lorenz | antropologi.info | Page 300 of 695

Hvorfor flere og flere konspirasjonsteorier?

Published on November 16, 2006 by lorenz Posted in bøker, modernitet, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Bølgen av konspirasjonsteorier henger sammen med framkomsten av massemediene og den moderne verdens økende kompleksitet, hevder den franske antropologen Véronique Vincent-Campion som har skrevet en bok om konspirasjonsteorier “La société parano – Théories du complot, menaces et incertitudes”.

Den danske avisa Information skriver om boka:

Den franske antropolog hælder til teorien, at megakomplottet finder sine rødder i den franske revolution. De gamle autoriteter og sandheder omstyrtes, folket tager magten, konspirationsteorierne universaliseres, og allerede i 1792 antages frimurerne at have iscenesat den ny orden. Beviset er den trekantede figur i guillotinen.

Dyrkelsen af megakomplottet som massebeskæftigelse spores imidlertid tilbage til massemediernes fremkomst og mordet på Kennedy, hvorom størsteparten af amerikanerne stadig tvivler.

En af grundene, skriver Campion-Vincent, er den moderne verdens øgede kompleksitet, hvor sagerne besluttes på tværs af landegrænser i en global bureaukratisk struktur. Kravet om transparens stiger i de demokratiske lande og konspirationsteorier, der intet overlader til tilfældet, kan her gennemskue alt.

(…)

En af bogens mere interessante passager er gennemgangen af marxismen som en komplotteori, der blotlægger, hvorledes alt styres af et princip, nemlig kapitalismen. De tre grundantagelser, som konspirationsteoretikere som regel arbejder med – ‘alt er forbundet’, ‘intet sker ved et tilfælde’ og ‘tingene er ikke, hvad de giver sig ud for at være’ – genfindes i mange marxistiske afsløringer.

>> les hele saken i Information

Jeg fant følgende tekster av Véronique Vincent-Campion:

The Tell-Tale Eye. An analysis of a fairly widespread false idea (Folklore 1999 / findarticles.com)

Scaring by numbers. France was once immune to news stories based on dodgy statistics. No longer. (Spiked, 27.4.06)

SE OGSÅ:

Wikipedia om konspirasjonsteorier

11/9-teoriene florerer (Aftenposten, 11.9.06)

Den store sammen-svergelsen. Onde brorskap og falske månelandinger: Vi gir deg beste konspirasjonsteoriene (Dagbladet, 4.8.06)

Bølgen av konspirasjonsteorier henger sammen med framkomsten av massemediene og den moderne verdens økende kompleksitet, hevder den franske antropologen Véronique Vincent-Campion som har skrevet en bok om konspirasjonsteorier "La société parano – Théories du complot, menaces et incertitudes". …

Er den muslimske mannen også undertrykt?

Published on November 15, 2006 by lorenz Posted in familie, innvandring migrasjon, islam, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Den flerkulturelle avisa Utrop utvider debatten om undertrykte menn og spør: Er den muslimske mannen også undertrykt?

Runar Døving sier til Utrop-journalisten Vegard Aas at muslimske familier ofte er mer patriarkalske enn norske familier og at forskjellene delvis er klassebetinget:

Vi må huske at kvinnekampen i Norge har vært for middelklassen. Det er kvinnene fra middelklassen som har kjempet for å delta i yrkeslivet. Innvandrerkvinner fra lavere klasser har ikke kjempet for å delta i yrkeslivet, fordi alternativet til å ta seg av familien har vært lite attraktive lavtlønnsyrker. Likestillingskampen har ikke handlet om å få innvandrerkvinner inn i styrerommene

>> les saken i Utrop: Muslimske menn og likestilling

Imran Ullah og Zia Uddin sier til Utrop at muslimske menn ikke har noe å klage over selv om han har ansvaret for å skaffe mat på bordet.

