search expand

Frauen auf dem Land: 150 Jahre Multitasking

Eineinhalb Jahre hat Ethnologin Annegret Braun Geschichte und Leben von Frauen auf dem Land studiert und Bäuerinnen zu ihrem Alltag auf Hof und Feld befragt. Ihr Buch “Frauen auf dem Land” wird im Standard wärmstens emphohlen. Sie wurde auch auf SWR4 interviewt

“Das Leben von Frauen auf dem Land war und ist vielschichtig, spannend, weit weg vom Klischee”, schreibt der Reutlinger Generalanzeiger über das Buch. Das Leben auf dem Land zwischen Melkschemel, Feldarbeit und Hühnerstall bot überraschende berufliche Perspektiven.

Annegret Braun ist übrigens selbst auf einem Bauernhof aufgewachsen.

Wie ein Blick in das Buch verrät, haben wir es hier nicht mit einer traditionellen Monografie zu tun!

SIEHE AUCH:

Vergessene Vielfalt: Ethnologin studiert 70jährige Bäuerinnen in Bayern

“Globalisierung macht Hirtenkultur cool”

Widerlegen den Mythos vom “Zerfall der Grossfamilie”

Eineinhalb Jahre hat Ethnologin Annegret Braun Geschichte und Leben von Frauen auf dem Land studiert und Bäuerinnen zu ihrem Alltag auf Hof und Feld befragt. Ihr Buch "Frauen auf dem Land" wird im Standard wärmstens emphohlen. Sie wurde auch auf…

Read more

Die Ethnologie der sprechenden Kühlschränke

Kühlschränke, die ihren Besitzern mitteilen, dass die Milch zur Neige geht? Jogginghosen, die Notrufnummern anwählen? Nicht alles was technisch möglich ist, setzt sich durch. Daher stellen Technologiefirmen verstärkt Ethnologen ein, schreibt Ethnologe Hans Peter Hahn in der NZZ.

Soche “intelligenten Dinge” sollen Web 3.0 ausmachen – der Nachfolger des sozialen Web 2.0.

Doch dieser sprechende Kühlschrank wurde schon oft als “bahnbrechende Innovation” angekündigt. Das Stadium der Alltagstauglichkeit habe er nie erlangt, schreibt Hahn. So ergeht es vielen anderen Innovationen. Könnte es sein, fragt er, dass unser Interesse an einer Beherrschung der Dingwelt viel geringer ist, als die technologischen Visionen der Überwachung und Kontrolle wahrhaben wollen?

Eine wichtige ethnologische Einsicht sei, so Hahn weiter, dass Dingen in den Augen der Nutzer oft nicht das seien, was sie aus “objektiver” Sicht zu sein scheinen.

>> weiter in der NZZ

Hans Peter Hahn hat auf seiner Webseite mehrere Papers veroeffentlicht, u.a. das Vorwort zu Die Sprache der Dinge – kulturwissenschaftliche Perspektiven auf die materielle Kultur (pdf), Lokale Kulturen und globale Verflechtungen – Handwerker, Traditionen und transkontinentale Bezüge (pdf), Marshall D. Sahlins – Von der ursprünglichen Überflussgesellschaft zum “Develop-Man” (pdf) und Die Aneignung des Fahrrads (pdf).

SIEHE AUCH:

Eine “grossartige” Ethnographie über die Dinge in unseren Wohnungen

Auch die Swisscom hat eine Ethnologin

Anthropologists find out why we (don’t) buy organic food

INTEL is hiring more than 100 anthropologists

Timo Veikkola – The Nokia Anthropologist as Future Specialist

Kühlschränke, die ihren Besitzern mitteilen, dass die Milch zur Neige geht? Jogginghosen, die Notrufnummern anwählen? Nicht alles was technisch möglich ist, setzt sich durch. Daher stellen Technologiefirmen verstärkt Ethnologen ein, schreibt Ethnologe Hans Peter Hahn in der NZZ.

