lorenz | antropologi.info | Page 398 of 695

Kraftige spark mot “saueflokkmentaliteten i akademia”

Published on December 19, 2005 by lorenz Posted in forskning(spolitikk) akademia, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

“Når grunnlaget svikter” er tittelen på Karsten Storetvedts nye bok hvor han kritiserer akademia for å hindre selvstendig tenkning og sope uønskede data, som ikke passer inn i de konvensjonelle teoriene, under teppet, skriver På Høyden.

Storetvedt sier:

“Washington Post hadde for en tid tilbake en artikkel hvor de spurte: ”hvor er det blitt av de djerve utspill fra akademikerne?”. Dette er et godt spørsmål. Vi har et stort problem i akademia i dag fordi vi har en kultur som motarbeider personlig intellektuell fremgang. Vi forsker i store grupper og baserer forskningen på store tilskudd fra næringslivet. Dette fører til at vi glemmer å snakke om grunnleggende vitenskapelige problemer og teorier.”

Storetvedt mener at ordningen med store forskergrupper skaper mekanismer som gir seg utslag i at forskere ikke tør å ytre seg i offentligheten, hvis de ikke er klarert med resten av forskermiljøet.

>> les hele saken

"Når grunnlaget svikter" er tittelen på Karsten Storetvedts nye bok hvor han kritiserer akademia for å hindre selvstendig tenkning og sope uønskede data, som ikke passer inn i de konvensjonelle teoriene, under teppet, skriver På Høyden.

Storetvedt sier:

"Washington Post hadde…

Dissertation: When the power plant, the backbone of the community, closes down

Published on December 19, 2005 by lorenz Posted in anthropology in the news, books, Europe, technology

What happens to a society when the base of its social, economic and political life changes profoundly? Social anthropologist Kristina Sliavaite of Lund university (Sweden) recently published her dissertation ”From Pioneers to Target Group: Social Change, Ethnicity and Memory in a Lithuanian Nuclear Power Plant Community”, the homepage of the anthropology institute at Lund informs.

The nuclear power plant Ignalina has been the backbone of the town Visaginas in Lithuania. The Russian employees, sent to construct the town and the plant often considered themselves a social elite. But the power plant, the backbone of the community, will close down in 2010.

Sliavaite reminds of us of the social factors of our economy. A job is not only a job:

– Many of the Ignalina employees are facing an uncertain future with the closing of the power plant. Not only their incomes but their identity and social status are under threat. Structural change have also brought their share of social problems, notably, poverty, drug- and alcohol abuse.

>> read the whole story (link updated)

Kristina Sliavaite has previoulsly published two papers on Anthrobase:

‘Us’ and ‘Them’. Ethnic boundaries and social processes in multi-ethnic Ignalina nuclear power plant community in Lithuania

When Global Becomes Local. Rave Culture in Lithuania

Fysikk og kultur: En antropolog ser på kvinner i fysikk

Published on December 19, 2005 by lorenz Posted in Europa, feltarbeid metode etnografi, forskning(spolitikk) akademia, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hvorfor er det flere kvinner i fysikkfaget jo lenger øst og sørpå en kommer fra Danmark? Weekendavisen har snakket med antropologen Cathrine Hasse som forsker på kjønnsforskjeller i akademia, nærmere sagt kvinner i fysikk. Hasse har skrevet seg inn i fysikkkurs ved Universiteter i Danmark og Italia og fant ut fascinerende forskjeller. Sosiale relasjoner er mer avgjørende enn rent faglige aspekter.

Om fysikerne i Danmark sier hun:

“Jeg kunne hurtigt se, at der var en tendens til, at kvinderne faldt fra. (…) Det var ikke de faglige kvalifikationer, der var afgørende for, om de blev eller ej. Det var de sociale relationer. Det viste sig, at det var afgørende at have en viden, som ikke blev eksplicit efterspurgt. Det sted, jeg blev indskrevet, var det for eksempel vigtigt at have computererfaring og kunne programmere. Mange af de studerende var også blevet inspireret til at læse fysik fra science fiction, og science fiction var en stor del af det sociale liv. Det univers gjorde også, at leg spillede en stor rolle på studiet. Og det var ikke altid noget, der interesserede kvinderne. Min konklusion var, at kvinderne ikke falder lige så godt til i studiemiljøet som mændene.”

