search expand

Mahmood Mamdani: “Western concern for Darfur = Neocolonialism”

300 000 people have been killed and 2.5 million been made refugees in the war in Darfur. In his new book, anthropologist Mahmood Mamdani describes the Save Darfur campaign as representing a refracted version of the moral logic of the “War on Terror” with the Arabs in both cases branded as evil, Alex de Waal writes in The Monthly Review.

Mamdani writes:

The Save Darfur lobby demands, above all else, justice, the right of the international community — really the big powers in the Security Council — to punish “failed” or “rogue” states, even if it be at the cost of more bloodshed and a diminished possibility of reconciliation. More than anything else, “the responsibility to protect” is a right to punish without being held accountable — a clarion call for the recolonization of “failed” states in Africa. In its present form, the call for justice is really a slogan that masks a big power agenda to recolonize Africa.

Mamdani criticizes Save Darfur as mobilizing “child soldiers,” by which he means naive American students, in a campaign that diminishes Africans as part of an argument to “save” them, G. Pascal Zachary notes in his review.

Zachary is one of several scholars who discuss Mamdanis book Saviors and Survivors. Darfur, Politics, and the War on Terror on their group blog Making Sense of Darfur.

Zachary is a huge fan of Mamdani but feels that “like almost everyone else who speaks on Darfur, Mamdani too has another agenda”:

Like all those he complains about who use Darfur to score points on matters of greater importance to them – repressive Islamic regimes, Christian tolerance, the value of military intervention, etc – Mamdani too subordinates Darfur to a broader set of stories he wants to tell about dysfunctional American power in the world, about misunderstood Muslims, about an Africa violated by Westerners from every point of the political spectrum. Mamdani may be right about all of these larger stories, but just he is wrong to exploit Darfur – as wrong as those he finds guilty of doing the same.

>> read the whole text “Mamdani and the Uses of Darfur”

>> Saviors and Survivors (Monthly Review 13.4.09)

>> What Does Darfur Have To Do With The “War On Terror”? Kevin Funk, Making Sense of Darfur, 19.4.09)

>> The Darfur the West Isn’t Recognizing as It Moralizes About the Region (New York Times, 30.3.09)

>> Mahmood Mamdani: You (and I) got Darfur Wrong (Radio Open Source 3.4.09)

In an interview with the Boston Globe, the anthropologist explains his interest for the Darfur case:

In a context where African tragedies seem never to be noticed, I wondered why Darfur was an obsession with the global media. The reason, I realized, was that Darfur had become a domestic issue here, thanks to the Save Darfur movement. So I thought it important to examine the movement’s history, organization, and message.

(…)

I’m struck by the contrast between the mobilization around Darfur and the lack of mobilization around Iraq. The explanation, I believe, lies in the fact that Save Darfur presented the conflict as a tragedy, stripped of politics and context. There were simply “African” victims and “Arab” perpetrators motivated by race-intoxicated hatred. Unlike Iraq, about which Americans felt guilty or impotent, Darfur presented an opportunity to feel good.

(…)

The language of human rights was once used primarily by the victims of repression. Now it has become the language of power and of interventionists who turn victims not into agents but into proxies. It has been subverted from a language that empowers victims to a language that serves the designs of an interventionist power on an international scale.

>> read the whole interview

I wrote about Mamdani and Darfur earlier, see Mahmood Mamdani: “Peace cannot be built on humanitarian intervention” and about earlier books Book review: Mahmood Mamdani: “Good Muslim, Bad Muslim”

300 000 people have been killed and 2.5 million been made refugees in the war in Darfur. In his new book, anthropologist Mahmood Mamdani describes the Save Darfur campaign as representing a refracted version of the moral logic of the…

Read more

Helsevesenet etterlyser antropologer

Hvorfor er svenskene så syke? Hvordan opplever eldre hverdagen i et pleiehjem? For å finne et svar på disse spørsmålene, har byråkratene engasjert antropologer.

