search expand

“Sovjet-liknende produksjonskvoter truer forskningsfriheten”

Kvantitet er blitt viktigere enn kvalitet: Nyliberal tankegods har for lengst holdt inntog i universitetene. Dette medfører strengere kontroll: I en ny handlingsplan er det snakk om at forskningstalentene skal ”fanges” og ”utnyttes”, kritiserer Gard Jenset, stipendiat ved Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen.

Handlingsplanen for forskerutdanning ved UiB vektlegger at stipendiatene skal gjennomføre på normert tid i så stor grad at det minner om Sovjet-liknende produksjonskvoter, skriver han:

– Handlingsplanen er preget av et institusjonsperspektiv hvor det overordnede målet framstår som den planmessige oppfyllelsen av nærmest Sovjet-lignende produksjonskvoter.

(…)

– Det er ikke selvsagt at stipendiatenes og universitetets behov sammenfaller i ett og alt, og slik sett er vel rapporten nokså dominert av en tellekant-tenkning. For UiB har det økonomiske konsekvenser om stipendiatene blir ferdig på normert tid eller ikke. For stipendiatene er det naturligvis en viss fordel i det å bli ferdig på normert tid, men er det viktigere å levere en god og gjennomarbeidet avhandling av høy kvalitet.

>> les hele teksten i På Høyden “PhD-fabrikken”

Professor Gjert Kristoffersen mener begrenset forskningsfrihet for stipendiater er veien å gå få å få flere til å avslutte innen “normert tid”. PhD-studenter som jobber med prosjekter som ikke passer inn, bør finne seg et annet universitet, sier han til På Høyden.

Samtidig skrev Bjarne Holm Jakobsen, geograf ved Københavns Universitet (KU), om lignende utviklinger i Danmark i kommentareren “Tidens totalitære strømninger” i Information. Han kritiserer økonomisk nyttetenkning, hierarkiske strukturer, der ansatte og studenter har mistet sin innflytelse: “En eksternt domineret bestyrelse og paralyserede ansatte ledere, i en hierarkisk struktur og uden demokratisk mandat, spiller magtens og afmagtens spil.”:

Universiteterne konkurrerer om politisk gunst, sælger deres uafhængighed til dem, der byder, og basisressourcer medgår i stort omfang til at etablere dele af universiteterne som virksomhedernes og virksomheden Danmarks forsknings- og udviklingsafdelinger.

Også når det gælder magtens kyniske misbrug af verdens grundlæggende og modsætningsfyldte vilkår til at tjene magtens spil, træder universitetet hjælpsomt til og understøtter magtens arrogance med pseudovidenskabelig spin og drømmen om fuld kontrol.

Han er også kritisk til de mange nye sentrene som er blitt etablert i det siste:

Vi ser for tiden, fra erhvervslivet og fra politiske interessenter, et så massivt opkøb af KU’s frie forskningsrum gennem etableringen af en række centre og anden påtvungen strategisk, samfinansieret og primært anvendelsesorienteret forskning, at det er vanskeligt at se den voldsomt indsnævrede, men bestemt fremragende tilbageværende grundforskning, som garantien for et langsigtet, uafhængigt, kritisk og bredt forskningsberedskab inden for alle kultur- og civilisationsbærende videnskabsgrene.

Universiteterne oplever et vedvarende fald i deres frie basisbevillinger, og betydelige dele af universiteterne kæmper med en kronisk underfinansiering af mange af sine forskere, af den langsigtede og brede grundforskning og af de stærke faglige videregående uddannelser, som også på sigt er en forudsætning for at opretholde faglig spændstighed og et kritisk fagligt beredskab.

