search expand

Vennetjenester eller korrupsjon? Et antropologisk perspektiv på Ukraina

Det antropologiske konsulentfirmaet Rett Øst arrangerte nylig et seminar om korrupsjon i Ukraina. En av foredragsholderne var Alexander Tymczuk som i mai avsluttet et mastergradsstudie i sosialantropologi i i Lviv i Vest-Ukraina. Tanken bak forskningsarbeidet var å studere hvordan mennesker overlever på en minimal inntekt. Vennetjenester (noe som noen her ville kalle for korrupsjon) spiller en avgjørende rolle:

Under Sovjetunionen var samfunnet markant inndelt i det som var offentlig og kontrollert av staten på den ene siden, og det som privat og skjult på den andre. Det offentlige rom var preget av mistenksomhet, knapphet, ydmykelse og lange køer overalt, mens det private ga en følelse av gjensidig hjelp, tillit og generøsitet. (…) En butikkansatt ville for eksempel legge de beste kjøttstykkene til side, og selge dem til personer i sitt personlige nettverk. En sparte således sine venner fra å stå i endeløse køer, samtidig som de var sikret bedre kvalitet på varer. Slike vennetjenester ble kalt blat, og ble så omfattende at det hjalp til å holde samfunnet i gang.

Et vanlig antropologisk perspektiv på korrupsjon, sa Tymczuk, tar utgangspunkt i hva aktørene i et samfunn selv anser for å være illegitime og umoralske handlinger. I innlegget gir han mange fascinerende eksempler på den flytende grensen mellom vennskapstjenester og korrupsjon.

>> les hele innlegget (Microsoft Word dokument, 5 sider)

Det antropologiske konsulentfirmaet Rett Øst arrangerte nylig et seminar om korrupsjon i Ukraina. En av foredragsholderne var Alexander Tymczuk som i mai avsluttet et mastergradsstudie i sosialantropologi i i Lviv i Vest-Ukraina. Tanken bak forskningsarbeidet var å studere hvordan mennesker…

Read more

"Es gibt nichts Gutes, ausser Frauen tun es" – Fundamentalismus in der Forschung

Ethnologe David Signer kommt leicht frustriert vom Weltkongress für Matriarchatsstudien in Texas zurueck. Er scheint in ein Nest radikalfundamentalistischer Feministen geraten zu sein, die weniger mit Wissenschaft denn mit Ideologieproduktion beschaeftigt waren. “Es gibt nichts Gutes, ausser Frauen tun es. Denn wo Männer sind, herrscht das Unglück” war das Fazit des Kongresses infolge Signer. Im Eroeffnungsvortrag war u.a. dies zu hoeren, schreibt der Ethnologe:

«Matriarchale Gesellschaften haben eine nichtgewalttätige Sozialstruktur; sie beruhen auf Geschlechtergleichheit; ihre politischen Entscheidungen werden im Konsens gefällt; einsichtsvolle und wohldurchdachte Prinzipien und soziale Leitlinien verschaffen ein friedliches Leben für alle. Möge das Beispiel der matriarchalen Gesellschaften uns den Weg weisen, das Patriarchat hinter uns zu lassen!»

Dass es Gesellschaften gibt, in denen Frauen eine starke Stellung haben, steht ausser Frage. Doch das Bild ist nicht so Schwarz-Weiss wie es viele Matriarchatsforscherinnen malen, betont Signer:

Schon die Gegenüberstellung von Matriarchat und Patriarchat wirft Fragen auf, vor allem, weil die Begriffe etwas zirkulär definiert werden: Matriarchale Gesellschaften sind friedlich ? kriegerische Aspekte, etwa bei den matriarchalen Irokesen oder afrikanischen Akan, werden ausgeklammert; (…) «Patriarchat» und «Matriarchat» lassen sich auch nicht als radikale Alternativen gegeneinander ausspielen; sie sind zwei Pole eines Kontinuums, aus dem uns Geschichte und Ethnologie vielfältige Variationen präsentieren.

Sehr erfrischend waren daher laut Signer die Beitraege von Forscherinnen aus matriarchalen Gesellschaften. Sie relativierten die Verallgemeinerungen der Veranstalterinnen. Die Ethnologin Peggy Reeves Sanday beschrieb die Minangkabau auf Sumatra, entgegen der verbreiteten Gleichsetzung von «matriarchal» mit «herrschaftsfrei», als hierarchische Königtümer. Eine Vertreterin der Khasi in Indien z.B. sagte, dass die Khasi auch nicht gerade demokratisch seien:

Es herrscht eine ausgeprägte Oligarchie, nur gewisse Clans haben Zugang zur Macht. Es gibt grosse Spannungen zwischen den Geschlechtern; die Männer empfinden die Matrilokalität als drückend, wo sie unter der Kontrolle ihrer Schwiegerfamilie leben müssen. Sie versuchen ausserhalb der Khasi zu heiraten. Die Scheidungsrate ist hoch und häusliche Gewalt alltäglicher als in allen anderen Gesellschaften der Region; Alkoholismus auch. «Matriarchat», sagte die Khasi-Frau, ist ein patriarchaler Ausdruck (generalisierend, totalisierend, polarisierend). «Man sollte zuerst einzelne Kulturen studieren und dann verallgemeinern, und nicht umgekehrt.»