Zia Uddin som har studert sosialantropologi trekker fram betydningen utdanning har for utviklingen av den muslimske mannsrollen. Mannsrollen har gjennomgått en stor forandring siden de første arbeidsinnvandrerne fra Pakistan kom til Norge på syttitallet:

– Menn fra middelklassen har nok en tendens til å være mer liberale, mens de fra lavere sosiale klasser er mer bundet til tradisjon. Det er jo naturlig at de som har mindre kunnskap har vannskligere for å bryte med tradisjonen. Derfor er utdanning viktig for å forandre familiemønstre.

>> les saken i Utrop: Verken undertrykkende eller undertrykt

Religionsviter Elise Skarsaune fant ut noe lignende, se saken “Vil være ansvarlige menn” – Hovedoppgave om muslimske menn

Den flerkulturelle avisa Utrop utvider debatten om undertrykte menn og spør: Er den muslimske mannen også undertrykt?

Runar Døving sier til Utrop-journalisten Vegard Aas at muslimske familier ofte er mer patriarkalske enn norske familier og at forskjellene delvis er klassebetinget:

Vi…

Språkrådet legger seg flat, antropologer er glade

Published on November 15, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, identitet etnisitet, innvandring migrasjon, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, språk, vi og de andre

“Alle som ønsker å kalle seg nordmann, kan kalle seg nordmann”. Språkråd-direktør Sylfest Lomheim slår retrett i debatten om begrepet nordmann. Språkrådet hadde fått mye kritikk etter en epost til Ny Tid der de skrev: “En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann, selv om han blir norsk statsborger. Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe.”

“Innholdet slik det var formulert skulle aldri vært sendt. Jeg legger meg flat, sier Lomheim til Aftenposten.

På Språkrådets hjemmeside stadfestes:

En trenger ikke være «etnisk norsk» for å kalle seg nordmann eller for å bli kalt nordmann. Etter som det norske samfunnet de siste tiårene har blitt mer mangfoldig, avspeiler dette seg også i betydningene og bruksmåtene til ordet «nordmann».

– Lomheim har dummet seg ut, og det er veldig fint at han innser at han har gjort en feil. Definisjonen virket ekskluderende, både på innvandrere og deres etterkommere mener Thomas Hylland Eriksen.

Hva er felles for Jon Elsters avvisning av franske tenkere, Språkrådets definisjon av “nordmann” og Richard Dawkins nye bok om religion? Jo: En drøm om en enkel verden med skarpe, klare svar, skriver antropologen i kronikken Frykten for pluralismen

Unni Wikan synes det var på sin plass at Språkrådet nå har beklaget hele saken. Det gir håp for landet, mener hun.

Hun er nettopp tilbake fra en reise i Egypt. Til Dagsavisen sier hun:

– Det var som å komme tilbake til bakvendtland. Å påstå at en pakistaner aldri kan bli en nordmann er helt borti hampen hårreisende.

Problemet med Språkrådets uttalelse er at det gjør etnisitet til et spørsmål om rase. Det er et skremmende synspunkt. Det fryser folk fast i sitt biologiske opphav.

Wikan mener at det ikke finnes noe objektivt svar på hvem som er nordmenn. – Det må bero på hva en person selv føler og hva han eller hun vil kalle seg, sier hun til Dagsavisen.

Også OMOD (Organisasjon mot offentlig diskriminering) er glad. OMOD-lederen Akhenaton Al-Madi Oddvar de Leon sier til Dagsavisen:

– Jeg er glad for at Språkrådet nå viser romslighet, fordi ord er makt. Det oppleves ikke som særlig positivt å bli offisielt bortdefinert på denne måten.
(…)
– Jeg er kanskje ingen språkekspert, men jeg er ekspert på meg selv og min egen subjektivitet. Om jeg definerer meg som nordmann, så kan ikke Språkrådet ta det fra meg.
– Språkrådet har såret mange hvite nordmenn som har svarte, adopterte barn. Ikke minst mødrene deres, som hele tiden har fortalt dem at de er norske.

