search expand

How do low-cost airlines influence how people and money travel?

The International Herald Tribune writes about how European low-cost airlines “are drawing a new map of how people and money travel in Europe”. An example:

Andrzej Majewski, a Pole who works as a thoracic surgeon in Britain, catches a ride to the airport in Wroclaw on Sundays and hops a Ryanair flight to his hospital in Nottingham, England. Most Fridays he commutes home to southwest Poland. The flights cost him about $50 each way. “It takes about three hours, and I’m eating lunch at my house,” Majewski said.

“The low-cost airlines really facilitate a type of hypermobility for the public at large to do anything from leisure to business, to new careers”, Steven Vertovec, a professor of transnational anthropology at Oxford University comments.

But not everyone is happy with Europeans’ mobility. People in countries served by budget airlines complain that British bachelor and bachelorette parties are taking over Eastern European cities like Riga.

“I know about guys who go to Prague for a weekend of cheap beer, prostitutes and fighting. “People there really complain about it — and that’s due to low-cost airline”, Vertovec says.

>> read the whole story in the IHT (link updated)

The article is good PR for RyanAir as it is not mentioned that somebody has to pay for the low prices

Vertovec is director of the Oxford Center on Migration Policy and Society. The center has published lots of working papers online. I’ve written about one of them before “No Pizza without Migrants”: Between the Politics of Identity and Transnationalism by Susanne Wessendorf.

The International Herald Tribune writes about how European low-cost airlines "are drawing a new map of how people and money travel in Europe". An example:

Andrzej Majewski, a Pole who works as a thoracic surgeon in Britain, catches a ride to…

Read more

In India: Many anthropology departments are shutting down

Anthropology in India is losing relevance. Many anthropology departments are shutting down, especially in Western India. “Gifted anthropologists” are also shifting to other professions. At the Second Indian Anthropological Congress, KK Basa, director of the anthropology museum Indira Gandhi Rashtriya Manav Sangrahalaya, said anthropological theory needed to keep pace with rapid globalisation.

“Anthropology as a discipline developed in the colonial period is fast losing relevance. It needs to adapt to the transition taking place today,” said Basa according to Express India.

Reading this I wonder what kind of anthropology is practiced in India?

SEE ALSO:

“Anthropology needs to engage in an activist way”

“Discuss politics!” – How anthropologists in Indonesia engage with the public

More and more anthropologists, but they’re absent from public debates – “Engaging Anthropology” by Thomas Hylland Eriksen (1)

Why anthropology fails to arouse interest among the public – Engaging Anthropology (2)

Riots in France and silent anthropologists

Chronicles Women’s Social Movements in India

The Rediff Interview/Nandini Chattopadhyay: Music and Protest

Why American shopping culture is rejected in India

Anthropology in India is losing relevance. Many anthropology departments are shutting down, especially in Western India. "Gifted anthropologists" are also shifting to other professions. At the Second Indian Anthropological Congress, KK Basa, director of the anthropology museum Indira Gandhi…

Read more

Somalisk ungdom like flink som andre ungdommer

Ungdom med somalisk og tamilsk bakgrunn ser ikke ut til å reprodusere de forskjellene vi finner hos foreldrene. Det er bare små forskjeller mellom disse ungdommenes nettverk, skoleprestasjoner og livsglede, og det vi finner blant tamilske ungdommer, ifølge en ny NOVA-rapport av antropologene Ada Ingrid Engebrigtsen og Øivind Fuglerud.

“Vår konklusjon er at ungdommenes, skolens og foreldrenes samlede innsats ser ut til å jevne ut mange av de sosiale forskjellene som finnes i foreldregenerasjonen”, skriver de.

Likevel må disse ungdommene må ta stilling til vanskelige valg i ung alder som ikke norske ungdommer stilles overfor:

Den sterke lojaliteten ungdommene har til foreldre og til sin kulturelle bakgrunn, sammen med deres klare ambisjoner om utdannelse, utgjør et sosialt sikkerhetsnett som ser ut til å hindre asosial atferd, men som også hindrer deltakelse på mange norske arenaer. Denne tosidigheten kan beskrives som: på den ene siden ønsket om lydighet til familien, som skaper tilhørighet og trygghet, på den andre siden ønsket om å dyrke vennskap og «frihet», som kan innebære brudd med fami­lien og utrygghet.

Forskerne oppdaget dessuten en kosmopolitisk innstilling: Ungdommene er nok svært bevisst sin egen etniske tilhørighet, men tar avstand fra etnisitet som grunnlag for vennskap. Derimot er klasse, eller skillet mellom østkantungdom og «sosser», grunnleggende for vennskap.

