search expand

Balance

A little red robin just whistled outside the bedroom window. My son takes his midday nap in my lap this summer. For a long time now, he has let us know that midday laps are a waste of time, and the only way to get him to sleep is to make the environment as boring, but cosy as possible. I bunk up with a cup of tea and a novel or a pencil and paper, and for an hour or so I can slouch peacefully in the bedroom in the middle of the day.
[teaserbreak]
In the summer cabin, the bedroom window faces a steep rocky hill full of different trees, flowers, roses, green leaves, moss, forest berries, squirrels and the odd bird, like this red robin. In the distance, I can hear the waves, the sound of the engine from a boat, or sometimes the rain tapping on the roof.

Before this little pause, I had two hours off from family life where I sat by myself and watched the sea and sky as I composed an outline for my paper on narration and migration in Linköping. I translated a poem by Ucoc Lai about the particular moment when he left Vietnam for France where he after four years of waiting had been granted status as a political refugee from Cambodia. I will also translate a beautiful, lyrical text by Souleymane Diamanka about the nomadic Fulani’s voyage up north to France, and their life “under the baobabs of beton” in the Bordeauxan suburbs, called Fulani Winter. I will argue something like that through writing their histories into the history of France, without severing the ties with other parts of the world, they weave the histories together. Like that, their stories and experiences contribute to a more inclusive, open and wider understanding of what France is… something like that.

With little Leo in my nap, I continued working, finishing the outline of the narratives of nation-paper, and an abstract to a conference in Sicily on borders. I want to talk about the internal borders created by a nation’s imagery. In have in mind particularly how action/interaction and environment shape each other in relation to these internal borders between what is French and what is not. The lines of inclusion and exclusion function differently in different parts of the city, in different urban spaces, I think the idea is. And these lines are constructed completely differently in the open and inclusive, however very “French”, space that is created during slam sessions in east Paris. I don’t know if my paper will be accepted as the conference seems to focus on eastern Europe, but I very much want to go to Sicily in the end of January, to tell the truth, and the venue for the conference, an old monastery in the second largest city in Sicily, seems fantastic… And, well, my material would surely benefit from being studied from such a perspective on internal borders.

And what I think about once in a while when I stop scribbling on my sheets of paper, is that sometimes life feels in complete balance. I don’t feel torn between academia and family life, far from it. The two, equally all-absorbing and rewording in their own but very different rights, usually complement each other perfectly. I didn’t expect that, but that’s really how I feel.

A little red robin just whistled outside the bedroom window. My son takes his midday nap in my lap this summer. For a long time now, he has let us know that midday laps are a waste of time, and…

Read more

Researching in "non-prestigious areas" – Robert Paine 1926-2010

LINKS UPDATED 15.1.2021 (via anthropologyworks) British-Canadian anthropologist Robert Paine died at the age of 84. Eveybody with interest in the Northern and Polar areas will know his name.

He sent his most recent article for publication just weeks ago. Last year his second volume on the Saami Camps of the Tundra came out. It was nearly 40 years ago he went to Northern Scandinavia for the first time. The Far North was a non-prestigous area in anthropology at that time.

Joan Sullivan has written an informative obituary in The Globe and Mail, that at the same time tells us something about the history of anthropology and the changes the discipline has gone through:

The discipline was very different then, and there was little funding for research outside the purview of Britain’s Colonial Social Science Research Council.

This did not deter him at all. He went off to study the Saami, then called Lapps, in Northern Scandinavia. “He had £50 in his pocket, and he went to the English seaport of Grimsby, to see if he could get a berth”, said his partner Moyra Buchan.

“In a pub he met an English skipper who asked if he spoke Norwegian. And he lied quite blatantly and said yes. The skipper took him on to read magazines to him. Robert said he made most of them up!”

He worked odd jobs, eventually as a reindeer herder, learned to speak Saami, and immersed himself in that life for three years, even marrying a Saami woman, Inger-Anna Gunnare, with whom he had a son.

You can learn more about his research and anthropology in old days in an one hour long video-interview that Piers Vitebsky conducted with Paine in 1986.

“Robert was an anthropologist of the old school. A fieldworker. At his core, he was mistrustful of conclusions that weren’t ultimately based on the researcher’s own conversations with individuals in the field”, wrote another famous arctic anthropologist, Jean Briggs, on Paines’ tributes page at Memorial University, Canada.