>> les hele teksten i Information

SE OGSÅ:

For mye byråkrati, for mye toppstyring: Stjerneantropolog sier opp i protest

Blir ikke klokere av å studere raskere: Antropologi og “normert tid”

Etter kvalitetsreformen: Like bra feltforskning på kortere tid? – Intervju med Hedvig Bergem

“Effektivisering” og “kvalitetetsreformering”: Thomas Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

– Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Protests at Yale: When Walmart’s management principles run an anthropology department

Kvantitet er blitt viktigere enn kvalitet: Nyliberal tankegods har for lengst holdt inntog i universitetene. Dette medfører strengere kontroll: I en ny handlingsplan er det snakk om at forskningstalentene skal ”fanges” og ”utnyttes”, kritiserer Gard Jenset, stipendiat ved Institutt for…

Read more

Vestens lengsel etter “ukontaktede indianere”

“Skal vi ta kontakt eller ikke?” Nå har nesten to uker gått siden amazonas-indianerne i Peru, som hittil hadde levde skjult i regnskogen, er blitt kjendiser. Mediedekningen var som forventet basert på romantiske fantasier om den “edle villmann” og koloniale stereotypier, slik antropologi-bloggen CultureMatters påpeker.

Bildene om indianerne som “forsvarer seg med pil og bue” gikk verden rundt. De fleste aviser, også nordiske, var ukritiske mikrofonstativer for urfolksaktivistene i Survival International og Regnskogsfondet som bruker tvilsomme klisjeer for å “hjelpe” indianerne. De fokuserte på at indianerne var “ukontaktet”, at de levde “utenfor sivilisasjonen” (!) og derfor burde vernes mot illegale tømmerhogstfirmaene.

Men som antropologer ofte har påpekt, så finnes det ingen “ukontaktede indianerstammer”. “I en region som blev kolonisert for over 500 år siden, er det ikke mulig å leve uten kontakt med omverdenen, sier antropologen Karsten Pærregaard til politiken.dk i en av de få gode avisartikler om saken.

Men egentlig er det fullstendig irrelevant om de er ukontaktet eller ikke. For den egentlige saken dreier seg om kriminelle selskaper (ofte fra Vesten) som tar seg til rette i regnskogen og at alle mennesker – ukontaktet eller ikke – trenger støtte i deres kamp mot kriminell virksomhet.

Er indianere kun interessante når de er “ukontaktet”?

OPPDATERING: For et godt eksempel på rasisme se saken Berlingske Tidende som heter Verdens sidste vilde.

SE OGSÅ:

Finnes det ukontaktede indianere?

"Skal vi ta kontakt eller ikke?" Nå har nesten to uker gått siden amazonas-indianerne i Peru, som hittil hadde levde skjult i regnskogen, er blitt kjendiser. Mediedekningen var som forventet basert på romantiske fantasier om den "edle villmann" og koloniale…

Read more

Kvinner slår tilbake

Muslimske feministister omskriver den konvensjonelle fortellingen om islam og utfordrer legitimiteten til patriarkalske tolkninger av Sharia, skriver antropolog Ziba Mir-Hosseini i en kronikk i Dagbladet. Men feministenes virksomhet blir undergravd av den såkalte «krigen mot terror»:

Dette plasserer progressive krefter i Europa i samme båt som dem i den muslimske verden, kanskje for første gang. De deler den samme byrden: Et påtvunget valg mellom den djevelske ekstremismen i islams navn, og det dypblå havet av imperialisme i demokratiets og frihetens navn.

>> les hele saken i Dagbladet

Samtidig skriver Unni Wikan i Aftenposten om “tyve heltemodige kvinner som bryter et sosialt og kulturelt tabu” for å bekjempe æresdrap og tvangsekteskap:

Den viser nok en gang at kvinner går foran når det gjelder å varsle om æresdrap. Den viser at taushetskodeksen kan brytes.

>> les saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Masteroppgave: Hvordan jobber iranske feminister i et samfunn uten ytringsfrihet?

Iransk antropolog: “Den sekulære feminismen har utspilt sin rolle”

Advarer mot kulturrasistisk feminisme

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

Muslimske feministister omskriver den konvensjonelle fortellingen om islam og utfordrer legitimiteten til patriarkalske tolkninger av Sharia, skriver antropolog Ziba Mir-Hosseini i en kronikk i Dagbladet. Men feministenes virksomhet blir undergravd av den såkalte «krigen mot terror»:

Dette plasserer progressive krefter…

Read more

Omskjæring: Antropolog advarer mot heksejakt

Omskjæring er et populært tema, spesielt nå: Norge er i ferd med å få sin første straffesak der et gambisk foreldrepar kan bli straffet for å ha omskåret sine døtre. Nå maner antropolog Sara Johnsdotter til edruelighet, melder Dagbladet. Vi må ikke finne omskårne jenter for enhver pris, mener hun:

– Det er en hårfin balansegang; på den ene side er det ønskelig og bra at kjønnslemlestelse avdekkes, på den annen side må det ikke utarte til en heksejakt der vi skal finne omskårne jenter for enhver pris.

