lorenz | antropologi.info | Page 308 of 695

Heller mer kunst enn flere bøker!

Published on October 24, 2006 by lorenz Posted in dans, globalisering transnajonalt, hiphop-kultur, identitet etnisitet, Kunst og kultur, musikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teater, tverrfaglig, vi og de andre

Hva kan vi gjøre mot fundamentalismen i aviser, på blogger og ellers i verden? Heller mer kunst enn flere bøker, sa Thomas Hylland Eriksen på et symposium i Kunstakademiet i Oslo om “kosmokultur”:

– Det viktigste den palestinske intellektuelle Edward Said gjorde var å stifte et ungdomsorkester med jøder og arabere. Musikerne hadde mer felles enn det som skilte dem. Å danne dette orkesteret var viktigere enn å skrive 100 bøker. Bøker blir nemlig bare lest av de som er enige på forhånd.

– Kunnskapen er jo der. Likevel kommer ikke debatten framover. Informasjonen kommer bare fram til dem som søker etter den. Jeg tror ikke lenger på folkeopplysning. Folk gidder ikke å høre på det.

– Litteratur, kunst, musikk kommuniserer på en annen måte. Jeg har mest tro på det som skjer utenfor den venstre hjernehalvdelen.

Vi fikk høre flere eksempler på kunstens makt. Billedkunstner Henrik Placht har bygd opp International Academy of Fine Arts Ramallah (IAAR) – Palestinas første kunstakademi i Ramallah på Vestbredden. Kunst er viktig for nasjonsbyggingen i en nasjon som Palestina, sa han. Og nå skal han også gi seg i kast med å opprette et palestinsk nasjonalmuseum for samtidskunst.

Inger Lise Eid fortalte om samarbeidet mellom Kunsthøyskolen og National Ballet of Zimbabwe. I motsetning til tradisjonell bistandsarbeid er det på kunstfeltet virkelig snakk om gjensidighet.

>> les hele oppsummeringen min

SE OGSÅ:

Globalisert folkemusikk: Folkemusikk er internasjonal. Musikere fra ulike land samarbeider

Spiller inn singel med kvensk pop

Inkluderende HipHop: Gjennom amerikansk breakdance og hip og hop møttes ungdom fra ulike nasjonaliteter

Schlager-EM: Kulturell revansch för länder i Europas utkant

Etnografi om unge kunstnere: Hvordan ser verden ut fra deres ståsted?

Å skape et verdenssenter for minoritetskultur

Fra anarkisme til mainstream? Antropolog studerte kulturhuset Hausmania i Oslo

Thomas Hylland Eriksen: “Tiden er inne for en kosmopolitisk kulturradikalisme”

- Det viktigste den palestinske intellektuelle Edward Said…

Online: Thesis about Up-Country Tamil Students

Published on October 23, 2006 by lorenz Posted in anthropology in the news, Asia, indigenous people / minorities, journal articles / papers, migration, Us and Them, youth

“Their history deserves to be known in every other country where one can expect to be served a cup of Ceylon tea”, Norwegian anthropologist Haakon Aasprong writes in his thesis Making a Home Away from Home: On Up-country Tamil identity and social complexity at a Sri Lankan university that now is available online.

He has conducted field work among Up Country Tamils at the University of Peradeniya from January to August 2006. Up-country Tamils are descendents from workers sent from South India to Sri Lanka in the 19th and 20th centuries to work in coffee, tea and rubber plantations.

He writes:

There are a number of reasons why Up-country Tamils deserve anthropological attention. The people itself is a young one and an idea of a unique ethnic identity is still in the process of articulation. Their immigration to the island [Sri Lanka] began as late as in the 1830’s at which time they arrived as labour immigrants from South India.

Today, they are in many ways a “diaspora next-door” (Bass 2004:375) and in a difficult situation vis-à-vis their Sri Lankan contemporaries, who have tended to be suspicious of their true loyalties and treated them as tools of Indian imperialism. Their employment as plantation labour in the up- and midcountry has to a large degree isolated them from mainstream society and while they enjoyed citizenship and limited voting rights under British rule, they were, following Independence, disenfranchised and rendered stateless.

