antropologi.info

Er blasfemiforbud en trussel mot demokratiet? Ikke nødvendigvis. I India er det heller en forutsetning, forklarer antropolog Kathinka Frøystad i en kronikk:

Snarere enn å betrakte ytringsfrihet som selve kriteriet for en demokratisk styreform, må vi erkjenne at ytringsfrihet av og til må vike for andre rettigheter som er like essensielle, som frihet fra religiøs forfølgelse.

Provokasjoner relatert til religion er nemlig svært effektive. Dette vet politikere som gjerne øker konfliktnivået i håp om at rollen som fanebærer eller redningsmann kan konverteres til gode valgresultater.

I Gujarat ble i 2002 mellom 1000 og 2000 muslimer “slaktet i pogrom-liknende aksjoner”. Foranledningen var, skriver Frøystad, “falske rykter om at en togbrann hvor 59 hinduiske pilegrimer brant inne, skulle ha blitt påsatt av en muslimsk mobb”:

I India bor det folk av ulik religiøs bakgrunn i hver minste avkrok av landet. Landsbyen hvor to av mine britiske kolleger utførte sin forskning er befolket av kristne og hinduer, med en koloni av muslimske metallarbeidere like ved. Der jeg gjorde feltarbeid bor det i tillegg sikher og buddhister. Multireligiøse lokalsamfunn som dette forutsetter at folk behandler hverandre med et minimum av respekt for hverandres mest ubrytelige grenser. For å begrense eventuelle overtramp trygges respekten også av lovverket.

Men et blasfemiforbud er ikke uproblematisk som blant annet den “høye forekomsten av svakt begrunnede sensurkrav og den manglende politiske uavhengigheten i de laveste rettsinstansene” viser. Antropologen går heller ikke inn for å gjenopplive blasfemiparagrafen Norge.

Uansett er det viktig å komme vekk fra en dogmatisk dyrking av ytringsfriheten. Vi må i større grad bedømme lovparagrafer og provokasjoner ut fra deres faktiske virkninger, mener hun. “Selv ville jeg i alle fall ha følt alvorlig sjelekval hvis mine egne publikasjoner skulle medføre at uskyldige liv går tapt”, avslutter hun.

>> les hele kronikken i På Høyden (tidligere publisert i Klassekampen)

Kathinka Frøystads argumentasjon minner meg om Thomas Hylland Eriksens definisjon av kosmopolitisme. Kosmopolitisme kan sammenlignes med å respektere røykeforbudet: En tar hensyn til hverandre fordi en anerkjenner at en lever i den samme verden uten at en trenger å være enig i hva som er det gode liv.

Kathinka Frøystad er en av flere bidragsytere i en bok som nettopp ble lansert: Demokrati på indisk.

Les intervjuer med henne: Religion i retur (Universitetet i Bergen) og Mellom Bergen og Bollywood (Kula Kula) og to eldre kronikker i Dagbladet: India og Pakistan endelig på talefot (3.7.1997) og Den seiglivede fremmedfrykten (21.2.97).

For et annet perspektiv på fred og sameksistens i India, se tidligere sak om Tereza Kuldovas masteroppgave That’s why there is peace.