I Italia var alt annerledes:

“I Italien ville man aldrig sige, at fysik er et mandligt fag. De ser i højere grad fysik som et fag, der er beslægtet med filosofi, kultur og historie. Det er tillagt blødere værdier end i for eksempel Danmark, hvor vi ser fysik som et hårdt og logisk fag. Italienerne ville heller aldrig opstille den skarpe modsætning mellem de naturvidenskabelige og humanistiske fag, sådan som vi gør.

På de italienske fysikstudier var der også en anden markant forskel fra de danske. Der var en anden social kultur knyttet til faget. De italienske kvinder skulle altså ikke nødvendigvis være optaget af computerprogrammering, science fiction eller big science for at føle sig som en del af det sociale miljø. Her var fysikfagets filosofiske aspekter langt vigtigere.”

>> les hele saken

SE OGSÅ:

– Kulturelle forestillinger bremser den kvinnelige Einstein

The Scientific Gender Gap Should Be Understood Comparatively

Grenser for kulturrelativisme: Skal antropologer bare observere og forstå?

Published on December 19, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier

Antropologistudent Ingunn Stana er litt irritert over medstudentene sine som ser ut til å tolerere alt i kultures navn. Hvor går grensene for kulturrelativisme? Hun skriver:

Mantraet “det er ingenting som er verre eller betre, det er berre annleis”, vert ganske platt når ein kjem inn på diskusjonar om til dømes omskjering av småjenter. Eg har høyrt antropologistudentar som meiner at “kastesystemet i India ikkje er diskriminerande fordi dei er vane med at alle har sin plass, og difor ikkje tenkjer på det”. Sidan det er ein slik fasinerande kultur for oss antropologar, skal me berre “observere og forstå”? Er det forbode for antropologar å meine at noko faktisk er så gale at det bør endrast på?

>> les hele innlegget

SE OGSÅ:
Hva skal vi med kulturrelativismen?

Thomas Hylland Eriksen: Ubehaget ved kulturen. Det er ikke lett å erklære seg som kulturrelativist for tiden

Ragnar Kristoffersen : Antropologi og menneskesyn

Kambiz Kamrani: Cultural relativism meets freedom of speech with the Danish cartoons and Muslim protests

Kort definisjon av kulturrelativisme på anthrobase.com

Wikipedia om kulturrelativisme

Antropologistudent Ingunn Stana er litt irritert over medstudentene sine som ser ut til å tolerere alt i kultures navn. Hvor går grensene for kulturrelativisme? Hun skriver:

Mantraet "det er ingenting som er verre eller betre, det er berre annleis", vert ganske…

Hvorfor ikke-læstadianere følger læstadianske tradisjoner

Published on December 19, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, identitet etnisitet, Norge, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

– Identitetsprosjekter handler ikke bare om det enkelte individet, men om slekta, tradisjoner, omgivelser og stedet man bor på. Det sier Lisa Vangen. I hovedoppgaven i samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø har hun undersøkt forholdet mellom ikke-læstadianere til læstadianere i Manndalen i Nord-Troms. Hun fant ut at flere ikke-læstadianere følger læstadianske tradisjoner, sier hun til Kilden:

– En viktig årsak er omtanke og respekt for eldre slektninger som er læstadianere. De vet at dette er viktig for besteforeldre eller oldeforeldre til barnet, og det er samtidig noe de sjøl synes er helt ok å gjøre. Det handler om tradisjoner og om at de eldste i slekta og i familien har en spesiell status. Alder er sentralt i hva som gir respekt i bygda. Dess eldre mennesker er, dess mer respekt bør de få.

Generelt sett, mener hun:

– Identitet har med følelser og personlige erfaringer å gjøre. Hvis du bare betrakter det ut fra kategorier som religiøs – ikke-religiøs, samisk – norsk forsvinner nyansene og substansen i hva identitet dreier seg om.

Vangen brukte to år på feltarbeidet. Hun har deltatt på læstadianske stevner, snakket med folk i bygda og gjort dybdeintervjuer. Ligner litt på et antropologisk prosjekt!

>> les hele saken