Confined to conditions of semi-slavery in the plantation sector, the Up-country Tamils have been lagging behind the national averages with regard to indicators of quality of life. They are, moreover, as the Pastor of the Peradeniya campus church explained to me, “a voiceless community,” or in anthropological terms “a muted group”, and have been largely ignored when not suspected of disloyalty.

(…)

The 15 CG Up-country Tamils I have followed are all among the first in their communities to obtain a university education. They are, in other words, treading new ground, relying on each other and their own decisions, in a place which is conceptually, if not physically, far removed from their home communities. It is their task to make of campus a home away from home.

>> download the thesis “Making a Home Away from Home: On Up-country Tamil identity and social complexity at a Sri Lankan university” (pdf – 5,6MB )

UPDATE: Just found that Haakon Aasprong has been blogging on Globen Cafe

SEE ALSO:

Wikipedia about Up Country Tamils

"Their history deserves to be known in every other country where one can expect to be served a cup of Ceylon tea", Norwegian anthropologist Haakon Aasprong writes in his thesis Making a Home Away from Home: On Up-country Tamil identity…

"Normalitet" og "Trygghet" – Thomas Hylland Eriksen med to nye bøker

Published on October 23, 2006 by lorenz Posted in bøker, funksjonshemmede, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig, vi og de andre

Innledingskapitlene av “Trygghet” og “Normalitet” – de to første bøkene av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge ligger nå på nett. Bøkene er redigert av Thomas Hylland Eriksen.

Selv om bøkene handler om minoritetsspørsmål, dreier seg ikke alle artikler om innvandrere. “Vårt fokus er”, skriver han, “at det ikke kan tas for gitt at de relevante avgrensningene går mellom «innvandrere» og «etnisk norske»”.

Som antropologen skriver er også nordmenn ofte i en minoritetssituasjon:

Dersom somaliere er en minoritet, hvorfor ikke nordtrøndere? Dersom rettroende sunnimuslimer er en religiøs minoritet, hvorfor ikke rettroende pinsevenner? Og hvis det er riktig at svarte blir diskriminert på arbeidsmarkedet (noe som beviselig forekommer), går det ikke an å si at jobbsøkere over femti også blir diskriminert?

>> les mer om boka Normalitet inkl innledningen (link oppdatert)

Om boka Trygghet skriver han i forordet:

Hvis temaet er trygghet, som i denne boken, vil det vise seg at det finnes både innvandrere og etnisk norske som kan føle seg trygge og utrygge på omtrent de samme måtene. Ofte kan kategorier som alder, klasse og kjønn forklare vel så mye som etnisk bakgrunn.

>> mer om boka Trygghet inkl innledningen (link oppdatert)

>> Knut Olav Åmås’ artikkel i Aftenposten om de to bøkene

SE OGSÅ:

– Snakk om normalitetssentrisme! Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv.

Advarer mot trygghetsfundamentalismen. En overdrevet jakt på trygghet skaper utrygghet

Innledingskapitlene av "Trygghet" og "Normalitet" - de to første bøkene av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge ligger nå på nett. Bøkene er redigert av Thomas Hylland Eriksen.

Selv om bøkene handler om minoritetsspørsmål, dreier seg ikke…

– Stillehavet er på ingen måte ferdigstudert

Published on October 23, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, globalisering transnajonalt, Kultur tradisjon kunnskap, Oseania AUS / NZ, politikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hvordan reagerer folk på i Stillehavet på globaliseringsprosesser? Dette er et tema for det nye flerfaglige forskningsprosjektet «Cultural Heritage and Political Innovation» ved Universitetet i Bergen, melder På Høyden.