>> zu Signers Text in der Weltwoche (Link aktualisiert)

SIEHE AUCH:

Peggy Reeves Sanday: Life Among the Minangkabau of Indonesia

Peggy Reeves Sanday: Matriarchy as a Sociocultural Form: an Old Debate in a New Light

Jaana Holvikivi: Contemporary matriarchal societies: The Nagovisi, Khasi, Garo, and Machiguenga

Isabella Andrej: Matrilineare Gesellschaften. Eine Untersuchung aus ethnologischer und historischer Sicht

Ethnologe David Signer kommt leicht frustriert vom Weltkongress für Matriarchatsstudien in Texas zurueck. Er scheint in ein Nest radikalfundamentalistischer Feministen geraten zu sein, die weniger mit Wissenschaft denn mit Ideologieproduktion beschaeftigt waren. "Es gibt nichts Gutes, ausser Frauen tun es.…

Read more

Cultural Backstreet Tours: Explore your town with anthropologists!

An extinct fishing village, the Polish flats, German Heritage, the Homeless of Southeastern Winsconsin, and the African American neighborhood of Bronzeville: Anthropologists offer Cultural backstreet tours! (source).

These tours are arranged by Urban Anthropology Inc. (UrbAn), an American non-profit organization, “a community based membership association dedicated to the celebration of cultural diversity and a holistic approach to urban problem-solving”. Their website provides lots of information incl presentation of the tour guides and their study on homeless people

SEE ALSO:
Urban anthropology Inc. shares stories of Milwaukee’s homeless people

An extinct fishing village, the Polish flats, German Heritage, the Homeless of Southeastern Winsconsin, and the African American neighborhood of Bronzeville: Anthropologists offer Cultural backstreet tours! (source).

These tours are arranged by Urban Anthropology Inc. (UrbAn), an American non-profit organization,…

Read more

Collaborative Ethnography: Luke Eric Lassiter Receives Margaret Mead Anthropology Award

Anthropology professor Luke Eric Lassiter has received the 2005 Margaret Mead Award from the American Anthropological Association and the Society for Applied Anthropology. The Margaret Mead Award celebrates the tradition of bringing anthropology to bear on wider social and cultural issues. Lassiter received the award in part for his book, The Other Side of Middletown: Exploring Muncie’s African American Community as well as for his explorations of race relations and collaborative, community-based research and writing, according to Huntington News.

On his website, Lassiter explains the concept of Collaborative Ethnography. In his opinion, Collaboratice Ethnography is “among the most powerful ways to advance a more relevant and public scholarship”. Collaborative Ethnography, he explains,

(…) seeks to make collaboration an explicit and deliberate part of not only fieldwork but also part of the writing process itself. Community collaborators thus become a central part of the construction of ethnographic texts — which shifts their role from “informants” (who merely inform the knowledge on which ethnographies are based) to “consultants” (who co-interpret culture and its representation along with the ethnographer).

(…)

Such an approach also shifts the role of ethnographers: they are no longer the sole authorities on culture, but facilitators who use their skills to address community-centered questions and issues.

Lessiter has published extensively on this subject. Five articles on collaborative ethnography and public anthropology are available as pdf-documents on his website.

Anthropology professor Luke Eric Lassiter has received the 2005 Margaret Mead Award from the American Anthropological Association and the Society for Applied Anthropology. The Margaret Mead Award celebrates the tradition of bringing anthropology to bear on wider social and cultural…

Read more

Doktorgrad på omskjæring

R. Elise B. Johansen holder på med et doktorgradsprosjekt der hun ser på møtet mellom helsepersonell og omskårne somaliske kvinner. Blant annet har hun vært til stede under flere fødsler, der hun la merke til manglende kommunikasjon og misforståelser fordi helsepersonellet ikke tør å ta opp tabuer >> les hele saken i Dagens Medisin

SE OGSÅ:

R. Elise B. Johansen: – Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes

Bare et lite snitt: Omskjæring kan sette dype mentale og kroppslige spor. Av R. Elise B. Johansen, Asha Barre, Johanne Sundby og Siri Vangen (Tidsskr iftet for Den norske lægeforeningen)

R. Elise B. Johansen holder på med et doktorgradsprosjekt der hun ser på møtet mellom helsepersonell og omskårne somaliske kvinner. Blant annet har hun vært til stede under flere fødsler, der hun la merke til manglende kommunikasjon og misforståelser fordi…

Read more