search expand

– Voldtektene har ingenting med somalisk kultur å gjøre

Ingen antropolog blir spurt om råd når hvite menn voldtar kvinner. Men i etterforskningen av en voldtekt der flere somaliere var involvert, har politiet kontaktet antropologen og Somalia-eksperten Jan M. Haakonsen, skriver Dagbladet.

I etterforskningen kommer det fram at vitner hevder at «voldtekt ikke er så alvorlig for somaliere». Kvinnen hevder at voldtektene hadde ikke skjedd dersom hun hadde vært med i en annen klan, men hun skal ha skiftet forklaring mange ganger.

Antropologen har nå skrevet en lang utredning der han ifølge Dagbladet skriver blant annet:

Med bakgrunn til den uforholdsmessige store andelen somaliske menn som har vært involvert i voldtektssaker i Oslo, pågikk det på begynnelsen av året (2007) en debatt der enkelte bl.a spurte om dette skyldtes noe i somaliernes kulturelle bakgrunn (…) Som undertegnede har forsøkt å påvise ovenfor, er det imidlertid lite – om noe i det hele tatt – som til sier at somaliere generelt, eller somaliere i Norge spesielt, bærer på en historisk kulturarv som gjør at de skulle utvikle et mer tolerant syn overfor seksuelle overgrep overfor kvinner, deriblant voldtekt og gruppevoldtekt, enn andre. Dette gjelder også saken som er utgangspunkt for denne utredningen.
(…)
Undertegnede kan ikke se at de siktedes og offerets somaliske bakgrunn på noen måte har hatt noen innvirkning på hendelsene de siktede står anklaget for. Det er ingenting i somalisk tradisjon, rettsforståelse eller historie som skulle tilsi at en gruppe menn skal kunne utføre alvorlige overgrep overfor en kvinne i Norge, fordi hun tilhører en annen klan enn de siktede

Advokat René Ibsen, som forsvarer en 45-åring, mener det har vært en diskriminerende etterforskning:

Politiet la til grunn at dette var kulturelt begrunnet. De er framstilt nærmest som villmenn, og det er spesielt at politiet har brukt argumenter om somalisk kultur i fengslingsmøter. Jeg synes politiet fullstendig har manglet objektivitet, og jeg har funnet saken skremmende. De siktede har ikke fått individuelle vurderinger de har krav på, men er blitt satt i bås som en gruppe.

>> les hele saken i Dagbladet

Denne forskjellsbehandlingen av hvite og ikke-hvite mennesker i kriminalsakrer er ganske vanlig og blitt kritisert tusenvis av ganger, se tidligere innlegg:

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Skal vi slutte å snakke om kultur?

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Hasjsalg ved Alerselva: – Heller gate- enn æreskultur

Se også en tidligere kronikk av Jan M. Haakonsen Somaliere: Er de verre enn andre?

Ingen antropolog blir spurt om råd når hvite menn voldtar kvinner. Men i etterforskningen av en voldtekt der flere somaliere var involvert, har politiet kontaktet antropologen og Somalia-eksperten Jan M. Haakonsen, skriver Dagbladet.

I etterforskningen kommer det fram at vitner hevder…

Read more

Culture, Religion and Identity Conference (UK)

St Mary’s University College, Twickenham (UK) 24th November 2007

Panels will be based on the Irish migrant community; Irish identity; the Catholic Church; identity and popular culture; diaspora; new hybridities and Israel and Palestine.

Speakers already confirmed include Prof. Michael Chanan of Roehampton University, Dr John McLeod of the University of Leeds and Kenan Malik of the University of Surrey.

Michael Chanan is a professor of Film & Video at Roehampton University, London. He is a documentary film-maker, author, editor and translator of books and articles on film and media and the social history of music. In 2006 he collaborated with George Steinmetz (University of Michigan) to produce Detroit: Ruin of a City, a unique documentary about Detroit and its ruination.

John McLeod works primarily in the field of postcolonial studies, and has a particular interest in postcolonial representations of London, England and Britain. His book Postcolonial London: Rewriting the Metropolis (Routledge 2004) explores how London has been rewritten by a variety of post-war writers, and his co-edited collection The Revision of Englishness (Manchester University Press 2004) considers the ways in which Englishness has been imaginatively reconsidered by different kinds of writers and film-makers.

Kenan Malik is a Senior Visiting Fellow at the Department of Political, International and Policy Studies at the University of Surrrey. He is a presenter of Analysis on BBC Radio 4 and has written and presented a number of radio and TV documentaries. His books include The Meaning of Race (1996) and Man, Beast and Zombie (2000).

Contact: Dr Richard Mills, Programme Director, Cultural Studies at millsr (AT) smuc.ac.uk, telephone +44 20 8240 4090

St Mary’s University College, Twickenham (UK) 24th November 2007

Panels will be based on the Irish migrant community; Irish identity; the Catholic Church; identity and popular culture; diaspora; new hybridities and Israel and Palestine.

