search expand

Kvinneliv i eksil: Flyktningkvinner forteller

I den nye boka Kvinneliv i eksil ønsker sosiolog Berit Berg og sosialantropologene Torunn Fladstad og Kirsten Lauritsen synliggjøre flyktningkvinner og gi dem en stemme. De fleste flyktninger er nemlig kvinner. Likevel er det som regel mennene som er i fokus når krig, flukt og eksiltilværelse skal beskrives, mener forfatterne.

Boka er basert på samtaler med og livsløpene til seks kvinner fra Vietnam, Bosnia, Somalia, Chile og Irak.

I et innledende kapittel beskrives bokprosjektet:

I vår studie har vi hatt ganske unike muligheter til å samarbeide med seks kvinner over en lengre periode av deres liv. Dette er sjelden mulig i et tradisjonelt forskningsprosjekt. (…) Alle tre forfatterne har tidligere hatt yrkesroller som flyktningkonsulenter, sosialarbeidere og annet, der vi har møtt kvinnene i profesjonell sammenheng, som flyktninger. (…) Forfattere har [senere] begynt som forskere, kvinnene har utdannet seg i andre retninger. Det som startet som en profesjonell relasjon, har over tid utviklet seg til å bli nærmere kjennskap og vennskap.

(…)

Våre ulike treffpunkter med de seks kvinnene har til sammen gitt oss et materiale som ofte er lite tilgjengelig for forskere – intervjuer i ulike perioder, de mer uformelle samtalene, reisene vi har gjort sammen, merkedagene vi har delt. Gjennom slike “thick descriptions” (Geertz 1973,2000) har vi ønsket å formidle både det som er felles for de seks kvinnene og i mangt og meget for kvinner over hele verden, og det som er forskjellig – mellom livene til kvinner “her” og “der”, i trygghet og på flukt.

Høres interessant ut. Om boka lever opp til forventnigene kan du lese her i slutten av neste uke.

Mer om boka:

IMDI om Kvinneliv i eksil

Høgskolen i Nord-Trøndelag: Sterke flyktningkvinner mellom to permar

I den nye boka Kvinneliv i eksil ønsker sosiolog Berit Berg og sosialantropologene Torunn Fladstad og Kirsten Lauritsen synliggjøre flyktningkvinner og gi dem en stemme. De fleste flyktninger er nemlig kvinner. Likevel er det som regel mennene som er i…

Read more

Already 76 signatures for more Open Access Anthropology

“We need a solid open access policy to make anthropological research widely available.” “We need a form of financial sustainability that does not compromise our ability to disseminate our research.” 76 people have already signed the Open Access Anthropology Letter, written by the anthropology bloggers at Savage Minds. The letter is one of the initiatives to promote Open Access Anthropology at the annual meeting of the American Anthropological Association.

>> more at Savage Minds: Please sign the Open Access Anthropology Letter

PS: Sorry for irregular posting. Too much to do at the moment

SEE ALSO:

New Open Access Anthropology Website, mailinglist, chat and t-shirts!

Open Access Anthropology – antropologi.info’s special

"We need a solid open access policy to make anthropological research widely available." "We need a form of financial sustainability that does not compromise our ability to disseminate our research." 76 people have already signed the Open Access Anthropology Letter,…

Read more

– Åpne grenser er løsningen

Å la folk fritt få reise dit de vil, er ikke bare mulig. I det meste av menneskenes historie har folk fått reise fritt. Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik, skriver statsviter Jonathon Moses i sin nye bok International Migration – Globalization’s Last Frontier.

I boka viser han at vi ikke trenger verken grensekontroller eller institusjoner som UDI, skriver NTNUs magasin Gemini. Statsviteren viser at argumentene mot fri migrasjon ikke holder vann:

1) Lønningene våre går kraftig ned: Historien viser at arbeidsmigrasjon bedre forholdene og lønningene for arbeidsfolk også i avsenderlandet fordi det er færre der til å konkurrere om jobbene. Det er få områder der vi ville merke konkurransen fra arbeidsmigrantene (Eneste punkt som ikke virker overbevisende etter mitt inntrykk).