Rapporten bygger ikke på feltarbeid. Forskerne har gjennomført 36 intervjuer med 61 ungdommer og 13 intervjuer med ungdomsarbeidere i løpet av 2005 og 2006. Videre bygger rapporten på data fra NOVAs surveyundersøkelse Ung i Oslo 2006.

>> les oppsummeringen av rapporten på NOVAs hjemmeside

>> last ned hele rapporten (pdf)

Etter min mening må en se på slik forskning som sammenligner mennesker på grunn av deres nasjonalitet med en viss skepsis: Hvor relevant er nasjonalitet? Kan andre faktorer mer relevante for å forklare forskjeller? Problematisk er dessuten at forskning med et slikt fokus er med på å reprodusere nasjonal og etnisk basert tenkning. Jeg har bare lest konklusjonen, det kan derfor godt hende at forskerne går inn på dette.

Les mer om slik “metodologisk nasjonalisme” i teksten min Hvorfor så mye dårlig forskning?

SE OGSÅ:

“Vi overvurderer nasjonale forskjeller” – Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

“Kompetente kulturnavigatører snarere enn forvirret og rotløs ungdom”

Ny rapport: Foreldrenes bakgrunn viktigere enn etnisitet eller nasjonalitet

Forskjeller viskes ut dersom man tar høyde for sosial bakgrunn

Viggo Vestel: – Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

Ungdom med somalisk og tamilsk bakgrunn ser ikke ut til å reprodusere de forskjellene vi finner hos foreldrene. Det er bare små forskjeller mellom disse ungdommenes nettverk, skoleprestasjoner og livsglede, og det vi finner blant tamilske ungdommer, ifølge en ny…

Read more

Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

Antropologistudenter forsker på mye spennende. Likevel sliter de med å selge tidsskriftet “Betwixt and Between” der de presenterer hoved- og masteroppgavene sine. antropologi.info intervjuet redaktør Elisabeth Skoglund:

Mange spennende temaer i 2007-utgaven! Hvordan har jobben hittil vært som redaktør? Var det lett å få studentene til å levere bidrag til B&B 2007?

Jobben som redaktør har så langt vært morsom og lærerik. Jeg ser på det som et arbeid det er viktig å videreføre, og det er motivasjonen min for å gjøre dette. Det hjelper at vi er en redaksjon som går godt overens og er ivrige på å også i år få til et faglig godt tidsskrift.

Vi startet opp i høst med 29 bidragsytere og det syntes vi var bra. Nå viser det seg at vi ender opp med 21 artikler til årets Betwixt & Between, det er også et tall vi er fornøyde med. Vi må alltid regne med noe frafall. Den nye reformen gjør at masterstudenter må produsere artikkelen i tillegg til en allerede hektisk hverdag med skriving av masteroppgaven. Vi i årets redaksjon har hatt et ønske om å slippe boken i juni samtidig som uteksamineringen av årets masterkull, og det betyr at fristen for innlevering av artikkel kommer tidligere enn ellers. Dette kan være en årsak til frafallet.

Noen første inntrykk av tekstene som du allerede har fått inn?

Artiklene demonstrerer fagets mangfold og sånt blir det morsom lesing av. Temaene i årets utgave spenner fra metodiske/teoretiske betraktninger til mer empiriske fortellinger om blant annet barnehjem i Indonesia, tribuneopplevelser i Klanen, musikk i Berlin, polygami i Gambia, HIV/Aids problematikk fra Namibia, aikido i Japan osv.

Og dette viser blant annet at studenter i antropologi fortsatt ønsker å reise ut på feltarbeid, selv om den nye studiereformen gjør at studietiden blir knappere. I tillegg syntes jeg arbeidet med artiklene viser at masterstudenter trenger trening i å skrive faglige artikler, dette er noe vi ikke har fått trene på gjennom studietiden.

Dere får ikke opplæring i å skrive – hverken akademiske tekster eller kronikker?

Nei, vi får ingen opplæring i hvordan skrive. Nå skal det sies at jeg tilhører gammel ordning med grunnfag og mellomfag. Det kan være at bachelorprogrammet tar for seg mer generell skrivetrening ved at man får tilbakemeldinger underveis i studieløpet. Men jeg har ikke inntrykk av at det fungerer sånn. Det er mye mer skriftlige innleveringer nå enn før, men alle disse er obligatoriske og blir dermed typiske eksamensbesvarelser.