Speakers already confirmed include Prof. Michael Chanan…

Read more

Frauen in der Ethnologie: Habilitieren eine Maennersache?

cover

“Habilitieren? Das liegt Ihnen doch gar nicht als Dame.” Mit diesen Worten wurde Ulla Johansen, der späteren Professorin und Direktorin des Kölner Instituts für Ethnologie, von ihrem Habilitationswunsch abgeraten. Caro Kim schreibt in Ethmundo begeistert ueber das neue Buch Frauen in der deutschsprachigen Ethnologie. Ein Handbuch von Bettina Beer.

Ethnologie ist eigentlich ein Frauenfach an der Uni. Caro Kim schreibt, dass die Rolle der Frauen in der Ethnologie lange uebersehen wurde. Schon im 19. und frühen 20. Jahrhundert waren etliche Frauen von großer Bedeutung für unseres Fach. „Frauen in der deutschsprachigen Ethnologie“ gibt Aufschluss über die Anfänge des Faches aus weiblicher Sicht.

Mehr als 100 Ethnologinnen und Ethnographinnen, die auf Deutsch veröffentlichten, bringt die Heidelberger Institutsleiterin Bettina Beer in ihrem Handbuch zusammen. Die aufgenommenen Frauen sind zwischen 1797 und 1930 geboren:

Durch zahlreiche Interviews mit Ethnologinnen oder mit ihren Nachkommen, Literaturrecherchen und Briefkontakte hat die Autorin in akribischer Arbeit eine beachtliche Sammlung von Lebensgeschichten zusammengestellt. Diese sagen nicht nur viel über die Frauen selbst aus, sondern geben ebenso Aufschluss über den damaligen Zeitgeist und die Etablierung des Faches in Deutschland.
(…)
Es liest sich weniger wie ein bloßes Nachschlagewerk, sondern enthält spannende Lebensgeschichten und Informationen über die Bedingungen von Lehre und Forschung in einer männerdominierten Wissenschaft.
(…)
Interessant sind die verschiedenen Wege, die die portätierten Frauen bestritten, um Berufstätigkeit und Familie unter einen Hut zu bringen. Dabei gab es einige, die ganz im Gegensatz zu damaligen Konventionen, nie Kinder bekamen oder gar unverheiratet blieben. Selbst die „älteste“ Frau aus dem Handbuch und eine der ersten reisenden Frauen in Deutschland, Ida Pfeiffer, geboren 1797, war allein erziehende Mutter zweier Kinder und wartete mit ihren Reisen bis ihre Söhne aus dem Haus waren.

Das Verständnis der Ethnologie im Kolonialismus und Nationalsozialismus wird im Handbuch auch dargestellt. Die meisten Frauen standen dem Kolonialsystem jedoch unkritisch gegenüber. Wir erfahren auch, dass viele der frühen Ethnologinnen ihrer Zeit voraus waren und sich mit genderspezifischen Fragestellungen beschaeftigten.

>> zur Buchbesprechung in Ethmundo

SIEHE AUCH:

Neue Ausgabe von journal-ethnologie.de: Feministische Ansätze in der Ethnologie

“Es gibt nichts Gutes, ausser Frauen tun es” – Fundamentalismus in der Forschung

Symbolische Güter: Der Soziologe Pierre Bourdieu über «männliche Herrschaft»

Where women rule the world and don’t marry

cover

"Habilitieren? Das liegt Ihnen doch gar nicht als Dame." Mit diesen Worten wurde Ulla Johansen, der späteren Professorin und Direktorin des Kölner Instituts für Ethnologie, von ihrem Habilitationswunsch abgeraten. Caro Kim schreibt in Ethmundo begeistert ueber das neue Buch Frauen…

Read more

Årets beste artikkel i i Tidsskrift for kjønnsforskning kåret

Er det gener eller relasjonen som gjør en til far? “I slekt med far”, skrevet av antropolog Kristin Spilker er kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforsknings 2006-årgang, melder Kilden.

Kristin Spilker er antropolog og stipendiat ved Senter for kjønnsforskning ved NTNU Trondheim og diskuterer i teksten “forestillinger og forhandlinger om farskap i genets tidsalder”. Vi leser:

I artikkelen møter vi to personer med hver sin spesielle historie om farskap og gener. «Per» har tidligere vært sæddonor, har ett barn fra et tidligere forhold som han har lite kontakt med, og venter et nytt barn med sin nåværende kjæreste. Han er altså «far» på flere forskjellige måter, og vi får innblikk i hans tanker og refleksjoner rundt dette. Er det gener eller relasjonen som gjør en til far? Er det viktig å være i slekt med sine egne barn?

«Tanja» er enslig og gravid, og vurderer å oppgi «far ukjent» når barnet blir født, ettersom mannen hun ble gravid med, ikke har planer om å være delaktig i barnets liv. Hun ser for seg at hun vil knytte flere forskjellige personer til barnet, uavhengig av genetisk slektskap, og at dette vil kunne utgjøre et godt nettverk for barnet. Men valget er likevel omgitt av dilemmaer for «Tanja». For er det ikke slik at genetisk opphav er riktig? Har hun rett til å frata barnet sitt muligheten for å ha kontakt med sin biologiske far?