It seems that there are no articles by him online, but his work is presented or referred to in several theses or papers that are freely available, for example in Living With Risk and Uncertainty: The Case of the Nomadic Pastoralists in the Aru Basin, Tibet by Marius Warg Næss, In the Reindeer Forest and on the Tundra. Modern Reindeer Management and the Meaning of Local Ecological Knowledge by Helena Ruotsala (published in Pro Ethnologia 18), Do Fences Make Good Neighbours? The Influence Of Territoriality In State-Sámi Relations by Scott M. Forrest and Claiming reindeer in Norway: towards a theory of the dynamics of propertyregime formation and change by Cassandra Bergstrøm.

SEE ALSO:

Interview with Sámi musician Mari Boine: Dreams about a world without borders

Blog: The Sami People of Northern America

Why Siberian nomads cope so well with climate change

“But We Are Still Native People” – Tad McIlwraith’s dissertation is online

Inuit play makes fun of anthropologists

LINKS UPDATED 15.1.2021 (via anthropologyworks) British-Canadian anthropologist Robert Paine died at the age of 84. Eveybody with interest in the Northern and Polar areas will know his name.

He sent his most recent article for publication…

Read more

New: Search Open Access Anthropology Journals

I’ve reorganized the overview over open access journals and added a search feature. Now you can search the contents of around 100 journals in anthropology and related fields. It seems to work, have a try!

I've reorganized the overview over open access journals and added a search feature. Now you can search the contents of around 100 journals in anthropology and related fields. It seems to work, have a try!

Read more

Formidling: “Forskere må lære å prioritere i sitt eget stoff”

“Ikke frykt journalistene”, skrev nylig Unni Wikan i Aftenposten som innlegg i debatten om forskningsformidling i kjølvannet av Hjernevask. Men formidling må læres, understreker hun og forklarer hvorfor hun i hijabdebatten heller stilte opp for Dagens Næringsliv enn for VG og hvorfor hun liker å være med i direkteprogrammer på tv, gjerne også i utskjelte debattprogrammer.

Antropologen tar også opp et tema som Magne Lindholm, høgskolelektor på Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo, skriver om i sitt innlegg i dagens Aftenposten.

Før forskere går ut i media må de jobbe hardt med seg selv og stille seg noen grunnleggende spørsmål som “Hva kan man lære av min forskning?” “Skal forskerne formidle sine funn,”, skriver han, “må de gå hardhendt til verks overfor sine egne arbeider, forsøke å trekke ut de sentrale konklusjonene:

Når så mange forskere har brent seg i kontakt med journalister, er årsaken at de ikke har klart å prioritere i sitt eget stoff. De har snakket i vei, og overlatt til journalisten å velge sitater ut fra eget skjønn. Harald Eias redigering av uttalelsene til norske kjønnsforskere er et skrekkeksempel på hvor galt det kan gå. Willy Pedersens opptreden i samme program er et skoleeksempel på hvordan det skal gjøres. Han visste godt hva som var viktig, og kom ned på beina.

Løsningen er altså at forskerne må trene seg opp til å finne ut hva som er sentralt i sitt eget materiale, før de nærmer seg massemediene. Når de overlater til journalistene å stå for prioriteringene alene, driver forskerne risikosport på høyt nivå.

PRIO-forsker Jørgen Carling har stilt seg slike spørsmål. På sin hjemmeside http://www.dragoeiro.com har han en egen seksjon som heter “selected research findings“. En god ide!

Hvor vanskelig dette er for forskere merket jeg da jeg ba dem å svare på nettopp i slike spørsmål da jeg laget programheftet for Culcoms avslutningskonferanse.

Antropolog Cicilie Fagerlid var en av dem som sleit med å formulere et svar på spørsmålet “Hva kan vi lære av din forskning?”. I et blogginnlegg skriver hun:

I have to admit that such an upfront and naïve question up here in our ivory tower-existence made me realise that I think far too little about the very simple fact that people might learn something from what I do. Even if I often think that much in this world is outside of my jurisdiction and beyond repair, I hope I haven’t totally given up on the idea that what I do might be useful, – also above the personal pleasure of it and the societal benefit of not spending my days doing something that is harming the environment more. From now on, I’ll have in the back of my mind; what can the reader learn from what I write… or perhaps less didactic and patronising; which experiences do I want to convey? What do I want the reader to experience and retain from my text?

Unni Wikan forteller om lignende tanker da hun fikk refusert en kronikk hun hadde sendt inn til Aftenposten:

I 1995 sendte jeg min første kronikk til Aftenposten. Kronikkredaktør Per Egil Hegge svarte høflig at den var velskrevet, men han skjønte ikke helt at noen ville ha interesse av den! Jeg kunne ikke ha fått en bedre tilbakemelding. Si til en forsker at det hun driver med ikke virker interessant! Jeg satte meg ned, skjerpet mitt skriveredskap, tenkte så det knaket: Hva er det egentlig jeg har å si? Kronikken kom på trykk under tittelen «Er «kultur» blitt vårt nye rasebegrep?»