Sundheds- og Ældreudvalget i Randers Kommune har bedt fire antropologer å undersøke pleiehjembeboernes livskvalitet, melder Amtsavisen. (Oppdatering: Også omtale på Randers kommunes nettside og i en ny sak i Amtsavisen)

Og i Sverige skulle antropologer forklare hvorfor svenskene er mest syk i hele Europa og hvorfor folk i enkelte deler av landet er mye sykere (spesielt på bygda) enn i andre deler. Den svenske Försäkringskassan vendte seg til antropologer / etnologer. Resultatet er en ny bok – “I ohälsans tid” av Jonas Frykman och Kjell Hansen, leser vi i Smålandsposten.

Frykman/Hansen kommer fram till att platsen mer än individen gav upphov till sjukskrivningarna. Människor tänker och känner med hjälp av dem de omges av. De såg att sjukskrivningstalen i hög grad var kopplade till ortens kultur. Den kultur som bestämmer attityder, värderingar och inställning och utgör platsens anda. Den skilde sig avsevärt åt mellan Småland och Jämtland.

Och mönstren satt envist i. De som flyttade till en plats anpassade sig. 

I de småländska samhällena fanns förtroende och hopp om att man själv skulle klara problemen, här fanns ett socialt tryck på invånarna att de ska jobba och göra rätt för sig. I Jämtland är man väldigt beroende av staten för sin arbetsmarknad och mer uppgiven. Man värnar om rätten till överlevnad för individen och samhället och tycker därför att både a-kassa och sjukskrivning är en självklar del av försörjningsunderlaget.

>> les hele saken i Smålandsposten

Det er altså “skamkänslor eller uteblivna sådana snarare än verkliga sjukdomar som avgör”? Nina Björk, anmelder i Dagens Nyheter, er skeptisk. Frykman och Hansen, skriver hun, har skrevet en svært normativ bok:

Naturligtvis är det en fullständigt acceptabel utgångspunkt för två forskare att tycka att sjukskrivningar är av ondo och att lönearbete bör vara livets mål och mening. Problemet uppstår när detta dels inte är uttalat, dels blir synonymt med helt andra fenomen som framtidstro, lycka, hopp och allmän individuell blomstring.

Mellan raderna skriver Frykman och Hansen fram ett recept för att hålla antalet sjukskrivningar nere i en bygd. Det receptet säger att den enskilda individen bör ha sitt främs­ta sociala sammanhang på sin arbetsplats och därför bli isolerad om han eller hon mister detta; han bör inte kunna visa sig på byn om han är sjukskriven för då går skvallret; hon bör inte ha några intressen som kan konkurrera med hennes lönearbete; han bör drömma om kontanter, inte om fri tid; hon bör vara inriktad på en avlägsen framtid, inte på att nuet ska ge henne det hon vill ha.

Att lyckas med ett sånt recept kan vara nödvändigt på en samhällsekonomisk nivå – sjukskrivningar kostar staten enorma summor. Men att likställa det med mänskligt hopp och mänsklig lycka är någonting annat.

>> les hele anmeldelsen i Dagens Nyheter

Frykmann har også skrevet en essay med tittelen Sjukskrivningar och kulturmönster i ohälsans land

SE OGSÅ:

Antropolog: Pleiehjem dreper

Ansetter antropolog for å få ned sykefraværet

Doktoravhandling: Langtidssykemelding positivt for utbrente

– Mangler etiske standarder innen omsorgen

For en kultursensitiv psykiatri: “Hør på syke mennesker!”

Antropolog disputerer om Sveriges pensjonsreform

Hvorfor er svenskene så syke? Hvordan opplever eldre hverdagen i et pleiehjem? For å finne et svar på disse spørsmålene, har byråkratene engasjert antropologer.

Sundheds- og Ældreudvalget i Randers Kommune har bedt fire antropologer å undersøke pleiehjembeboernes livskvalitet, melder Amtsavisen.…

Read more

Lagde film om hemmelig vagina-ritual

”If the vaginas had teeth, the penises would be finished” synger kvinnene. Shona-folkets regnrituale regnes som så vulgært at kirken har forsøkt å utrydde det. Frode Storaas har som første antropolog fått lov å dokumentere det på film, melder På Høyden.

