Marokko:

"En af forudsætningerne for…

Read more

Kvensk anerkjennes som eget språk

Kultur- og kirkedepartement (Pressemelding)

Regjeringen har vedtatt å anerkjenne kvensk som eget språk. – Utgangspunktet for anerkjennelsen er regjeringens politikk overfor nasjonale minoriteter og internasjonale konvensjoner på området, sier statsråd Svarstad Haugland. Kvenene er en etnisk gruppe med tilhørighet i Nord-Norge. Befolkningsgruppen har siden 1998 vært anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge. Kvensk språk brukes av 2000-8000 personer, avhengig av hvilke kriterier som legges til grunn for beregningen. (kilde)

SE OGSÅ:
Kvenene – et upåaktet folk i Norge
Første kvenske roman

Kultur- og kirkedepartement (Pressemelding)

Regjeringen har vedtatt å anerkjenne kvensk som eget språk. - Utgangspunktet for anerkjennelsen er regjeringens politikk overfor nasjonale minoriteter og internasjonale konvensjoner på området, sier statsråd Svarstad Haugland. Kvenene er en etnisk gruppe med tilhørighet i Nord-Norge.…

Read more

“Punk-Gesetz eine Schande” – Kulturwissenschaftler studierten Grazer Punk-Szene

In Graz haben manche Leute Probleme mit den Punks. Der Journalist der “Presse” schreibt hilflos drauflos, verwechselt Kommentar und Nachricht und schreibt, es drehe sich um “Das auffällige, störende und zum Teil anstößige Verhalten der Randgruppe”. Der Grazer Bürgermeister Siegfried Nagl (VP), lesen wir, ließ mit Büschen den Brunnen “umzäunen”, um den Punks ihren Aufenthaltsraum zu vereiteln. Nun wurde sogar ein Gesetz erlassen, das die Punks vertreiben soll.

Da kommt vermutlich der Bericht von Elisabeth Katschnig-Fasch, Leiterin des Instituts für Kulturanthropologie und Volkskunde an der Grazer Universität, zu spaet? Katschnig-Fasch wurde mit dem Erstellen der Studie “Bürgerschreck Punk” betraut. Ziel der Studie war es, die strukturellen Bedingungen aufzudecken, die hinter dem Weg ins Abseits stehen. Sie sagt: “Das Punk-Gesetz ist eine Schande”. >> zum Text in der Presse

SIEHE AUCH

Ich hab auf die Schnell nichts Naeheres zu der Studie gefunden. Es gibt jedoch ein paar Texte zu einem frueheren Forschungsprojekt von Elisabeth Katschnig-Fasch:

Versprechen, die sich nicht erfüllen: Leiden an der Gesellschaft

Unizeit, Uni Graz

Eine transdisziplinäre Forschungsarbeit unter der Leitung von Elisabeth Katschnig-Fasch vom Institut für Volkskunde und Kulturanthropologie der Universität Graz erregt Aufmerksamkeit: “Das ganz alltägliche Elend” dokumentiert gesellschaftliches Leiden als Folge des Neoliberalismus und der Machtstrukturen der globalisierenden Wirtschaft. >> weiter

Völlig schwerelos

Österreichische HochschülerInnenschaft – ÖH

Unter dem Titel „Das Elend der Welt“ veröffentlichte 1993 ein französisches Team rund um Pierre Bourdieu „Zeugnisse und Diagnosen alltäglichen Leidens an der Gesellschaft“. Eine Forschungsgruppe untersuchte nun Graz und fand eine vergleichbare Situation auch hierzulande. >> weiter

In Graz haben manche Leute Probleme mit den Punks. Der Journalist der "Presse" schreibt hilflos drauflos, verwechselt Kommentar und Nachricht und schreibt, es drehe sich um "Das auffällige, störende und zum Teil anstößige Verhalten der Randgruppe". Der Grazer Bürgermeister Siegfried…

Read more

Første doktoravhandling rett på nett

På Høyden, UiB

Frå 1. mai legg Universitetsbiblioteket ned si bytteverksemd for doktorgradsavhandlingar. Samstundes vil kandidatane bli oppmoda om å gjere avhandlinga si offentleg tilgjengeleg i UiB sitt elektroniske institusjonsarkiv, Bergen Open Research Archive (BORA), før disputas.

– UiB har som prinsipp at det vi produserer av vitskaplege publikasjonar skal vere allment tilgjengeleg, og eg vonar vi greier å skape ein kultur for at dette er viktig, seier prorektor Rune Nilsen, som har ivra sterkt for arbeidet med open tilgang til forskingsresultat. – Talet på siteringar aukar nokså kraftig når publikasjonane er tilgjengelege i institusjonsarkiv. BORA er kopla direkte mot søkemotorar som Google, og det gjer det til eit kraftig verktøy. >> les mer

SE OGSÅ:

BORA klar til bruk, vitskaplege artiklar frå UiB tilgjengelege for alle

Dissertation in Anthropology put online before it will be published as a book

Spesial om Open Access Anthropology

På Høyden, UiB

Frå 1. mai legg Universitetsbiblioteket ned si bytteverksemd for doktorgradsavhandlingar. Samstundes vil kandidatane bli oppmoda om å gjere avhandlinga si offentleg tilgjengeleg i UiB sitt elektroniske institusjonsarkiv, Bergen Open Research Archive (BORA), før disputas.

– UiB har som prinsipp…

Read more

Rituell festing: Europas drikkekultur blir stadig mer nordisk

Gjengangeren

Det er vår og tid for fest. Overalt snakkes det om “utepils”, som om det skulle vært en egen øvelse. Snart tennes tusen engangsgriller og russen har startet sin intense og rituelle markering av at årene som kanskje skal gi dem generell studiekompetanse, snart er over.

– I Akademiske opptaksritualer i middelalderen ved universiteter i Danmark og Tyskland, ble nye studenter utkledd som dyr med horn i panna. Som en del av akten fikk novisen vin i håret og salt på tunga, forteller sosialantropolog Allen Sande. – Russefeiringen er en innovasjon der man knytter assosiasjoner mellom det gamle ritualet og den folkelige praksisen med rus, forteller Sande.

Sammen med Franca Beccaria har Allan Sande foretatt en sammenlikende studie av unge menneskers drikkevaner i Norge og Italia. – Det som kjennetegner den nordiske drikkekulturen, fra for eksempel den latinske, er at man skal vise det utenpå kroppen at man drikker og er full. Nyere forskning viser imidlertid at den nordiske festkulturen og helgafylla sprer seg til hele kontinentet. >> les mer

SE OGSÅ:

Russefeiringen – ritual eller rølp?

Allan Sande: Drikkekultur, og sosial endring. Et sosialantropologisk perspektiv på drikkekultur og religion (link oppdatert)

Gjengangeren

Det er vår og tid for fest. Overalt snakkes det om "utepils", som om det skulle vært en egen øvelse. Snart tennes tusen engangsgriller og russen har startet sin intense og rituelle markering av at årene som kanskje skal gi…

Read more