«Tro ikke at andre vil være interessert i det du har å si. Det er din jobb å gjøre det interessant!» Dette sier jeg alltid til Ph.D.-studenter på skrivekurs.

Hun ville helst sende alle Ph.D.- studenter på kronikkurs hos journalister.

Jeg vil sterkt anbefale yngre forskere å la seg berike av den glede og stolthet det gir å se at samfunnet verdsetter ens kunnskap, og ta spranget ut i offentligheten. Det er ingen motsetning mellom dét, og det å satse på topp profesjonalitet.

>> Unni Wikan: Ikke frykt journalistene

>> Magne Lindholm: Bygg ned mistilliten

Lindholm har på sin hjemmeside lagt ut flere tips om hvordan man skriver kronikker, pressemeldinger, anmeldelser, forskningsartikler og mye mer!

På forskning.no finnes det en samleside om formidling inkludert saken I kjølvannet av Eia der også Thomas Hylland Eriksen blir intervjuet.

SE OGSÅ:

Nancy Scheper-Hughes: Public anthropology through collaboration with journalists

Marianne Gullestad: Godt språk forgyller forskningsresultatene

Hjernevask: Ødelegger forholdet mellom media og forskere?

Antroblogging i Aftenposten!

Hvorfor overlater forskere nettet til anti-akademiske krefter?

– Journalister misbruker forskere i jakten på “den gode historien”

Hvordan få forskerne ut av elfenbenstårnet?

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

"Ikke frykt journalistene", skrev nylig Unni Wikan i Aftenposten som innlegg i debatten om forskningsformidling i kjølvannet av Hjernevask. Men formidling må læres, understreker hun og forklarer hvorfor hun i hijabdebatten heller stilte opp for Dagens Næringsliv enn…

Read more

Nå skriver også Aftenposten om masteroppgaver

Masteroppgaver er en undervurdert kilde for nyhetssaker. Klassekampen er en av de få avisene som regelmessig løfter fram gode oppgaver – og spesielt antropologioppgaver, faktisk. Nå på forrige fredag har også en slik antropologioppgave blitt presentert i Aftenposten: “Sminker seg for facebook” er tittelen.

I oppgaven undersøker Mari Mikkelsen bl.a. hvordan bl.a. facebook og nettet generelt påvirker unge kvinners skjønnhetsidealer. Selv om det overordnete tema var “skjønnhet som kulturell konstruksjon” var det ikke vanskelig for Aftenposten å finne en “lett” vinkling som genererer klikk.

Antropologen sier bl.a.

– Dagens skjønnhetsideal er en illusjon skapt av Photoshop. Unge kvinner sammenligner seg ikke lenger med nabokvinnene, men med de hundre vakreste i verden, som selv med et «perfekt» utgangspunkt er retusjert. Det gjør noe med selvoppfatningen: Alt blir galt med en selv målt mot skjønnhetsidealet. Det bidrar så til større forbruk av produktene til skjønnhetsindustrien.

For de unge, urbane kvinnene i 20-årene i Oslo som hun studerte er det viktig å ha «estetisk kapital»: Det dreier seg ikke bare om å være vakker. Estetisk kapital er en en sum av sosial, kulturell, fysisk og økonomisk kapital.

Det er en fordel å kunne “forbedre” utseendet sitt via klær, skjønnhetsprodukter eller operasjoner. Men måten det gjøres på varierer fra land til land, sier antropologen som har tatt sin utdannelse i fem land:

– I Brasil er alt lov, så lenge du har råd til det. I Norge har veldig mange lyst til å forbedre utseendet sitt, men det skal likevel se ekte og autentisk ut. Det er ekstrem vekst i skjønnhetsoperasjoner, men det er mye hemmelighold rundt dette i Norge.

Samtidig flyttes stadig grensene for hva som er naturlig.

>> les hele saken i Aftenposten

Oppgaven er ikke på nett.

OPPDATERING: Oppgaven ble også omtalt i Dagens Næringsliv

SE OGSÅ:

Skjønnhet: “Bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv”

Skrev oppgave om kvinnelige kroppsbyggere

Fotomodeller må passe inn i den hvite skandinaviske normen

Kosmetisk kirurgi: Nye pupper til jul?

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”

Masteroppgaver er en undervurdert kilde for nyhetssaker. Klassekampen er en av de få avisene som regelmessig løfter fram gode oppgaver – og spesielt antropologioppgaver, faktisk. Nå på forrige fredag har også en slik antropologioppgave blitt presentert i Aftenposten: “Sminker…

Read more