Antropologen forteller:

– Det er et poeng i ritualet at kvinnene er vulgære og obskøne og oppfører seg som menn. Det er virkelig om å gjøre å ”ta” mennene. (…) Dette ritualet er så hemmelig at antropologer tidligere ikke har fått være med og dokumentere det. Takket være Tore Sæterdal i UNIFOB sitt lange og gode samarbeid med lokale tradisjonale og formelle myndigheter i Mosambik, ble vi kontaktet for å dokumentere det på film før det forsvinner.

Dokumentaren ”If the vaginas had teeth” lagde han sammen med Liivo Niglas fra Tartu-universitetet i Estland. Filmen hadde premiere på Worldfilm-festivalen i Estland rett før påske.

Antropologen har interessante tanker rundt formidlingen av kunnskap. Han ser for seg en nettsider der vi kan laste ned antropologiske filmer om folks liv i hverdag og fest, akkompagnert av artikler og intervjuer:

– Informasjon om samfunn og kultur i verden er nesten utelukkende knyttet til unntakstilstander som krig, terror og naturkatastrofer. Folks oppfatning av verden blir at det i Midtøsten bare er fundamentalisme og i Afrika bare krig og sult. Uten å underslå elendigheten, er det er så absolutt på sin plass å formidle nyansert kunnskap om vanlige liv, variasjonen i hverdagsliv rundt omkring på jorda.

Hans agenda er “å samle kultur på film”:

Det har blitt vanskeligere for museer å samle ting; man kan ikke kjøpe med seg klenodier lenger. Jeg vil formidle variasjonen av samfunn og kultur i verden, og gjøre det med filmkamera.

>> les hele saken i På Høyden

NY: Dagbladet har skrevet en stor sak om det, se «Hvis vaginaen hadde tenner, ville penisene vært ferdig»

Det fins jo allerede en del sånne filmer på nett, bl.a. på nettsiden til Nordic Anthropological Film Association, youtube etc

SE OGSÅ:

Indianernes kamp om vannet: “Film er det beste mediet”

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Via YouTube: Anthropology students’ work draws more than a million viewers

Anthropological Films online

”If the vaginas had teeth, the penises would be finished” synger kvinnene. Shona-folkets regnrituale regnes som så vulgært at kirken har forsøkt å utrydde det. Frode Storaas har som første antropolog fått lov å dokumentere det på film, melder På…

Read more

Thomas Hylland Eriksen: Hvordan kan vi fornye innvandringsdebatten?

I Dagbladet skriver Thomas Hylland Eriksen om epostene han får fra bekymrede borgere som mener antropologen har et for optimistisk syn på innvandring. Og han reflekterer over innvandringsdebatten som har endret seg lite de siste 20 årene.

Frontene er nok blitt hardere, men debatten har vært preget av resirkulerte argumenter, skriver han. Grunnene er mange. Det som kunne bringe debatten framover er kanskje litt mindre skråsikkerhet i forhold til sin egen posisjon og mindre bastante påstander.

Antropologen tok selvkritikk etter en lektor fra Groruddalen ringte:

Han hadde sett at jeg hadde omtalt de siste åras innvandring som «forbausende smertefri», og reagerte på denne formuleringen, på bakgrunn av de sosiale problemene i dalen. Gutter dropper ut av skolen og havner i dårlig selskap, jenter blir holdt innendørs og får gode karakterer men lite personlig frihet; det er gjensidig forakt ikke bare mellom etnisk norske og innvandrere, men også mellom ulike innvandrergrupper; og så videre.

Alt dette er sant (selv om det også er mange andre historier om Groruddalen som er like sanne), og jeg skammet meg litt over å ha uttrykt meg så demonstrativt optimistisk i avisa. Det er nemlig problemer av denne typen, og ikke luftige fantasifostre av typen «islam» eller «muslimer», det er verdt å diskutere løsninger på.
(…)
Omtrent her kunne en konstruktiv debatt om det nye Norge begynne – ikke med besvergende skrekkscenarier som bare er egnet til å skape mistenksomhet og frykt; men heller ikke med konfliktunnvikende idyller som få kjenner seg igjen i. Det er bare hvis man klarer å holde flere tanker i hodet på én gang at man kan se det nye Norge tydelig: de tragiske enkelthistoriene som populismen livnærer seg av, er sanne, nøyaktig like sanne som de uventede suksesshistoriene. Det meste befinner seg et sted midt imellom.

