search expand

How internet changes the life among the First Nations in Canada

(via FieldNotes): These are the first words in an article on how the internet is changing life in First Nations communities in Canada:

“This year, the internet saved a child’s life.”

For Internet may mean different things to life up there in the North:

A broadband connection doesn’t mean downloading the latest Bedouin Soundclash album or “messengeing” a friend who lives down the street. For the aboriginal communities that are being wired, internet means school, family, health-care and job opportunities.
(…)
High-level physics courses are now available online, and bright aboriginal students who choose to stay in their villages … have the drive to take online classes and strive towards university.
(…)
First Nations leaders think keeping kids in the community — educating and mentoring them — might stem some social problems.

And previously isolated villages might cooperate and share news via the web:

Turtle Island Native Network has a forum page where aboriginals post essays, ideas and concerns. Chief Tommy Alexis of the Tl’atz’en Nation posted an essay on clean water issues on the afternoon of May 22. By 9:00 p.m. on May 30, it had been viewed 3250 times. Other communities facing water pollution problems now know that they are not alone. Maybe one of the communities new to the web will learn for the first time that other First Nations have similar land-rights issues, or water-quality issues. It is possible that isolation will no longer disempower nations.

>> read the whole story in TheTyee.ca

SEE ALSO:

How Media and Digital Technology Empower Indigenous Survival

(via FieldNotes): These are the first words in an article on how the internet is changing life in First Nations communities in Canada:

"This year, the internet saved a child's life."

For Internet may mean different things to life up there…

Read more

The Kampala Project on Global Citizenship

At Vanderbilt University, students will work with health organizations in Uganda this summer as part of that country’s response to HIV/AIDS. They are part of a project called “The Kampala Project on Global Citizenship” that has a nice website and they will even run a blog as soon as they have arrived.

Anthropologist Greg Barz, who has studied the successful role music has played in the fight against AIDS in Uganda is the students’ academic adviser during the trip. He says:

These students will be immersed in a different culture, learn firsthand about a global health crisis and have the opportunity to interact with Ugandan political leaders, artists, doctors and non-profit leaders in an innovative human rights dinner seminar series. The experiences gained by these students will be invaluable to them and will enhance the university community once they return.

The program director for the Kampala Project is Mark Dalhouse. He explains:

Our aim is to foster lifelong civic involvement among our students. Their academic coursework helps them become even brighter students, but we encourage them to take that a step further to explore how they can apply that knowledge to promote social justice and public awareness as active citizens serving the community.

>> read the whole article at Vanderbuilt

>> Homepage of The Kampala Project

At Vanderbilt University, students will work with health organizations in Uganda this summer as part of that country’s response to HIV/AIDS. They are part of a project called "The Kampala Project on Global Citizenship" that has a nice website and…

Read more

Heller polakk enn pakkis: Det ekskluderende arbeidsliv er kostbart

Selv om det fins nok kvalifiserte arbeidere med minoritetsbakgrunn, foretrekker bedriftsledere å hente arbeidere fra Polen og Latvia. Østeuropeerne får jobben selv om de ikke snakker norsk. Hva er dette som gjør dem mer attraktivt, lurer antropolog Long Litt Woon i en kronikk i Aftenposten på:

Det er en tankevekker at det pr. i dag er ca. 15 000 registrerte arbeidsledige innvandrere. I tillegg har Statistisk sentralbyrå regnet ut at det er en undersysselsetting i gruppen på ca. 30 000 årsverk, minst. Potensialet for sysselsetting av bosatte innvandrere er med andre ord stort. Man trenger ikke doktorgrad i samfunnsøkonomi for å forstå at det ekskluderende arbeidsliv er kostbart – ikke bare for innvandrerne selv, men for samfunnet.

Manglende norskkunnskaper er tydeligvis ikke en hindring for ansettelse av østeuropeere. Hvilke egenskaper gjør dem likevel attraktive for norske arbeidsgivere? Sagt på en annen måte, hvilke egenskaper hos arbeidsledige innvandrere gjør at disse er tilsvarende lite attraktive? Er det fordi de mangler kompetanse innen bygg og anlegg eller fordi de er blitt så integrert at de ikke vil plukke jordbær? Eller er det fordi de vil ha norske lønninger?