Vi får ingen trening i å skrive kronikker, artikler, intervjuer etc i løpet av studietiden. Og det syntes jeg er en svakhet med utdannelsen.

Hvorfor er det ingen bidrag fra Bergen i årets Betwixt & Between?

Det er vanskelig for meg å spekulere i hvorfor Bergen ikke er representert i årets utgave, det tror jeg bare er en tilfeldighet. Kanskje vi i redaksjonen burde ta selvkritikk for svak markedsføring. Men samtidig tror jeg denne har vært god nok for vi har stor oppslutning fra blant annet Trondheim der markedsføringen har vært lik som på de andre universitetene.

Kanskje det kunne vært en ide at vi hadde representanter fra alle universitetene i redaksjonene til B&B. Driften av boken foregår i Oslo. Men det kunne nok være en ide å ha en representant fra hvert universitet som markedsførte og fungerte som en kontaktperson for oss som styrer driften fra Oslo. Så det er en tanke vi tar med oss videre til neste års redaksjon.

Hvordan går salget av B&B 2006?

Salget av B&B 2006 går gjennomsnittlig som tidligere år, det vil si at det ikke er spesielt stor etterspørsel. Vi i redaksjonen skulle så klart ønske at boken var mer ettertraktet blant studenter på lavere grad.

Nytt av året er at vi har forsøkt å markedsføre boken utad mot bedrifter og forskningsinstitusjoner der vi vet at det jobber en god del antropologer. Målet med dette var å gi antropologer i arbeid en mulighet til å holde seg oppdatert på ny forskning i faget. Etterspørselen her har heller ikke vært særlig stor.

Har dere vurdert å starte opp et e-journal, å publisere teksten på nett med engang slik at tekstene kan leses av flere? (Nå må en jo vente minst ett år før de blir lagt ut på DUO)

Vi har faktisk ikke vurdert det. Ideen bak sen nettpublisering er vel håpet om at vi skal selge flere bøker. Men vi burde kanskje revurdere dette for å forsøke å nå flere mennesker med tidsskriftet.

Hvorfor er det viktig for deg å selge papirboka?

Jeg vil ikke gi slipp på det å lage en fysisk bok. Det er noe med den følelsen å kunne lene seg tilbake i godstolen med boken og slappe av. Selv er jeg en person som liker å ha bøker i bokhyllen min, også tidsskrifter! Og for oss studenter er det rett og slett morsomt å se artikkelen sin i en bok.

Temaet er omdiskutert, men noen mener fulltekstpublisering på nett er samtidig en god reklame for papirboka. Trenden går uansett mot fulltekstpublisering på nett – et godt eksempel er Anthropology Matters

Sånn som det er nå så er B&B et antropologisk tidsskrift for antropologer og da blir det begrenset interesse omkring boken. Kanskje nettpublisering kan hjelpe oss der og vi må henge oss på trenden med nettpublisering kjappere.

Har dere diskutert mye om slike spørsmål eller er det ikke så særlig stor interesse for nettpublisering?

Vi har ikke i noe stor grad diskutert nettpublisering fremfor bokpublisering. Vi må vel gjøre det nå som du gjør oss bevisste på det.

Hvor får en egentlig tak i boka bortsett fra på instituttene? Ikke i bokhandlene, Narvesen etc – har dere prøvd?

Boken selges på akademika, og på nett på lulu.com. I tillegg har biblioteket til UDI vist interesse. Vi jobber aktivt med andre biblioteker også.

Har dere vurdert å gjøre innholdet i tidsskriftet lettere tilgjengelig for folk utenfor akademia som er interessert i å vite hva antropologer holder på med? Jeg tenker på en mindre streng akademisk og mer leservennlig skrivestil?

Tanken bak B&B er at masterstudenter skal få trening i å publisere en akademisk artikkel og få markedsført forskningstemaet som vi har spesialisert oss i. B&B er et viktig forum for oss masterstudenter og jeg syntes derfor det er essensielt at vi som studenter fortsetter arbeidet og prøver videreutvikle tidsskriftet til å bli mer anerkjent.

Og i den settingen ville det så klart vært en kjempefordel hvis vi klarte å ”selge” oss selv utenfor akademia med et tidsskrift som appellerer til flere. Det ville også vært en god markedsføringsstrategi for å selge antropologien som fagdisiplin og synliggjøre våre prosjekter før vi skal ut i arbeidslivet.

Selv om jeg ser at det er god trening for oss masterstudenter å skrive fagartikler, så kunne absolutt B&B blitt utviklet til å gi oss studenter friheten til å skrive mindre akademiske tekster. Dette handler jo i bunn og grunn om hvordan B&B som tidsskrift skal være.

