search expand

Starter opp nordisk nettverk for antropologer

For å gjøre antropologisk baserte virksomheter mer synlig overfor den offentlige og private sektor har Anne-Marie Christensen startet opp et nordisk nettverk for erhvervs- og bedriftsantropologer.

christensen

Flere og flere antropologer jobber som selvstendige næringsdrivende, mange har sitt eget konsulentbyrå, men de har lite kontakt med hverandre:

“Et nordisk netværk for selvstændige antropologer kunne sparre med hinanden og eventuelt tilbyde virksomhederne nordiske antropologiske projekter”, skriver Anne-Marie Christensen (som driver firmaet Antrofokus heter nå Etnovator) i en epost til meg.

Hun forklarer:

Formålet med netværket er at styrke antropologisk baserede virksomheders synlighed overfor den offentlige og den private sektor.

Dette skal bla. ske gennem:

– Trendspotting: antropologien i nye erhvervsfelter

– Faglig som forretningsmæssig sparing (fra akademia til business)

– Udførelse af større forretningsopgaver i netværket eller udvikling af fælles nordiske projekter.

Ideen er at netværket (Nordic corporate antropologists) på sigt skal have sin egen hjemmeside, som præsenterer netværkets kompetencer, igangværende projekter, som kan virke til inspiration for kunder. Det skal også være en præsentation af, hvad andre virksomheder har fået ud af at bruge et antropologisk firma etc. Internt på hjemmesiden skal der være mulighed for e-diskussioner, networking etc i et lukket forum.

Foreløpig vil nettverkets hjemmeside være her på antropologi.info. Jeg har allerede installert et forum der en kan diskutere og presentere seg selv. Forumet vil kun være tilgjengelig for nettverkets medlemmer.

Anne-Marie Christensen og jeg er blitt enige om at jeg skal ta meg av registreringen. Alle som er interessert i å være med sender en epost til meg med navn på bedriften / firmaet. Gjerne bruk kontaktskjemaet.

SE OGSÅ:

Trendethnography – Nytt antropologisk firma

– Godt marked for antropologiske firmaer

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Oppdaget nisje: IT-antropolog startet eget firma

– Næringslivet er oppskrytt! Antropologer må markedsføre seg bedre og ikke være redd for å starte en egen bedrift

Oversikt over antropologiske konsulentbyråer

christensen

For å gjøre antropologisk baserte virksomheter mer synlig overfor den offentlige og private sektor har Anne-Marie Christensen startet opp et nordisk nettverk for erhvervs- og bedriftsantropologer.

Flere og flere antropologer jobber som selvstendige næringsdrivende, mange har sitt eget konsulentbyrå,…

Read more

Selvmord en gammel tradisjon på Grønland?

Mer enn halvparten av de 15-17årige på Grønlands østkyst har prøvd å ta sitt eget liv. Ifjør tok 40 menn og 18 kvinner selvmord. Grønland har fortsatt verdens høyeste selvmordstall (i forhold til innbyggertallet). – Selvmord er både en gammel tradisjon og en rettighet i arktiske strøk, sier antropolog Rane Willerslev til Kristeligt Dagblad.

Antropologen forsker på “selvmordsadfærd” i Arktis. Og overalt er mønsteret det samme: Det er stortsett unge menn mellom 16 og 30 år som tar sitt eget liv (eller prøver det). Han mener det feil å tro at selvmordene utelukkende kan forklares med ikke-fungerende familiemønstre, alkoholmisbruk og seksuelt misbruk som følge av “kulturtap”. Litteraturen viser at selvmord også fant sted på 1800-tallet, sier han.

Vi leser:

Han peger på, at selvmord anses for en fundamental rettighed i de arktiske egne, og at reinkarnationstankegangen mange steder fortsat trives. Man har således en forestilling om, at selvmordet er en offergave til ånderne selv i de folkeslag, der er kristne. Her er selvmord blot mere tabuiseret end i de befolkningsgrupper, der fortsat har en naturreligion.