– I iveren etter å avdekke omskjæringstilfeller må vi huske på at tvangsundersøkelser av små jenter, uten foreldrenes samtykke, kan være svært traumatisk. Det beste vil være å samarbeide med foreldrene slik at tvang kan unngås.

– Man kan jo bare omskjæres én gang; en vedvarende mishandling eller omsorgssvikt vil være en mer tungtveiende grunn til å frata foreldrene omsorgsretten.

Hun advarer også mot å bruke hjemlige skandinaviske briller på problemstillingen:

– Fra et skandinavisk ståsted er far tilsynelatende hovedansvarlig, ut fra sin rolle som familieoverhode. Men omskjæring av jenter er nærmest et rent kvinneanliggende. I Somalia får ikke far overhodet delta under seremonien, og det er mor som tar beslutningen.

>> les hele saken i Dagbladet

Samtidig har antropolog Heidi Skramstad påpekt at det er vanskelig å bevise hvem som har ansvaret for omskjæringen. “Vi skal huske på at dette styres i lukkede kvinnemiljøer”, sier hun til Aftenposten:

– Det kan se ut som om foreldrene i dette tilfellet har overlatt flere barn til slektninger i Gambia. Da har disse fosterforeldrene i tråd med tradisjonen i landet ansvaret for oppdragelsen av barna.

– Slik skikken er, skal foreldrene ikke bry seg med oppdragelsen, og fosterforeldre er veldig vanlig i Gambia. Ved dette systemet gir foreldrene også fra seg kontroll med for eksempel omskjæring og giftemål.

12. juni skal Skramstad forsvare sin doktorgradavhandling om fertilitet i Gambia. I avhandlingen tar hun også for seg skikken med omskjæring og systemet med fosteransvar for barn.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Sara Johnsdotter: Domstolene har ikke peiling på omskjæring

Sara Johnsdotter: – Fortell at kvinnelig omskjæring er på vei ut!

Omskjæring: Hvorfor er ingen interessert i de positive nyhetene?

Forståelse varer lenger enn fordømmelse – om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring

Hvorfor så mye snakk om omskjæring?

Omskjæring er et populært tema, spesielt nå: Norge er i ferd med å få sin første straffesak der et gambisk foreldrepar kan bli straffet for å ha omskåret sine døtre. Nå maner antropolog Sara Johnsdotter til edruelighet, melder Dagbladet. Vi…

Read more

Online: New book on the cultural significance of Free Software

cover

How has Free Software transformed not only software, but also music, film, science, and education? Anthropologist and Savage Minds blogger Christopher M. Kelty explores this question in his new book “Two bits” that now is “available for purchase, for download and for derivation and remixingas he writes.

A really web 2.0 book in other words. It is both available on paper (published by Duke University Press) and online – freely accessible. Both book, blog and wiki!

From the book description:

Drawing on ethnographic research that took him from an Internet healthcare start-up company in Boston to media labs in Berlin to young entrepreneurs in Bangalore, Kelty describes the technologies and the moral vision that binds together hackers, geeks, lawyers, and other Free Software advocates.
(…)
Kelty shows how these specific practices have reoriented the relations of power around the creation, dissemination, and authorization of all kinds of knowledge after the arrival of the Internet.

>> more information about the book

>> website of the book

SEE ALSO:

Why were they doing this work just to give it away for free? Thesis on Ubuntu Linux hackers

2006 – The Year of Open Access Anthropology?

The Internet Gift Culture

Ethnomusicologist uses website as an extension of the book

cover

How has Free Software transformed not only software, but also music, film, science, and education? Anthropologist and Savage Minds blogger Christopher M. Kelty explores this question in his new book "Two bits" that now is "available for purchase, for…

Read more