Tidligere utgaver vil alltid legge listen for hvordan studenter velger å skrive, men vi i årets redaksjon har ikke lagt noen retningslinjer på hvor akademisk man skal skrive. Her står alle bidragsytere fritt.

Det går jo an å skrive både akademisk og leservennlig?

Det går absolutt an å skrive både akademisk og leservennlig, og det tror jeg mange studenter kan og vil. Men det er nok noe med at vi føler at vi må skrive mest mulig faglig for at det skal bli bra. Mange masterstudenter kjenner det akademiske presset rundt skrivingen av masteroppgaven og dette smitter nok over på artikkelskrivingen.

BETWIXT AND BETWEEN PÅ NETT:

Hovedfagsstudentenes årbok 2004

Hovedfagsstudentenes årbok 2001

TIDLIGERE OMTALE AV BETWIXT AND BETWEEN:

Forsket på nederlandske livsstilsflyktninger i Norge

Sosialantropologi-årboka Betwixt & Between 2006 er ute!

Kåring i NAT: Kjersti Lillebø skrev den beste artikkelen i Betwixt & Between 2004

Sosialantropologi-årboka 2004 og 2001 er nå på nettet!

Mer om den nye antropologi årboka 2005

Sosialantropologistudentenes årbok 2004: Stort mangfold, uklar profil

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Thomas Hylland Eriksen: The Secret of Good Ethnographies – Engaging Anthropology Part III – If anthropologists want to have a larger impact on society, they have to write better

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

2006 – The Year of Open Access Anthropology? More and more anthropologists want to make their research available online

Antropologistudenter forsker på mye spennende. Likevel sliter de med å selge tidsskriftet "Betwixt and Between" der de presenterer hoved- og masteroppgavene sine. antropologi.info intervjuet redaktør Elisabeth Skoglund:

Mange spennende temaer i 2007-utgaven! Hvordan har jobben hittil vært som redaktør? Var…

Read more

Saison in Mekka: “Dieses Buch ist eine Sensation”

“Eine wunderbare publizistische, wissenschaftliche und literarische Brücke in die Welt des Islams”. Thomas Hauschild schreibt in der FAZ begeistert ueber das Buch “Saison in Mekka” des Ethnologen Abdellah Hammoudi.

In diesem Buch beschreibt der Ethnologe, wie er als “lauwarmer Muslim” am Haddsch teilnimmt, einer beschwerlichen Pilgerreise nach Mekka. Das Buch erschien bereits vor einem Jahr in Englisch (wie damals hier berichtet) und ist nun auch auf Deutsch erhaeltlich.

Das Buch ist laut Hauschild “wie ein Freund, ein Begleiter, der uns zu seinem Mitreisenden macht”:

Atemlos schleppt man sich am Rockzipfel von Hammoudis weißem Pilgergewand durch die riesigen Moscheen, fiebernd strudelt man mit ihm am Allerheiligsten der Kaaba vorbei, lässt sich von seinen Freunden über die Märkte von Medina und Mekka zerren, auf der ständigen Suche nach den Mitbringseln und Koffern zum Tragen der Mitbringsel, aus denen das große, beliebte Rückkehrfest bestritten werden wird, obwohl es in der dogmatischen Überlieferung nirgends vorgesehen ist – um schließlich nach kurzen Schlafphasen in überfüllten Quartieren wieder hochzuschrecken von schäbigen Schaumstoffmatratzen zu neuen Waschungen und Gebeten.

>> weiter zur Besprechung in der FAZ

>> Interview mit Abdellah Hammoudi in der ZEIT

>> Interview im Kölner Stadt-Anzeiger

>> “A Season in Mecca” – New book about real participant observation as a mecca pilgrim

>> Buchauszug (auf Englisch)

SIEHE AUCH:

Sind die Universitäten auf die »Wiederentdeckung der Religion« vorbereitet?

Neue Studie: Islamisches Gemeindeleben in Berlin

Doctoral thesis: Towards a transnational Islam

anpere. Anthropological Perspectives on Religion – New Open Access Anthropology Journal

"Eine wunderbare publizistische, wissenschaftliche und literarische Brücke in die Welt des Islams". Thomas Hauschild schreibt in der FAZ begeistert ueber das Buch "Saison in Mekka" des Ethnologen Abdellah Hammoudi.

In diesem Buch beschreibt der Ethnologe, wie er als "lauwarmer Muslim"…

Read more