>> les hele saken i Dagbladet

I tillegg burde vi tenke mer komparativt i innvandringsdebatten, sa Thomas Hylland Eriksen og Sharam Alghasi da de presenterte sin nye bok “Paradoxes of Cultural Recognition”.

Når vi diskuterer “parallelsamfunn” og “ghettodannelse” kunne vi ta en titt til USA. Der blir medlemskap i etniske, religiøse og andre communities” sett på som viktig vei til integrering.

Når vi diskuterer hijab, kan vi ta en titt på bunadenes popularitet, mener antropologen. Ser vi fellesstrekk? Uttrykker bunadens og hijabens popularitet noe av det samme? Det at “vi er blitt postmoderne mennesker, sitter foran datamaskinen halve dagen, ser på amerikanske tv-serier og spiser internasjonal mat, men at vi ikke har glemt hvor vi kommer fra og hvor vi har vår lojalitet”?

>> les mer om den nye boka “Paradoxes of Cultural Recognition”

I Dagbladet skriver Thomas Hylland Eriksen om epostene han får fra bekymrede borgere som mener antropologen har et for optimistisk syn på innvandring. Og han reflekterer over innvandringsdebatten som har endret seg lite de siste 20 årene.

Frontene er nok…

Read more

Medisinsk antropolog: Paven har rett! Kondomer hjelper ikke!

Kondomer løser ikke AIDS-problemet, sa Paven nylig og fikk mye kjeft. Helt berettiget vil mange mene. Men nå får Paven uventet støtte fra en profilert AIDS-forsker og antropolog som sier at det ikke finnes noen empirisk sammenheng mellom bruk av kondomer og lavere hiv-infeksjonsrater, leser vi i Kristeligt Dagblad.

Selv etter mange års omfattende og aggressive utbredelse av kondomer har vedvarende bruk av dem ikke nådd et tilstrekkeligt høyt nivå til å produsere en målbar nedgang i epidemien i Afrika syd for Sahara”, sier han.

Forskeren heter Edward C. Greens, er fra Harvard School of Public Health og har forsket på AIDS i rundt 30 år.

Green er ikke imot bruken av kondom og mener at alle bør ha full tilgang til dem. Men kondomer er ikke det viktigste redskapet i kampen mot aids. Det Vesten har glemt er å jobbe for holdningsendring. Det som virker best er å arbeide for troskap mellom seksualpartnere.

Vi leser:

De fleste infektioner finder sted i den almindelige befolkning og skyldes, at mange mennesker har to eller flere regelmæssige seksuelle partnere, der overlapper i tid. Det gælder ifølge en undersøgelse for eksempel 43 procent af mændene i Botswana. En anden undersøgelse fra Malawi viste, at selvom gennemsnittet af seksualpartnere kun var lidt over to, var to tredjedele af befolkningen forbundet indbyrdes ved sådanne overlappende, vedvarende forhold.

Men litt må jo kondombruk være godt for? Jo, helt klart. I land som Thailand virket kondombaserte kampanjer. Men folk som bruker kondomer tar større risker i sitt seksuelle adferd. De føler seg kanskje for trygge. Dessuten brukes kondomer ikke med ektefeller. Kondombruk ville jo implisere en mangel på tillit. Hvis kondombruken går opp, tyder det på en økning i tilfeldig eller kjøpesex ifølge Green.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

Saken i Kristeligt Dagbladet baserer seg bl.a. på Greens kronikk i Washington Post The Pope May Be Right. Wikipedia har mer info om kontroversen Green utløste. Se også en anmeldelse av Greens bok Rethinking AIDS Prevention: Learning from Successes in Developing Countries.

SE OGSÅ:

Male circumcision prevents AIDS?

AIDS:”Traditional healers are an untapped resource of great potential”

“There’s no AIDS here because men and women are equal”

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Cultural values and the spreading of AIDS in Africa

Film skal forebygge HIV i Tanzania

Kondomer løser ikke AIDS-problemet, sa Paven nylig og fikk mye kjeft. Helt berettiget vil mange mene. Men nå får Paven uventet støtte fra en profilert AIDS-forsker og antropolog som sier at det ikke finnes noen empirisk sammenheng mellom bruk av…

Read more