SE OGSÅ:

“En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann”: Rasetenkning i Språkrådet?

"Alle som ønsker å kalle seg nordmann, kan kalle seg nordmann". Språkråd-direktør Sylfest Lomheim slår retrett i debatten om begrepet nordmann. Språkrådet hadde fått mye kritikk etter en epost til Ny Tid der de skrev: "En pakistaner kan aldri…

Bergensk lokalpatriotisme?

Published on November 9, 2006 by lorenz Posted in identitet etnisitet, Kultur tradisjon kunnskap, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hva er typisk bergensk? I et forskningsarbeid for Universitetet i Paris, La Sorbonne, skal Diane Berbain ta for seg Bergen som eksempel for lokalpatriotisme i Norge og er ute etter litteraturtips og diskusjonspartnere >> les mer i forumet

– For mer fabrikkantropologi

Published on November 8, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, arbeid(sliv), Asia, klasse, økonomi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Mats Wingborg i LO Tidningen er skuffet over forskernes lave interesse for arbeidernes hverdag og trekker fram som forbilde Pun Ngai‘s etnografi om arbeidere i Guangdongprovinsen i Kina Made in China: Women Factory Workers in a Global Workplace:

Under åtta månader arbetade hon i en elektronikindustri i staden Shenzhen. I en barack på tio minuters gångavstånd från fabriken bodde hon med arbetarna. Varje dag deltog hon i arbetarnas samtal och småprat; om förhoppningar, orosmoln och motstånd.

(…)

I ett blänkande och modernt centrum, med skyskrapor, luxuösa varuhus och ett högteknologiskt tunnelbanenät, lever en välmående medelklass. I de oändliga förorterna, där solstrålarna kämpar för att tränga igenom smogen, bor och arbetar fyra miljoner arbetare, som flyttat hit direkt från landsbygden. De tillverkar elektroniska prylar, kläder, skor och leksaker; nästan allt för export. Tre fjärdedelar av arbetarna är kvinnor. Oftast benämns de dagongmei, en syster som säljer sin arbetskraft. I realiteten är de ett slags inre migrantarbetare, som varje år måste förlänga sina arbetstillstånd i det kinesiska registreringssystemet, hukou.

>> les saken i LO Tidningen

Etter et rask søk fant jeg følgende nettsider med mer info om boka:

Made in China: Radioprogram med Pun Ngai (NPR)

‘Made in China’ exposes life as a cog in China’s production line: Pun Ngai spent seven months in a Shenzhen factory. Her account is a vivid depiction of the hardships on the frontline of China’s manufacturing juggernaut (Tapei Times, 24.4.05)

Bokanmeldelse av Made in China: Women Factory Workers in a Global Workplace (American Ethnologist)

En av de beste filmene jeg har sett om dette temaet er China Blue

Men det stemmer ikke at antropologer ikke interesserer seg for arbeidslivet “på gulvet”. Her et utvalg:

Charlotte Baarts studerte betongarbeidernes samhold

Halvard Vike studerte kvinner som jobber med helse og omsorg i kommunesektoren

Feltarbeid i bedrifter: Åpen arkitektur gir skjult kontroll

Forskning på innvandrerbutikker: 60 til 80 timers arbeidsuker er regelen

Fengslende frihet – NTNUs tidsskrift GEMINI om det nye arbeidslivet

Feltarbeid blant kvinnene på Ekofisk

antropologi.info Arkiv: alle nyheter om antropologi og arbeidslivet

Mats Wingborg i LO Tidningen er skuffet over forskernes lave interesse for arbeidernes hverdag og trekker fram som forbilde Pun Ngai's etnografi om arbeidere i Guangdongprovinsen i Kina Made in China: Women Factory Workers in a Global Workplace:

Under åtta månader…