lorenz | antropologi.info | Page 399 of 695

Pamuk og den tyrkiske ære

Published on December 19, 2005 by lorenz Posted in Europa, politikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Den 16. desember startet rettssaken mot Tyrkias mest internasjonalt kjente forfatter, Orhan Pamuk. Sosialantropolog Kjetil Fosshagen forklarer i en kronikk hvorfor ytringsfriheten har så trange kår i Tyrkia.

Pamuk står tiltalt for å ha fornærmet den tyrkiske stat og det tyrkiske folk. Til en sveitsisk avis sa han at en million armenere og tretti tusen kurdere er blitt drept av den tyrkiske hæren.

Fosshagen skriver:

Den nye tyrkiske nasjonalismen fokuserte på Anatolia som tyrkernes hjemland, og ga opp all ekspansjon. Den nye statens territorium ble erklært ukrenkelig og udelelig, som alle andre nasjonalstaters, og her ligger noe av kjernen i forhold til kurderne og armenerne.

Mye av bakgrunnen for at militæret er så «hellig» i Tyrkia er at det ble den tyrkiske nasjonens reddende engel i kampen mot vestlig imperialisme i 1918. Militæret og den byråkratiske klassen hadde dessuten også vært samfunnets elite i Det osmanske imperiet, og fra 1800-tallet ble offiserene utdannet på militære skoler etter vestlig mønster, ofte med europeiske ledere. Det var i disse kretsene at tyrkisk nasjonalisme vokste frem, og det var militæret og byråkratiet som innførte politisk nasjonalisme som et ovenfra-ned prosjekt. Atatürks ukrenkelige posisjon ligger selvsagt i hans rolle som frelser av nasjonen. Disse ukrenkelige institusjonene setter grenser for hva som kan sies i Tyrkia.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Rettssaken kan bli droppet (Dagbladet, 16.12.05)

– Etnisk rensing foregikk i Tyrkia. Intervju med Pamuk (Morgenbladet, 16.12.05)

Oscar Hemer i samtale med Orhan Pamuk (Samtiden 4/96)

Pamuk står tiltalt for å ha fornærmet den tyrkiske stat og det tyrkiske…

Nomads help anthropologists get their PhD’s but dont’ get any feedback

Published on December 18, 2005 by lorenz Posted in Africa, anthropology in the news, ethics, fieldwork / methods, Us and Them

New York Times writes about the Ariaal society in northern Kenya and some bad behaving anthropologists. The Ariaal answer all their strange questions. But anthropologists don’t give something back. A local chief, Stephen Lesseren, said he wished their work would lead to more benefits for his people:

“We don’t mind helping people get their Ph.D.’s. But once they get their Ph.D.’s, many of them go away. They don’t send us their reports. What have we achieved from the plucking of our hair? We want feedback. We want development.”

“I thought I was being bewitched,” Koitaton Garawale, a weathered cattleman, said of the time a researcher plucked a few hairs from atop his head. “I was afraid. I’d never seen such a thing before.”

>> read the whole story

New York Times writes about the Ariaal society in northern Kenya and some bad behaving anthropologists. The Ariaal answer all their strange questions. But anthropologists don't give something back. A local chief, Stephen Lesseren, said he wished their work would…

Fieldblogging from Namibia

Published on December 18, 2005 by lorenz Posted in Africa, anthropology in the news, fieldwork / methods, websites

Josué Tomasini Castro has started blogging impressions from his fieldwork among the Herero in Namibia. He is mainly interested in their culture and cosmology. Right now, he is establishing contacts and trying to learn the local language Otjiherero.