2) Demokratiet og velferdsstaten vil bli truet: Også her viser historien at heller det motsatte er tilfelle: Folkestrømmene fra Europa til USA bidro til utviklingen av politiske, økonomiske og sosiale retter på begge kontinenter. “Folk emigrerte ikkje berre på grunn av rein naud, men også fordi dei kjente seg politisk eller religiøst undertrykte”, sier Moses. Han mener også at DDRs sammmenbrudd, masseflukten vestover sparket igang de demokratiske reformene.

3) Kriminaliteten går i taket: Her er det viktig å bygge opp et sterke internasjonalt system i kampen mot internasjonal kriminalitet

4) Vi får ei flodbølge av folk over oss: En myte, mener han. Folk flest vil helst bo der de kommer fra. De fleste migranter returnerer dessuten eller / og bidrar med sine nye inntekter til å utvikle hjemlandet sitt.

Men det viktigste argument for fri migrasjon er et annet: moral. Han sier:

– Kva for rett har vi til å døme eit fleirtal av verdas folk til ei tilvære utan fridom og i djup fattigdom? (…) Vi lever i eit globalt apartheidsamfunn. Den einaste vegen ut av uføret er fri migrasjon.

>> les hele saken i GEMINI

Jonathon Moses’ hjemmeside kan vi laste ned flere relaterte papers og artikler, blant annet

Exit, vote and sovereignty: migration, states and globalization
Increased mobility is shown to improve the responsiveness of governments to citizen demands. In a world characterized by relatively free mobility for other factors of production (and their owners), labor/voters appear to be handicapped by being prisoners of territory.

The Economic Costs to International Labor Restrictions: Revisiting the Empirical Discussion

Two (Short) Moral Arguments for Free Migration

OPPDATERING 3:

Jeg har skrevet om Moses’ (og andres) forskning om åpne grenser i Utrop, se For en verden uten UDI

OPPDATERING 2:

En grenseløs verden? (Interessant kommentar og debatt på nettvint.net)

OPPDATERING 1:

Jonathon Moses: En hjelpende hånd (Når Norge åpner grensene for flere innvandrere, bidrar dette bidra til den type økonomisk vekst og politisk utvikling som i neste omgang kan dempe behovet for mer innvandring i fremtiden – Dagbladet, 20.11.06)

Kritikken utløste en debatt:

Trygve Refsdal: Hjerneflukt og fattigdom (Jonathon W. Moses samanliknar den med utvandringa til USA frå Irland og Noreg. Det er ei nostalgisk samanlikning som ikkje held mål i dag – Dagbladet, 23.11.2006)

Ottar Brox: Importen av arbeidskraft
Det står mye riktig i Moses’ artikkel, men når det gjelder arbeidsmigrasjon, vandrer han fremdeles rundt i ørkenen (Dagbladet, 25.11.06)

SE OGSÅ:

Migrasjon mer effektiv enn bistand (En fersk doktoravhandling viser at flyktninger og arbeidsmigranter bidrar mer til utvikling i hjemlandet enn bistandsarbeidere. Hvis det internasjonale samfunnet vil bekjempe fattigdom, bør det støtte migrasjon.)

Passtvang avskaffet – fri innvandring til Norge! (Passkontroll er avleggs. Åpen samferdsel og kontakt med verdenen fremmer utvikling. Derfor kan fra nå av hvemsomhelst reise fritt inn til Norge. Det bestemte Stortingspolitikerne 21. mars 1860.)

More Global Apartheid? (The South African system came to an end just as the rest of the world was reinventing it in new forms.)

Thomas Hylland Eriksen: Hvorfor innvandring?