Soche…

Read more

Democraticize scholarship! Happy Open Access Week!

Let’s celebrate and promote open access to academic research! It’s Open Access Week!

There hasn’t been much publicity around this event here in Norway, not in the anthro-blogosphere either.

So, to start with, here some videos!

Here’s a quick, simple and funny introduction to the concept of open access in universities by the Canadian Association of Research Libraries and McGill University Library.

Open Access

A very interesting interview with Vincent Gerbaud (University of Toulouse) about his motivation to publish his papers online in public repositories and his experiences

Several Open Access scholars and editors discuss the benefits of open access publishing

Benefits of Open Access
">

The London School Economics has made a nice contribution – the Open Access Week awards.

One of the awards went to anthropologist Deborah James. She has written the most downloaded book chapter in 2009/10: ‘I dress in this fashion’ transformations in sotho dress and women’s lives in a Sekhukhuneland village, South Africa (1996).

The lucky winner of The Departmental award for most improved full text deposit is the Department of International Development, who saw an increase from less than 3 full text open access papers per member of staff in 2008/09, up to 8 per member of staff in 2009/10.

The London School of Economics has an impressive number of anthropology publications in its online repository, but most of them cannot be downloaded, and open access articles are not highlighted.

See also a guest post from the Open Access week 2009: Anthropologists ignore Open Access Week – a report from Wellington and check antropologi.info’s overview over open access anthropology journals

Let's celebrate and promote open access to academic research! It's Open Access Week!

There hasn't been much publicity around this event here in Norway, not in the anthro-blogosphere either.

So, to start with, here some videos!

Here's a quick, simple and…

Read more

Kulturforskjeller: Ny bok tar et oppgjør med ledelseslitteraturen

“Amerikanere er individualister og arabere er autoritære.” Hvor langt kommer vi med slike karakteristika som utgangspunkt for kontakt med kollegaer og forretningspartnere? Ikke særlig langt, mener antropolog Bjørn Nygaard ifølge Politiken.

Avisa anmelder Nygaards bok “Kulturmødet på arbejdspladsen. Interkulturel kompetence som konkurrenceparameter”.

Anmedereren Kresten Schultz Jørgensen er begeistret og framhever bokas perspektiv på kulturbegrepet. Nygaard tar nemlig et oppgjør med den tradisjonelle ledelseslitteraturen der Geert Hofstedes stereotype framstillinger dominerer. Hofstede definerer et menneske først og fremst via dets nasjonalitet eller etnisitet (sjekk Hofstedes nettside med landoversiktene!):

Traditionelt bygger ledelseslitteraturen overalt i den vestlige verden på en kulturforståelse, man kunne kalde ’essentialistisk’, dvs. troen på, at kultur er en essens – en dybest set uforanderlig kerne, der kendetegner og styrer vores handlinger. 
(…) For essentialisterne er der et sammenfald mellem den nationale gruppe (f.eks. danskere), kulturen og det geografiske område. Danskere har f.eks. »kort magtdistance«, amerikanere er »individualister« og så fremdeles.

Bjørn Nygaards alternativ er relationismen, dvs. troen på, at forskellene er reelle, men også, at de opstår i mødet med andre mennesker, og at de derfor kan forandres. Vi har kort sagt den kultur, vi beslutter os for.

Boka ble også anmeldt på dknyt.

For noen uker ble antropologen intervjuet i ugebrevet A4. Der sier han bl.a. “Når vi ikke ser Hassan, men ’en tyrker’ på jobbet går vi glip af en masse muligheder for at høre Hassans ideer bidrag til at skabe innovation”. Han stiller også spørsmål som “Er det ok, at vores amerikanske kollega bliver ved med at tale amerikansk, mens vores tyrkiske klandres for sit dårlige dansk?”

Bjørn Nygaard er medarbeider i ideThandling – et konsulentfirma som jobber med, ja, nettopp, “kulturmøder på arbejdspladsen”.

