search expand

Smugling som protest: Antropologisk forskning på grensehandel

– Å bryte kvotereglene oppfattes ikke som kriminelt. Først når man smugler for andre blir det kriminelt, sier sosialantropolog Gro Follo ved Norsk senter for bygdeforskning. Follo har sammen med forskerkollegaer intervjuet 400 grensehandlende nordmenn ved Svinesund.

Gro Follo trekker ifølge NRK den konklusjonen at grensehandelen er en politisk protesthandling fra norske forbrukere:

“Oppfatningen var at politikerne kunne takke seg selv for at grensehandelen var så omfattende. Høye norske priser forklares gjerne med høye avgifter, og avgiftene er det politikerne som bestemmer. Derfor har man også nærmest lov til å ta med litt ekstra.”

En interessant detalj: Ifølge studien var det 51 prosent av grensehandlerne som stemte Frp. Intervjuerne fant ikke en eneste Senterparti-velger blant de handlende.

>> les hele saken hos NRK Østfold

SE OGSÅ:
Grensehandel er politisk protest (NRK – Schrödingers katt, 15.5.03)

- Å bryte kvotereglene oppfattes ikke som kriminelt. Først når man smugler for andre blir det kriminelt, sier sosialantropolog Gro Follo ved Norsk senter for bygdeforskning. Follo har sammen med forskerkollegaer intervjuet 400 grensehandlende nordmenn ved Svinesund.

Gro Follo trekker…

Read more

Kulturens forakt for svakhet – eller: Hva er normalt?

En av de sentrale innsiktene i antropologien er at det fins mange måter å være normal på. Forestillinger om hva som er normalt varierer rundt om i verden, men også innenfor hvert samfunn. Sistnevnte er fokus i et pågående forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen. Samfunnsmedisiner Kirsti Malterud utfordrer sammen med forskergruppen “vår kulturelle forakt for svakhet”, vårt syn på at “det aller ypperste er å være fri for sykdom og avvik”. Til På Høyden sier hun:

– Jeg møtte naboen min en kveld og spurte hvordan det gikk. “Jeg har aldri vært så frisk som etter at jeg fikk kreft,” svarte han. Det fikk meg til å tenke: Er det vi vanligvis regner som “normalt” alltid best for alle? Poenget her er slett ikke å romantisere sykdom, men å se nærmere på betingelsene som må til for å vende svakhet til styrke.

(…)

Det er selvfølgelig ingen fordel å få kreft. Men av og til kan sykdom få folk til stanse opp i et travelt liv, tenke seg om og foreta viktige veivalg. Jeg har eksempelvis møtt hjertepasienter som etter å ha vært døden nær har fått et nytt syn på seg selv og livet.

Forskningsprosjektet produserer anvendt kunnskap. Det som for noen kan oppfattes som en teoretisk diskusjon har betydning for pasientenes hverdag. Malterud sier:

“I helsevesenet arbeider vi gjerne ut fra de beste hensikter, og mange blir provosert når det blir stilt spørsmål ved dette. Men faktum er at forebyggingsbestrebelser ofte er godt forankret i en underliggende forakt for svakhet, forestillinger om at all sykdom og lidelse bør unngås. Ta et eksempel: En overvektig pasient oppsøker en lege, og møtes med moralisering om hvor dumt det er å være overvektig. Legen er nok ute i den beste hensikt, men den fører til en opplevelse av krenkelse hos pasienten. Legen ser ned på den som ikke klarer å gå ned i vekt. Mange leger gjør nok slike krenkelser uten å vite det selv, jeg selv inkludert.

(…)

Svært mye står på spill i møte med helsevesenet, og jeg vil gjerne bidra til at møtet med helsevesenet ikke gjør saken verre. “

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Spørsmål om normalitet har også vært aktuelle i antropologi-oppgaven av Cattis Grant om kjønnskorrigerende inngrep blant barn

Når funksjonshemming er sexy (forskning.no, 2.4.03)

Tar kvinners helse på alvor – Portrett av Kirsti Malterud

En av de sentrale innsiktene i antropologien er at det fins mange måter å være normal på. Forestillinger om hva som er normalt varierer rundt om i verden, men også innenfor hvert samfunn. Sistnevnte er fokus i et pågående forskningsprosjekt…