Thomas Hylland-Eriksen: Sett at vi tok inn halvannen million innvandrere

Why borders don’t help – An engaged anthropology of the US-Mexican border

Research: How migration fights poverty

Migration and development – a report from Tonga

“Anthropologists Should Participate in the Current Immigration Debate”

Å la folk fritt få reise dit de vil, er ikke bare mulig. I det meste av menneskenes historie har folk fått reise fritt. Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan…

Read more

Hva sier det nye pensjonssystemet om vår kultur? Hvordan påvirker den vårt liv?

Sommeren 2005 reiste antropolog Anette Nyqvist 500 mil gjennom Sverige for å høre på hva folk flest tenker og tror om det nye pensjonsreformen som legger mer ansvar på den enkelte. Hun oppdaget et stort gap mellom de styrende og de styrte, skriver LO Tidningen.

Politikerne og ekspertene som utformet systemet i begynnelsen av 1990-tallet er mer enn fornøyd:

– I mina intervjuer beskriver de pensionssystemet med ord som ”fantastiskt”, ”genialt” och ”tjusigt”. De ser reformen som en succé, sier Anette Nyqvist. Folk flest derimot sa i intervjuene “Vi är lurade, de lurade oss”.

Antropologens foreløpige tolkning:

Pensionssystemets producenter är nöjda över att ha lämnat över ansvaret till individerna och till matematiska beräkningar. Myndigheterna kämpar fortfarande med att förmedla information om systemet. Och mottagarna verkar förstå, men vill inte helt acceptera detta nya ansvar.

>> les hele saken i LO Tidningen: Många känner sig lurade av pensionsreformen

>> omtale på E24: PPM-val plågar sparare

OPPDATERING:

Omtale i Smålandsposten: Folket lurat – men statens ekonomi räddad

Sommeren 2005 reiste antropolog Anette Nyqvist 500 mil gjennom Sverige for å høre på hva folk flest tenker og tror om det nye pensjonsreformen som legger mer ansvar på den enkelte. Hun oppdaget et stort gap mellom de styrende og…

Read more

Nytt forskningsprosjekt om dansk slaveri i Karibia

Ifølge skriftlige kilder er afrikanske slaver i Dansk Vestindia blitt grovere behandlet enn slavene i USA. Snart skal et nytt forskningsprosjekt kaste et lys på slavenes villkår i den danske kolonien i Karibia, melder Politiken:

Antropolog Pia Bennike og en medhjælper regner med i februar at begynde at åbne en anonym gravplads på Sankt Croix. Her ligger skeletterne af 25, måske op til 50, sorte slaver.(…)
Projektet hedder ‘Stemmer fra hinsides graven’, og knogler og tandsæt ventes sammen med kemiske analyser at røbe detaljer om de usle forhold, som danske plantageejere bød de afrikanske slaver. Skeletterne kan sladre om opvækstvilkår, infektionssygdomme, kost og sult, tungt og ensidigt arbejde samt vold og mishandling.

I Magisterbladet forklarer antropologen:

“Vi er inviteret af slavernes efterkommere, som synes, det er på tide, at vi ser på vores fælles forhistorie. Vi skal ikke bare komme trampende, og derfor inddrager vi lokalbefolkningen så meget som muligt.
(…) Jeg tror, tiden er moden til, at vi vedkender os den fælles fortid. Mange af slavernes efterkommere føler sig rodløse, og derfor er det vigtigt at være med til at få den fælles historie frem. Jeg håber, det her bliver begyndelsen på et godt samarbejde med slavernes efterkommere.”

>> les hele saken i Magisterbladet “Grebet af knoglen”

>> les omtalen av prosjektet i The Guardian: Caribbean Grave Site Illuminates Slavery

SE OGSÅ:

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Wikipedia om Danmarks kolonitid

Nett-Utstilling om slavehandelen av Liverpool Maritime Museum

Menneskeutstillinger og myten om hvit overlegenhet

Ifølge skriftlige kilder er afrikanske slaver i Dansk Vestindia blitt grovere behandlet enn slavene i USA. Snart skal et nytt forskningsprosjekt kaste et lys på slavenes villkår i den danske kolonien i Karibia, melder Politiken:

Antropolog Pia Bennike og en medhjælper…

Read more