Forskeren sier:

Begge informantene problematiserer sin egen situasjon og sine egne ståsteder på en måte som gjør det tydelig hvor komplekst begrepet «far» er og hvor mange forskjellige ting vi egentlig kan mene når vi sier at «gener er viktige».

>> les hele saken i Kilden

>> les vinner-teksten “I slekt med far?”

>> Omtale av Kristin Spilkers doktoravhandling i Under Dusken

SE OGSÅ:

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

Bjarna Vandeskog: Hva er en far?

Adopsjon: – Vi må slutte å snakke om røtter

Er det gener eller relasjonen som gjør en til far? "I slekt med far", skrevet av antropolog Kristin Spilker er kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforsknings 2006-årgang, melder Kilden.

Kristin Spilker er antropolog og stipendiat ved Senter for…

Read more

Mangfoldsåret 2008 – en god ide?

logo

Snart er Mangfoldsåret 2008 i gang som skal gjøre kulturlivet “mer flerkulturelt”. Fokuset er ifølge nettsiden og Giskes presentasjon på innvandrertradisjoner. “Folk oppfatter fremdeles mangfold som integrasjonspolitikk hvor innvandrerne skal hjelpes; de er ofre, de klarer seg ikke på grunn av språket, og så videre. Det er vanskelig å bryte den trenden”, sier antropolog Oscar Pripp til Klassekampen.

Han undersøkte i forkant av det svenske Mångkulturåret 2006 hvordan det sto til med mangfoldet i Sverige. Pripp og de andre forskerne anbefalte et bredt begrep om mangfold som ikke bare skulle handle om innvandreres tradisjoner, men også om ulike sjangre, stiler, uttrykk og kunstformer.

Vi kunne altså si at Hausmanias aktiviteter like mye bidrar til kulturelt mangfold og derfør bør støttes.

Klassekampen-journalist Karin Haugen skriver om filosofen og kunstneren Aleksander Motturi som i en pamflett kritiserte det han kaller etnofiksering (eller etnotism på svensk), “en fiksering på noens etniske eller kulturelle identitet”. Det gjorde Mångkulturåret seg skyldig i, og bidrar dermed til å sementere de forskjellene de ville endre.

I Morgenbladet forklares etnofiksering slik:

Ved å fokusere så sterkt på etniske forskjeller, bidrar man isteden til å sementere dem. Man skiller mellom svensk eller norsk kultur på den ene siden, og den såkalte flerkulturen på den andre. Og før den siste får bli en del av den første, må den vise at den er ordentlig annerledes. Dermed vil den for alltid bli stående på utsiden. «Med samme tveeggede sverd som skal bryte segregeringen på kulturområdet, hugger man samtidig inn todelingen,» skriver Motturi.

Men samtidig kan Motturis kritikk (mis-)brukes til å opprettholde status-quo, påpeker Pripp i Klassekampen:

Så fort vi ber folk om å ikke kategorisere, tror de at de kan slippe unna kravet om bedre etnisk representasjon, også tror de at det nå er greit at bare én prosent av de ansatte har flerkulturell bakgrunn.

>> les hele saken i Klassekampen

I en oppfølgingssak sier koordinator for Mangfoldsåret 2008, Bente Møller, at hun ikke vil koble mangfold utelukkende til nasjonalitet.

OPPDATERING: I lørdagens Klassekapen sier Iffit Z. Qureshi: “Folk fnyser av mangfoldsåret når man ikke blir behandlet verdig i hverdagen.”

Jeg har tatt opp slike spørsmål i teksten Finnes det kulturer? og Også nordmenn er flerkulturelle

For to uker siden forklarte vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes i en kronikk i Bergens Tidende hvor viktig det er å frigjøre kunsten fra etnosentriske teorier. Kritiske spørsmål stiller også Mimir Kristjansson i innlegget sitt Mangfold for hvem?. Per Wirtén anbefaler å bytte mångkultur med kosmopolitisme. For flere saker, se Mangfoldsårets mediespeil

SE OGSÅ:

Så det finns en sorts svensk kultur och så mångkultur? Debatter om “Mångkulturåret” i Sverige

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Thomas Hylland Eriksen: “Mangfold er bra, men forskjell er dårlig.”

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Fortsatt nasjonalistisk indoktrinering i lærebøkene

Cicilie Fagerlid: For en antropologi uten radikal annerledeshet

logo

Snart er Mangfoldsåret 2008 i gang som skal gjøre kulturlivet "mer flerkulturelt". Fokuset er ifølge nettsiden og Giskes presentasjon på innvandrertradisjoner. "Folk oppfatter fremdeles mangfold som integrasjonspolitikk hvor innvandrerne skal hjelpes; de er ofre, de klarer seg ikke på grunn…

Read more