Men uanset hvilken gruppe, der er tale om, bliver ungdomsselvmordene betragtet som asociale. Det vil sige, at det er en uacceptabel handling, at en ung mand, der lige er blevet forladt af kæresten, går ud og hænger sig uden at informere nogen.

Fra gammel tid var selvmord en løsning blant gamle som følte seg som belastning for fellesskapet, leser vi.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

Saken er en del av en større artikkelserie som heter Grønlands børn: Kristeligt Dagblads journalist Karin Dahl Hansen har besøkt byen Tasiilaq i Ammasalik kommune i Østgrønland der barn “lever under forhold, der er svære at fatte”. Journalisten har en egen blogg om Grønlands børn.

SE OGSÅ:

Selvmord blant urfolk: Hva fremmer menneskenes sikkerhet i arktiske strøk?

Shanghai: Study says 1 in 4 youths thinks about taking own life

Den ukjente fattigdommen på Nord-Grønland

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Inuit language thrives in Greenland

International Polar Year opened – Anthropologists involved

Ny rapport: Barn og unge fra nasjonale minoriteter. En nordisk kunnskapsoversikt

Mer enn halvparten av de 15-17årige på Grønlands østkyst har prøvd å ta sitt eget liv. Ifjør tok 40 menn og 18 kvinner selvmord. Grønland har fortsatt verdens høyeste selvmordstall (i forhold til innbyggertallet). - Selvmord er både en…

Read more

Antagelig like mange ulike syn som “vi” har på “dem”…

Antropolog Karin Ask stille på nettmøte i Dagbladet.no om situasjonen i Pakistan etter stormingen av den Røde moskeen. Hun måtte nok nyansere endel oppfatninger blant Dagbladets lesere, for eksempel her:

Hvilke syn har muslimer på vesten?
Hva mener de om oss som ikke tror på det samme som dem?
Innsendt av: Zaria

Antagelig like mange ulike syn som “vi” har på “dem”…

K. Ask

>> les svarene på dagbladet.no

Jeg fant ikke mye om Katrin Ask på nettet bortsett fra kronikken Bomber og brød i Bistandsaktuelt (om Afghanistan, skrevet sammen med Bente Damsleth). På Asks hjemmeside (Christian Michelsens institutt CMI) kan en laste ned to papers som begge også handler om Afghanistan:

Afghanistan and Civil Society (skrevet sammen med Kristian Berg Harpviken og Arne Strand)

Humanitarian challenges in Afghanistan: Administrative structures and gender and assistance (skrevet sammen med Arne Strand og Kristian Berg Harpviken)

SE OGSÅ:

Criticizes the “apathy of anthropologists toward the human rights situation in Balochistan”

Antropolog Karin Ask stille på nettmøte i Dagbladet.no om situasjonen i Pakistan etter stormingen av den Røde moskeen. Hun måtte nok nyansere endel oppfatninger blant Dagbladets lesere, for eksempel her:

Hvilke syn har muslimer på vesten?
Hva mener de om oss som…

Read more

Paternalistic anthropology

Quote from an article about tourism in Papua New Guinea (reads more like advertising, though):

Tourism is good for PNG,” asserts Dr Nancy Sullivan, a Madang-based anthropologist with an abiding affection for Papua New Guineans. “It brings much-needed funds to these remote communities, encourages them to maintain a traditional lifestyle and prevents the young men, in particular, from having to seek work in the cities where they are subject to many dangerous influences.”

Paternalistic anthropology?

Nancy Sullivan owns an anthropology consulting company based in Madang, Papua New Guinea:

Nancy Sullivan Ltd. provides Ecotourism Consulting, Leadership Training Consulting and Social Science Consulting. We also prepare Participatory Rural Appraisals (PRAs) and Rapid Rural Appraisals (RRAs) tailored to a client’s needs, including economic, social, legal and project-specific investigations.

