search expand

Nettsted om feltarbeid blant Ifugaoene på Filippinene

Ble nylig tipset om et utrolig flott nettsted av antropologen Jon Henrik Ziegler Remme. Det inneholder ikke bare (gjerne humoristiske) dagboksnotater fra feltarbeidet, men også mange fine bilder og noen lydopptak. Prosjektbeskrivelsen er også interessant lesning og inneholder blant annet en gjennomgang av den regionale etnografien i Sørøstasia. Nå er det bare å håpe at flere antropologer og studenter blir inspirert av denne nettsiden slik at vi i framtida får servert flere sånne godbiter fra feltet >> til Jon Henrik hos Ifugaoene

SE OGSÅ:
antropologi.info’s oversikt over antropologer med egen hjemmeside

Ble nylig tipset om et utrolig flott nettsted av antropologen Jon Henrik Ziegler Remme. Det inneholder ikke bare (gjerne humoristiske) dagboksnotater fra feltarbeidet, men også mange fine bilder og noen lydopptak. Prosjektbeskrivelsen er også interessant lesning og inneholder blant annet…

Read more

250. Todestag des Aufklärers Montesquieu

ORF

Montesquieu befasste sich eingehend mit Philosophie, Geschichte, Physik, Geografie, Klimatologie und Ethnologie. Sein Credo lautete: Alles hängt zusammen. Dementsprechend sollte die Philosophie sich nicht in den Elfenbeinturm der reinen Spekulation zurückziehen, sondern den konkreten Menschen in der Gesellschaft untersuchen. Am 10. Februar jährt sich sein Todestag zum 250. Mal. >> weiter

ORF

Montesquieu befasste sich eingehend mit Philosophie, Geschichte, Physik, Geografie, Klimatologie und Ethnologie. Sein Credo lautete: Alles hängt zusammen. Dementsprechend sollte die Philosophie sich nicht in den Elfenbeinturm der reinen Spekulation zurückziehen, sondern den konkreten Menschen in der Gesellschaft untersuchen. Am…

Read more

– Behov for mer kunnskap om samisk fiskeri

Tromsøflaket

Det er behov for mer kunnskap om samisk fiskeri, hevder en arbeidsgruppe etablert av Senter for samiske studier ved UiTø. De har satt sammen et program for tverrfaglig forskning på sjøsamisk fiske som har fått det samiske navnet Fávllis. –Vi trenger kunnskaper om både natur og samfunn i de sjøsamiske samfunn slik at naturressursene kan forvaltes uten konflikter, sier professor Svein Jentoft.

Et av delmålene i Fávllis programmet går ut på å inkludere den tradisjonelle samiske kunnskapen i moderne forskning og fiskeriforvaltning. Dette betyr at forskere i større grad vil bli oppfordret til samarbeid med lokale miljø. Siden sjøsamene hovedsakelig bedriver småskalafiske er de hardt rammet av reguleringene som ikke tilpasses deres driftsform, forteller Svanhild Andersen, stipendiat i sosialantropologi og medlem av arbeidsgruppen som har utviklet programmet for Samisk fiskeriforskning, Fávllis. >> les mer

SE OGSÅ:
Forskningsprogrammets hjemmeside

LENKER OPPDATERT 30.11.2023

Tromsøflaket

Det er behov for mer kunnskap om samisk fiskeri, hevder en arbeidsgruppe etablert av Senter for samiske studier ved UiTø. De har satt sammen et program for tverrfaglig forskning på sjøsamisk fiske som har fått det samiske navnet Fávllis. –Vi…

Read more

Om klassereisens tokulturalitet og livet som akademiker

Klassekampen

– I dag ender vi som var «flinkisene» opp med en strålende utdanning og halv stilling kanskje seks måneder av året. Mens «rampen» som ikke engang fikk jobb på Smelteren (geografi fra Odda) ender opp i oljen og jobber to uker på og tre av til syv hundre tusen i året, sier Ove Seljestad, som nylig utga boka «Blind», en bok som kan sier å omhandle klassereisen. Seljestad står fortsatt uten fullført doktorgrad, og uten den kan han bare glemme fast stilling i akademia.

– Jeg har kommet til at jeg er en slags hybrid, eller kreol, for å bruke et begrep fra Fløgstad. Kreolen er et begrep henta fra Louisiana som henspiller på en blanding av fransk og afroamerikansk kultur. Fløgstad bruker det til å snakke om en tokulturell kompetanse.

– For eksempel den til et arbeiderklassebarn som ender i akademia. Slik bruker jeg det. Jeg er en kreol som ikke tar verden for gitt. Som vet at ting kan være annerledes. Som vet at det finnes andre måter å se på verden. Jeg balanserer mellom disse to. Og i det ligger en evig form for fremmedartethet, eller kall det gjerne eksil. >> les mer (lenke oppdatert 5.10.22)

Klassekampen

- I dag ender vi som var «flinkisene» opp med en strålende utdanning og halv stilling kanskje seks måneder av året. Mens «rampen» som ikke engang fikk jobb på Smelteren (geografi fra Odda) ender opp i oljen og jobber to…

Read more

Varför uppfattas vissa individer och grupper som mer främmande än andra?

forskning.se

Niclas Månsson vid institutionen för lärarutbildning vid Uppsala universitet undersöker i sin avhandling de förutsättningar som krävs för att svara på frågan varför vissa individer och grupper framstår som mer främmande än andra. Han gör detta genom att studera den polske sociologen Zygmunt Baumans författarskap. Denne skriver mycket om ”främlingen” och avhandlingen är den första svenska studie som systematiskt går igenom hans författarskap.

— Min avhandling vänder sig till andra forskare som är intresserade av social marginalisering, som ju är ett samhällsproblem. När normer skapas, exempelvis inom skolan, skapar samtidigt bilden av det som inte är norm, säger Niclas Månsson. >> les mer

forskning.se

Niclas Månsson vid institutionen för lärarutbildning vid Uppsala universitet undersöker i sin avhandling de förutsättningar som krävs för att svara på frågan varför vissa individer och grupper framstår som mer främmande än andra. Han gör detta genom att studera den…

Read more