>> les hele kronikken i Aftenposten

Selv om det fins nok kvalifiserte arbeidere med minoritetsbakgrunn, foretrekker bedriftsledere å hente arbeidere fra Polen og Latvia. Østeuropeerne får jobben selv om de ikke snakker norsk. Hva er dette som gjør dem mer attraktivt, lurer antropolog Long Litt…

Read more

Kend kulturen! – Københavns Universitet skolerer næringslivet

Kurser i kulturkunnskap er blitt trendy. Flere antropologer har oppdaget denne nisjen og tjener penger på å formidle innsikt i forretningskultur og etiketten i fjerne land. Disse antropologer jobber ofte som konsulenter / selvstendige næringsdrivende. Men nå har Københavns Universitet kastet seg på bølgen og annonserer:

Nu får erhvervsledere og medarbejdere chancen for at blive meget klogere på mellemøstlig humor, asiatisk etikette og forhandlingskultur i Østeuropa. Københavns Universitet udbyder sammen med Nationalmuseet og Industrialiseringsfonden for Udviklingslandene en række nye Kulturkurser, som bliver skræddersyet til erhvervslivet. Projektet har netop modtaget midler fra Videnskabsministeriet.

Ideen stammer fra Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier på universitetet og Nationalmuseet.

Antropologene er selvfølgelig også med:

Institut for Antropologi har sammen med en række partnere fået midler til at udvikle nye modeller inden for det antropologiske fagområde. De vil blandt andet videreuddanne lærere og erhvervsfolk i at håndtere kulturmøder og bidrage med viden til erhvervsledere. Fx ved at inspirere til at tænke udvikling på nye måder baseret på erfaringer fra andre kulturer.

>> les hele teksten på København Universitet sine nettsider

Stereotypisering og overdrivelse av forskjeller er nok en åpenbar fare ved kommersialiseringen av kulturkunnskap, så her ligger en stor utfordring.

Til Adressavisen sa engang antropolog Arne Røkkum angående besøket av Japans keiser:

– Det er en stor gruppe med sosialantropologer som livnærer seg av å skrive guider om hvordan en skal forholde seg til andre kulturers etikette, men dette blir egentlig bare tull. Japanerne er klar over forskjellene og det bare krydrer opp tilværelsen. Vi vil være forsiktige med å støte andres kulturelle følsomhet, men når en retter såpass mye oppmerksomhet mot selve kommunikasjonen, blir situasjonen unaturlig

SE OGSÅ:

RettØst: “Norske bedrifter mangler kulturkunnskap”

Antropologer gir kurs i forretningskultur

– Kulturkunnskap står ikke høyt hos norske næringslivsledere

Business-antropolog Rolf Lunheim: Får kollegaene til å forstå dei ulike kulturane dei gjer forretningar med

antropologiske konsulentbyråer

Kurser i kulturkunnskap er blitt trendy. Flere antropologer har oppdaget denne nisjen og tjener penger på å formidle innsikt i forretningskultur og etiketten i fjerne land. Disse antropologer jobber ofte som konsulenter / selvstendige næringsdrivende. Men nå har …

Read more

Månedens antropolog: – Antropologifaget verdifullt for troverdig kommunikasjon

Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret månedens antropolog juni: Christina Rolfheim Bye – kommunikasjonssjef på femte året i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). “For meg som antropologikommunikatør består hverdagen av å forstå studentenes blikk og behov”, skriver hun.

Som alltid blir en bedt om å fortelle om fagets relavans i arbeidslivet. Hun skriver blant annet:

Det er min påstand at det antropologiske aspektet med nærhet til informanten gjør meg til en mer observerende kommunikatør enn vanlig er; slik blir jeg spesielt raskt oppmerksom på tilsynelatende mangler i konsistens, eller sprik mellom målgruppens emiske kategorier og våre som avsender av budskap. Dette gjør antropologifaget særskilt verdifullt når en gruppe skal kommunisere troverdig og godt med en annen gruppe.

>> les hele innlegget på NAFs hjemmeside

Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret månedens antropolog juni: Christina Rolfheim Bye - kommunikasjonssjef på femte året i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). "For meg som antropologikommunikatør består hverdagen av å forstå studentenes blikk og behov", skriver hun.

Som alltid blir en…

Read more