Salomonøyene og Vanuatu er klassiske områder for sosialantropologene, men sosialantropolog Edvard Hviding sier at samfunnene på ingen måte er “ferdigstudert”. Blant annet, sier han, gir området en unik mulighet til å studere responser på globaliseringsprosesser. Dessuten skal prosjektet analysere gjenoppbyggingsprosessen på Salomonsøyene etter flere år med borgerkrig og konstitusjonelt kaos:

– Vi ønsker å legge inn en kulturell dimensjon i denne og andre prosesser knyttet til nye politiske former. Når sentralmakten i disse samfunnene bryter sammen, overtar for eksempel religiøse bevegelser eller tradisjonelle hierarkiske strukturer de funksjonene som ellers ville tillagt staten. Stillehavslandene gir helt spesielle muligheter til å studere slike prosesser.

Det er store samlinger av gjenstander fra Stillehavet i Bergen Museum. Lawrence Foana’ota, direktør for Salomon-øyenes nasjonalmuseum, sier at det er helt greit at en del av øyas kulturarv befinner seg på den andre siden av kloden:

– Dersom det dreier seg om spesielt sjeldne eksemplarer, er det gjerne like greit at de blir liggende andre steder i verden. Flere mennesker vil lære om landet vårt her, enn om det ligger hos oss på Salomonøyene. Og her er allmennheten sikret tilgang til dem. Da er det verre med de objektene som er ute på markedet. Det er hjerteskjærende å se at en maske som en gang ble byttet kanskje i en håndfull nagler, nå blir solgt på eBay til 5000 dollar. Og det til private samlere som ikke vil vise dem frem verken til forskere eller til publikum.

Dessuten har en i Vanuatu ikke har kompetanse til å opprettholde store samlinger, legger han til:

– Det er det skrikende mangel på. Jeg er for eksempel den eneste med antropologisk utdannelse på vår institusjon. Slik blir det dels fordi regjeringen i Vanuatu rett og slett ikke prioriterer kulturforskning.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Storverk for Marovo-folket i Stillehavet: Å samle og sikre lokal folkekunnskap

Film av Edvard Hviding om Marovo-lagunen på de tropiske Salomonøyene. Nettstedet baserer seg på dokumentarfilmen “Kuarao-lianefiske i Maroro-lagunen”.

Arbeid uten kunnskap?

Salomonøyene og Vanuatu er klassiske områder for sosialantropologene, men sosialantropolog Edvard Hviding…

Nyliberalismen: “Hela vårt sätt att tänka har förändrats”

Published on October 23, 2006 by lorenz Posted in økonomi, politikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, språk, Sverige

Den amerikanske sosialantropologen Brian Palmer skrev for en del år siden en doktorgradsavhandling om det svenske solidaritetsidealet. I Norrbottens Kuriren forteller han oss hvordan nyliberalistisk nyttetenkning har forandret oss:

– I stället för solidaritet talar vi om välgörenhet och det finns uppenbara tendenser till att vi i det närmaste betraktar hemlöshet och fattigdom som ett naturligt tillstånd i ett samhälle. Den som har mindre resurser skuldbeläggs – arbetslöshet och sjukdom utmålas som ett eget val och på motionscyklarna på våra gym sitter äldre män och talar om aktiv pengaspekulation på ett sätt som var otänkbart för 15 – 20 år sedan. Vi talar om att “investera” i barns utbildning för att göra dem mer attraktiva på arbetsmarknaden – hela vårt sätt att tänka har förändrats.
(…)
– Särskilt oroad är jag för barnen som tidigt ska uppmuntras till själviskhet i en skola som premierar goda betyg och inget annat.
Som forskare anser han sig ha ett särskilt ansvar för det samhälle han lever i och han tycker att världen skulle kunna bli bättre om fler akademiker med relevanta kunskaper i olika frågor gav sig in i samhällsdebatten.

Som forskere føler han seg forpliktet til å ta ansvar for samfunnet han lever i. Han mener flere akademikere burde ta del i samfunnsdebatten som i Sverige – ifølge Palmer – er styrt av den borgerlige pressen.

>> les hele saken i Norrbottens Kuriren

SE OGSÅ:

Intervju med Brian Palmer: Blir en människa lyckligare av att ta ansvar för sin nästa?

Årskonferansen i NAF: Politisert norsk antropologi?

- I stället för solidaritet talar vi om välgörenhet och det finns…