search expand

“Globalisierung macht Hirtenkultur cool”

“Warum begeistern sich junge Städter neuerdings fürs Schwingen, für das Kräftemessen einer alte Hirtenkultur vom Land?” Dieser Frage nehmen sich mehrere Schweizer Zeitungen an.

In einem Interview mit a-z.ch bringt Walter Leimgruber, Professor am Seminar für Kulturwissenschaften und Europäische Ethnologie an der Universität Basel, den Schwing-Boom in Zusammenhang mit der Globalisierung:

Die Globalisierung hat uns mit kulturellen Formen und Traditionen der ganzen Welt vertraut gemacht. Wir können indianischen Zeremonien beiwohnen, asiatischen Kampfsportarten und der Musik der Südseebewohner. Das weckt auch die Neugier auf das, was es hierzulande gibt.

Zudem ist seit einigen Jahren “Swissness” angesagt. Es ist wieder cool, das Schweizerwappen zu tragen, sich mit Insignien des Schweizerischen zu schmücken. Nennen wir das Patriotismus light oder die Konsumvariante der Heimatliebe.

>> weiter bei a-z.ch

Schwingen; Oberländisches Schwingfest 2010 in Brienz-Hofstetten

Einen sehr interessanten Aufsatz zum Thema hat Christoph Fellmann im Tagesanzeiger geschrieben.

Er stellt die verbreitete Auffassung in Frage, der Boom der Volkskultur sei eine Reaktion auf “zu viel” Globalisierung. Es gehe nicht um das eine oder das andere:

Vielmehr haben die Menschen heute die Fähigkeit, das Unterschiedlichste locker miteinander zu verbinden. Gestern an die Street-Parade, heute ans Schwingfest.

Jedoch “erst als zeitgemässes Update konnte die alte Hirten- in die neue Eventkultur eingehen”.

Sie musste sich vom Muff befreien, das Volksmusiksendungen anhaftete. Diese vonpolitische Rechtsaussen Wysel Gyr im Fernsehen moderierte Sendungen hätten nämlich dazu “beigetragen, dass die Mehrheit bald lieber zu irischen Reels oder brasilianischem Salsa schwofte als zur uperisierten Ländlermusik”.

>> weiter im Tagesanzeiger

Schwingen ist auch bei Frauen beliebter geworden, vor allem als Publikum, erfahren wir. Doch es gibt auch einen Frauen-Schwingverband. Und zwar schon seit 1992. Viele der 80 Schwingerinnen kommen aus Schwingerfamilien.

SIEHE AUCH:

Neue Arbeit im Volltext: Mundartrap zwischen Lokalpatriotismus und Globalisierung

Volksmusik = Stadtmusik

Die missverstandende kulturelle Globalisierung

Ethnologe: “Deutscher WM-Patriotismus positiv”

Ainu in Japan: Cool to be indigenous

Headhunting as expression of indigenousness

"Warum begeistern sich junge Städter neuerdings fürs Schwingen, für das Kräftemessen einer alte Hirtenkultur vom Land?" Dieser Frage nehmen sich mehrere Schweizer Zeitungen an.

In einem Interview mit a-z.ch bringt Walter Leimgruber, Professor am Seminar für Kulturwissenschaften und Europäische…

Read more

“Rasenmähen am Sonntag = Kulturverlust”

“Rasenmähen am Sonntag halte ich für einen Ausdruck gewaltigen Kulturverlusts.“ Diese Aussage stammt nicht von einem konservativen Priester (oder Imam hätte ich beinahe geschrieben), sondern von einem Ethnologieprofessor – Werner Mezger von der Uni Freiburg im Breisgau.

Der Anlass: Der Südkurier diskutiert “den siebten Tag der Woche. Obwohl die Gesellschaft liberaler geworden ist, gelte immer noch das von der Bibel inspirierte Gebot der Sonntagsruhe.

“Man hängt vielleicht nicht gerade die Bettwäsche in den Garten – aber die kleine Wäsche auf dem Balkon stört niemanden mehr”, so das Blatt.

Selber bin ich sehr erstaunt darüber, dass die Tradition der Sonntagsruhe immer noch so lebendig ist, ich vermute mehr auf dem Land als in der Stadt, im Süden mehr als im Norden?

Der Artikel ist jedenfalls interessant und relevant für Diskussion über Religion und Kultur in Deutschland, die sich leider zu sehr über den Islam dreht.

Im Kommentarfeld erinnert “pezzi” an etwas Wichtiges: “Dass es am SOnntag vielen Menschen gut gehen kann, mit Müssiggang und süssem Nichtstun haben sie einer Handvoll schwer Arbeitender zu verdanken.”