>> continue to Josué Tomasini Castro’s blog AnthroBoundaries

>>…

Selbstkreuzigung unter Christen: Wenn Religion zum “Theater” wird

Published on December 16, 2005 by lorenz Posted in Arbeit(sleben), Asien, Christentum, Ethnologie Sozialanthropologie Kulturanthropologie, Religion Spiritualität, Kosmologie

Die Religionswissenschaft privilegierte lange Zeit das Studium “Heiliger Texte”. Untersucht man Religionsgeschichte als Teil von Kommunikations- und Mediengeschichte, werden “blinde Flecken” und neue “Landschaften” sichtbar. Das meint Ethnologe und Religionswissenschaftler Peter J. Bräunlein. Er untersucht Selbstkreuzigung unter Christen auf den Philippinen.

Im Westen wird die Selbstgeißelung seit zirka 1.000 Jahren praktiziert, auf den Philippinen erst seit 1962. Selbstkreuzigungen, schreibt Bräunlein, finden im öffentlichen Raum statt:

Die Blicke der Zuschauer ebenso wie die Objektive der Fernseh-Kameras und Photoapparate sind elementarer Bestandteil des performativen Ereignisses, das uneindeutig zwischen Medien-Inszenierung, Spektakel, Theater, Tableaux Vivant und schamanischem Initiationsritual anzusiedeln ist.

(…)

Jede Religion, so stellte Clifford Geertz bereits vor vierzig Jahren fest, “lebt” von der Veranschaulichung nicht-sichtbarer, abstrakter Wahrheiten. Religionen sind notwendigerweise höchst produktiv in der Erzeugung innerer wie äußerer Bilder.

>> weiter beim ORF

Die Religionswissenschaft privilegierte lange Zeit das Studium "Heiliger Texte". Untersucht man Religionsgeschichte als Teil von Kommunikations- und Mediengeschichte, werden "blinde Flecken" und neue "Landschaften" sichtbar. Das meint Ethnologe und Religionswissenschaftler Peter J. Bräunlein. Er untersucht Selbstkreuzigung unter Christen auf den…

Studerte norske ghettoer i Dubai

Published on December 16, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, innvandring migrasjon, kjønn, master-/ hovedoppgaver, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

I Dubai bor 200 – 250 norske migranter, og 50 norske selskap er representert i landet. Nordmennene blir gjerne i landet 3 – 5 år, bor i innvandrerghettoer og viser liten vilje til å integrere seg. Kilden har snakket med Ingunn Skjerve som nylig har levert hovedfagsoppgaven i sosialantropologi om norske kvinner i Dubai. Skjerve skildrer en hverdag som er helt annerledes enn i Norge. Kvinnenes liv er preget av tradisjonelle kjønnsroller og nøysomhetsidealer.

“Det er få norske kvinner som har lønnet arbeide, de fleste er medfølgere med ansvar for hjem og barn. De går fra å tjene egne penger til å bli økonomisk avhengige av sine menn. Når de måtte be om penger, følte kvinnene at de mistet noe av sin selvstendighet. Situasjonen utfordrer de norske kvinnenes fokus på jevnbyrdighet og likhet mellom ektefellene.”

Istedetfor å integrere seg og lære arabisk, fokuserer de norske kvinnene på norsk kultur, sier antropologen:

– Å legge til rette for å leve et norsk liv, er noe som skaper mening i hverdagen for de norske kvinnene. De fleste sa at det var først når de flyttet utenlands, at de hadde innsett hvor viktig det var for dem å være norske. Flere sa de først hadde lært seg å lage tradisjonelle retter som fårikål, raspeball og kjøttkaker i brun saus etter at de kom til Dubai.

Skjerve forteller at det var den norske integrasjonsdebatten som gjorde at hun hadde lyst til å studere nordmenn som emigrerer til utlandet.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Ny hovedoppgave: Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet

Når nordmenn er innvandrere

Nordmenn i Spania vil ha det på norsk

I Dubai bor 200 - 250 norske migranter, og 50 norske selskap er representert i landet. Nordmennene blir gjerne i landet 3 – 5 år, bor i innvandrerghettoer og viser liten vilje til å integrere seg. Kilden har snakket med…