Read more

Frykter privatisering av havet , etterlyser debatt om ny lov

En kan ikke klandre norske antropologer for å ikke ta stilling til aktuelle problemer. I en kronikk i Aftenposten oppfordrer stipendiat Anne Magnussøn til å begynne en offentlig debatt om den framtidige forvaltningen av fiskeressursene. Anledningen er den nye akvakulturloven som ifølge Magnussøn “innebærer en privatisering av havet”:

Når en rettighet til et areal kan selges, kjøpes og pantsettes, er det ikke da logisk å forstå denne rettigheten som privatisert? Hvis en derimot ser havet som noe den norske befolkning eier i fellesskap, er det da rettferdig at en enkeltperson eller ett selskap skal kunne utnytte disse arealene i ubegrenset fremtid, mens andre stenges ute fra å utnytte de samme ressursene? Så vidt jeg vet er det ingen andre land som deler ut oppdrettskonsesjoner i som i prinsippet er evigvarende.

Magnussøn forsker på forståelser av “naturlighet” og en fiskens kulturelle verdi blant forbrukere, fiskere og oppdrettere.

>> les hele saken

En kan ikke klandre norske antropologer for å ikke ta stilling til aktuelle problemer. I en kronikk i Aftenposten oppfordrer stipendiat Anne Magnussøn til å begynne en offentlig debatt om den framtidige forvaltningen av fiskeressursene. Anledningen er den nye akvakulturloven…

Read more

AAA: “Expanding willingness among anthropologists to listen to Native peoples”

For decades, a stereotypical and frequently inaccurate mindset dominated the way anthropologists and museum curators treated Native Americans in research and exhibits. But several attendees on this year’s American Anthropological Association conference noted an expanding willingness in the field to pay attention to the voices of Native peoples in the development of new museum exhibitions and in the evolution of older ones, according Inside Higher Education.

Bruce Bernstein, the National Museum of the American Indian’s assistant director for cultural resources said: “I think that people are largely enlightened now,” said Bernstein. He recalled that while presenting similar ideas on American Indian voices within museums at an American Anthropological Association conference in the early 1990s, “the crowd was not pleased.”

He adds:

“If, as anthropologists, we’re really looking to work with people — to understand them better — then repatriation [of objects] is really the best thing that ever happened for museums. It puts them in one-to-one contact with the very people that they want to be in contact with and generate information about.”

Has the dialogue sometimes gone too far, Native Indians taken over the control? Elizabeth M. Brumfiel, president of the association, says why Indians still need anthropologists:

“There’s been a lot of dialogue by Native Americans, asking ‘Why do we need anthropologists to speak for us? We can speak for ourselves,’. I think that’s a legitimate question, but I think there’s an answer to it. Nobody — including anthropologists — see themselves objectively. People benefit from dialoguing with an outsiders point of view. If anthropologists are outsiders, that’s also good for Native people to be in dialogue with them. It’s also good for anthropologists.”

>> read the whole story

SEE ALSO:

AAA Annual Meeting: Are blogs a better news source than corporate media?

For decades, a stereotypical and frequently inaccurate mindset dominated the way anthropologists and museum curators treated Native Americans in research and exhibits. But several attendees on this year’s American Anthropological Association conference noted an expanding willingness in the field to…

Read more

Graeber drops appeal, leaves Yale this spring

Anarchist anthropologist David Graeber agreed to leave Yale University this spring, dropping an appeal over whether his termination was politically motivated, according to ap. David Graeber said he will teach two classes next semester, then take a yearlong paid sabbatical, after which he will not return:

“Normally, you get a sabbatical on the condition that you come back and teach the following year. I’m getting the sabbatical on the condition that I don’t come back and teach.”

His final two classes will be an introduction to anthropology and a course titled “Direct Action and Radical Social Theory.”

UPDATE: Article no longer online, read rather:

Graeber agrees to leave University (Yale Daily News)

SEE ALSO:

Fired from Yale, anarchist professor points to politics

Solidarity with David Graeber – Webpage

Review of Graeber’s book: Fragments of an Anarchist Anthropology / download the whole book

Anarchist anthropologist David Graeber agreed to leave Yale University this spring, dropping an appeal over whether his termination was politically motivated, according to ap. David Graeber said he will teach two classes next semester, then take a yearlong paid sabbatical,…

Read more