>> weiter im Südkurier

SIEHE AUCH:

Ein Ethnologe aus Pakistan bei den Deutschen in Sauberteich

“Kuriose Osterbräuche in Bayern”

Selbstkreuzigung unter Christen: Wenn Religion zum “Theater” wird

“Ritualboom in Deutschland”

Deutschlandforschung: Wofür sich “ausländische” Ethnologen interessieren

"Rasenmähen am Sonntag halte ich für einen Ausdruck gewaltigen Kulturverlusts.“ Diese Aussage stammt nicht von einem konservativen Priester (oder Imam hätte ich beinahe geschrieben), sondern von einem Ethnologieprofessor - Werner Mezger von der Uni Freiburg im Breisgau.

Der Anlass: Der Südkurier…

Read more

Hva har Rondane og Kilimanjaro til felles?

Mange bøker blir aldri omtalt i mediene. ”Rondane Kilimanjaro. Om vennskap som flytter fjell”, skrevet av antropologen Ilona Drival, har vært et av disse ignorerte bøkene. Nå er boka – som kom ut i fjor – blitt anmeldt i Bistandsaktuelt.

Vi får vite at boka er en blanding av feltnotater, anekdoter, fagbok og betraktninger. Antropologen ta for seg forskjeller, likheter, kultur og historie fra to fjellbygder; en i Rondane og en i Kilimanjaro.

Drivdal har på slutten av nittitallet vært på feltarbeid blant småbrukere i Kibosho, Kilimanjaro Region. Etter endt feltarbeid, opprettholdt Drivdal kontakten med grenda, noe som senere førte til samarbeid mellom Kibosho og Hedmark Bonde- og Småbrukarlag og Stor-Elvdal kommune som også har gitt ut boka. Kontakten har belyst likhetstrekkene mellom småbrukere i Norge og Tanzania i stedet for å fordype seg i forskjellene.  

Anmelder Anne-Lise Langøy (som også er antropolog – og byråkrat i UD) er begeistret.

Mens jeg leste boka, lette jeg automatisk etter begreper som kunne lede meg til en sedvanlig, profesjonell bistandsbyråkratisk tilnærming til stoffet. Dette fant jeg ikke. Drivdals termer og perspektiver er akk så virkelighetsnære, nært grasrota og den felles kaffekoppen så og si. Hun beskriver småskala utviklingsprosjekt som setter mennesket, kultur og næringsgrunnlag sammen i en logisk helhet.

Det slo meg at boka nettopp er verdifull av den grunn – den er en hyllest til de som synes det er verdt å lære andre kulturer å kjenne og være med på å bidra til utvikling i praksis. Den beskriver det typiske sivile samfunns engasjement i utvikling og folk-til-folk samarbeidet. Og til syvende og sist, grenda, husholdet og mennesket er vel den egentlige måleenheten når vi skal finne ut om tusenårsmålene er nådd eller ikke. Boka er av den grunn opplysende og betydningsfull for opinionen i Norge.

>> les hele saken i Bistandsaktuelt

– Jeg vil utfordre våre forestillinger om afrikanere. Vi tror på en måte vi må redde dem. Men de kan mye selv, sa forfatteren ved lanseringen.

SE OGSÅ:

Telemarkskua, bygdeliv og næringsutvikling

Landbruk: Etiopia viser veien

Thesis: Conservation for Whom? Telling Good Lies in the Development of Central Kalahari

Dissertation: Survival in the Rainforest

Les bygdebøker!

Mange bøker blir aldri omtalt i mediene. ”Rondane Kilimanjaro. Om vennskap som flytter fjell”, skrevet av antropologen Ilona Drival, har vært et av disse ignorerte bøkene. Nå er boka - som kom ut i fjor - blitt anmeldt i…

Read more

La concierge, Parisian overture part 2

This terrible and expensive mess I created during a tenth of a second’s inattentiveness and a draught from the balcony doors would never have happened if it weren’t for the French holidays. But now the holidays are over and the house has got back its gardienne (a warden, an occupation formerly known as a concierge before it became a derogatory), and then everything falls into place. She probably knows most of what goes on in the apartment block and so she knows when someone needs a plumber, electrician, carpenter or locksmith, and he can recommend them one. So she’s got a whole estate backing up her negotiating power with the local providers of practical jobs, and negotiate she can! I’ve never lived in a building with a concierge before so I’ve never had the chance to see how they excel in their work. And by golly, that was something! Here, I get to my point. Or, I’m not really sure yet what this has got to do with my fieldwork and research, but I have a feeling that to see a concierge work means to see an essential element in how this society works.