>> visit Nancy Sullivan Ltd’s website (lots of articles, reports and pictures)

[links updated 11.6.2015)

SEE ALSO:

Culture Matters: A new paternalism for Aboriginal Australia

Anthropologists condemn the use of terms of “stone age” and “primitive”

“Good story about cannibals. Pity it’s not even close to the truth”

Fieldwork in Papua New Guinea: Who are the exotic others?

Quote from an article about tourism in Papua New Guinea (reads more like advertising, though):

Tourism is good for PNG," asserts Dr Nancy Sullivan, a Madang-based anthropologist with an abiding affection for Papua New Guineans. "It brings much-needed funds to…

Read more

Journal Ethnologie 4/2007: Religion im Alltag

Der Themenschwerpunkt Religion im Alltag der neuesten Ausgabe des Magazins Journal Ethnologie zeigt wie Menschen „Religion“ in ihr alltägliches Leben integrieren. Im Editorial lesen wir:

„Alltag“ soll hier nicht als Gegensatz zu Feiertag verstanden werden, sondern als das Gewöhnliche im Gegensatz zum Außergewöhnlichen oder Sakralen. Nicht die heilige Handlung als solche, nicht religiöses Spezialistentum stehen hier im Mittelpunkt, sondern die Art und Weise wie Rituale oder die religiöse Praxis Sinnstiftung und Orientierung im Leben geben. Es geht auch nicht um das Profane im Gegensatz zum Sakralen, sondern darum wie Menschen Religion „leben“.

Zu den Beitraegen:

Urte Undine Frömming: Fußspuren in der Lava. Friedensrituale bei Vulkanausbrüchen in Ost-Flores
Was ist in Ost-Flores zu tun, wenn Konflikte oder sogar Krieg den Alltag beherrschen? Das nahe liegendste ist ein Ritual

Ulrike Krasberg: Die Schwangerschaft mit dem Apfel. Über Heiligenverehrung in Griechenland
Jeweils der oder die Äpfel, die an einem bestimmten Tag im Jahr reif vom Baum fallen, sind wundertätige Äpfel. Sie werden in die Kirche getragen und bleiben dort einige Zeit.

Ulrike Stohrer: Gästeempfang im nördlichen Jemen. Ein Übergangsritual
Reisen und der Kontakt mit Fremden sind Übergänge, die ein Konfliktpotenzial bergen und daher häufig von Ritualen begleitet werden, die den Reisenden ein Gefühl der Sicherheit vermitteln und Konflikte vermeiden helfen.

Godula Kosack: Nur über Männer sind Frauen vor Geistern geschützt. Die Bedeutung der Religion für die Mafa-Frauen (Nordkamerun)
Für eine afrikanische Frau bedeutet die Christianisierung Fortschritt: Sie ist nicht mehr über ihren Vater, ihre Brüder, ihren Ehemann oder ihren Sohn mit den geistigen Kräften der Erde und des Himmels verbunden. Sie tritt Gott als eigenständige Person gegenüber (Kommentar: Was soll man von solch einer Generalisierung halten?!)

Lioba Rossbach de Olmos: Zigarren, Palmöl, Honig und Rum. Afrokubanische Alltagsreligiosität zwischen Kuba und Deutschland
Die Santería ist – als ursprünglich von afrikanischen Sklaven aus Yorubaland in Kuba ausgebildete Mischreligion – im Zuge der jüngsten Globalisierung auch nach Deutschland gelangt. In vielen deutschen Großstädten ist es mittlerweile kein Problem mehr, Priester und Orakelpriester zu finden, die entsprechende Dienste anbieten.

Der Themenschwerpunkt Religion im Alltag der neuesten Ausgabe des Magazins Journal Ethnologie zeigt wie Menschen „Religion“ in ihr alltägliches Leben integrieren. Im Editorial lesen wir:

„Alltag“ soll hier nicht als Gegensatz zu Feiertag verstanden werden, sondern als das Gewöhnliche im…

Read more