SE OGSÅ:

Ny hovedoppgave: Hva skaper samhold på en flerkulturell arbeidsplass?

– Arbeidsinnvandring betyr innovasjon

Antropolog fikk Microsoft til å tenke nytt

Thesis: When Norwegians do business in Brazil

“Norske bedrifter mangler kulturkunnskap” – RettØst er månedens antropologer

Doktoravhandling: Mer segregasjon på arbeidsmarkedet

Skal vi slutte å snakke om kultur?

"Amerikanere er individualister og arabere er autoritære." Hvor langt kommer vi med slike karakteristika som utgangspunkt for kontakt med kollegaer og forretningspartnere? Ikke særlig langt, mener antropolog Bjørn Nygaard ifølge Politiken.

Avisa anmelder Nygaards bok "Kulturmødet på arbejdspladsen. Interkulturel…

Read more

“Den store reisen 2”: NRK fortsetter med eksotiseringen?

Sesong 2 av Den store reisen er igang. Har NRK lært av kritikken? Eller fortsetter de med eksotiseringen av andre mennesker?

I dette TV-programmet bor norske familier hos mennesker som NRK betegner som “stammefolk” i Etiopia, Vanatu i Stillehavet og Mongolia. Serien er en ekstremvariant av det som i senere år har blitt veldig populært, nemlig etnoturisme, skriver masterstudent i sosialantropologi Stine Lise Jørgensen i en kronikk i Adressavisen.

På lignende måte som etnoturismen spiller Den store reisen “på vestlige ideer og fordommer om det primitive”, mener hun.

Stine Lise Jørgensen har oppholdt seg seks måneder ikke langt unna NRKs kameraer. Hun var på feltarbeid hos Mursi-folket som er Hamer-folkets naboer der en av de norske familiene har bodd. Her fikk hun også innblikk i etnoturismen, der folkegrupper, som blir besøkt av turister, iscenesetter sin annerledeshet.

«De andre» vil forsøke å leve opp til det bildet som blir tegnet av deres egen kultur som noe eksotisk. Ikke uventet nyter de denne statusen og beundringen utenfra, heller enn å diskutere hvilke innvirkninger denne essensialiseringen og reifiseringen medfører.

Jeg opplevde Mursi som så «høye» på all oppmerksomheten turismen medførte, at de velvillig kledde seg opp og malte seg tilfeldig for å være mer attraktive for fotografen, og turistguidene stilte opp de innfødte slik at turistene kunne velge hvem de hadde lyst å ta bilde av. Mursiene iscenesatte gjerne ritualer og tok seg godt betalt for enhver ting de kunne se var attraktivt for turistene. Spørsmålet er om de, i et tilsynelatende forsøk på å ivareta sin egen kultur, overspiller det tradisjonelle i møtet mellom det lokale og det globale?

>> les hele saken i Adressa

>> overblikk over episode 2

Påfallende: Selv om programmet er det samme, blir det nå presentert som realityserie og ikke lenger som faktaprogram.

OPPDATERING Antropologene Knut Rio, Lamont Lindstrom og Annelin Eriksen reagerer også på framstillingen av namal-folket som primitive, les saken Den store reisebløffen (På Høyden, 6.12.10)

Men likevel: Den store reisen: Null forståelse for antropologenes kritikk

Den første episoden fikk mange protester. Ny Tid avslørte at NRK betalte indianere til å kle seg naken for å framstå som “primitive”. Thomas Hylland Eriksen var ikke den eneste som mente det var skandaløst at NRK sendte programmet, se tidligere sak Primitive indianere eller primitive journalister?.

Sesong 2 av Den store reisen er igang. Har NRK lært av kritikken? Eller fortsetter de med eksotiseringen av andre mennesker?

I dette TV-programmet bor norske familier hos mennesker som NRK betegner som "stammefolk" i Etiopia, Vanatu i Stillehavet og…

Read more