The way she negotiated over the phone for a better price and super fast accomplishment with a locksmith she knew, at the same time as she answered all the inhabitants who greeted her en passant for work after her holidays, and intermittently sort of put in place the Jeunet drunkard (who only had tried to help us, but who shrunk a little anyway as he knows he stinks of alcohol probably), called up carpenters in her own flat and gently told them off, commanded Leo and the bird dog not to get to close and so on, all in a firm but sort of generous way. Her charisma was that of a school teacher whom you just know you must behave your very best with, and if you do, things will go your way. I wouldn’t be surprised if Bourdieu have written extensively on la concierge in the French version of The Distinction, because her position in the French class hierarchy must be quite peculiar. I’ve heard a very nice documentary series on these kind of wardens on France Culture a while ago, but now I’ve seen one in action and I definitely want one for my block back in Oslo. (But of course we’ll never get a concierge, we’ve only got this shitty neoliberal caretaker service business providers who call themselves things like economical solutions and who might change a bulb after a week but never ever greet you and make sure that everything is all right).

This terrible and expensive mess I created during a tenth of a second’s inattentiveness and a draught from the balcony doors would never have happened if it weren’t for the French holidays. But now the holidays are over and the…

Read more

Springer Open Choice: Antropologi litt mer tilgjengelig?

De fire store universitetene i Norge har forhandlet fram en avtale som gir forskere mulighet for å publisere ”open access” i Springers mange tidsskrifter, melder Universitetsavisa i Trondheim.

Dette er en mulighet vi håper være forskere benytter seg av, skriver Universitetsbiblioteket i Oslo.

Høres bra ut. Det blir lettere å gjøre kunnskap tilgjengelig på nett. De fleste tidsskriftartiklene kan man nemlig bare lese når man er abonnent. Og tidsskriftene er dyre. Veldig dyre.

Men en titt på de 1170 titlene som er med i Springers “Open Choice” program avslører at antropologien glimrer med sitt fravær. Eller nesten. Springer har få antropologitidsskrifter.

Jeg oppdaget et tidsskrift som heter Dialectical Anthropology. Blant de nyere open access artiklene finner vi We are all the people of the Vega Baja now. Immediate Struggles: People, Power, and Place in Rural Spain av Don Kalb.

International Journal of Anthropology står også på listen men blir ikke lenger gitt ut av Springer.

Human Ecology er et kjent tidsskrift. Flere forskere har allerede brukt open access modellen. Her er et utvalg av artikler som er lagt ut gratis på nett:

A Behavioral Change Perspective of Maroon Soil Fertility Management in Traditional Shifting Cultivation in Suriname (Luuk Fleskens and Fedde Jorritsma)

Vicious and Virtuous Cycles and the Role of External Non-government Actors in Community Forestry in Oaxaca and Michoacán, Mexico (James A. Barsimantov)

Discourses, Power Negotiations and Indigenous Political Organization in Forest Partnerships: The Case of Selva de Matavén, Colombia (Eloisa Berman Arévalo and Mirjam A. F. Ros-Tonen)

Mark Nichter: Global Health: Why Cultural Perceptions, Social Representations, and Biopolitics Matter (bokanmeldelse av Susan M. Glover)

Dams and Dynasty, and the Colonial Transformation of Balinese Irrigation Management (Henk Schulte Nordholt)

Og så har vi Culture, Medicine and Psychiatry. Her et utvalg av open access artikler:

“A Massive Long Way”: Interconnecting Histories, a “Special Child,” ADHD, and Everyday Family Life (Linda C. Garro and Kristin E. Yarris)

Heartache of the State, Enemy of the Self: Bipolar Disorder and Cultural Change in Urban China (Emily Ng)

Kiyang-yang, a West-African Postwar Idiom of Distress (Joop T. de Jong and Ria Reis)

Ways of Asking, Ways of Telling. A Methodological Comparison of Ethnographic and Research Diagnostic Interviews (Thomas J. Csordas, Christopher Dole, Allen Tran, Matthew Strickland and Michael G. Storck)

Giving an Account of One’s Pain in the Anthropological Interview (Mara Buchbinder)

Men det er kanskje uansett det beste å publisere i rene open access tidsskrifter som det finnes flere og flere av, se antropologi.info’s oversikt.

Og hva med å forhandle med Universitetsforlaget som er jo ganske vanskelig i forhold til slike spørsmål?

SE OGSÅ:

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Open Access Anthropology in Africa – an introduction

Owen Wiltshire: How internet is changing anthropology

Why Open Access?

De fire store universitetene i Norge har forhandlet fram en avtale som gir forskere mulighet for å publisere ”open access” i Springers mange tidsskrifter, melder Universitetsavisa i Trondheim.

Dette er en mulighet vi håper være forskere benytter seg av,…

Read more