search expand

Som antropolog i FN – Månedens antropolog: Kai Grieg

Norsk antropologisk forening har valgt Kai Grieg som månedens antropolog. Han har arbeidet for FN i forbindelse med å bygge opp en moderne administrasjon i Øst-Timor. Grieg skriver bl.a.:

“Jeg trivdes godt med å være ubyråkratisk byråkrat. Jeg var aldri i tvil om at antropologi var en god bakgrunn å ha med seg. Som en av sjefene i innenriksdepartementet sa da han hørte jeg var antropolog: glimrende. FN trenger antropologer.” Hvorfor da? Han nevner bl.a. at det i en post-conflict situasjon “så trengs det noen som lytter mer enn forteller folk hva de skal gjøre. Antropologi bør gi en bakgrunn som minner oss på at ting ofte har flere sider.”

Han oppfordrer dessuten til samarbeid mellom norske og sørøstasiatiske universiteter. Blant studenter der er det en “stor interesse for å kjenne sin egen kultur på en vitenskaplig måte”: “Tenk om studenter kunne jobbet sammen om slike oppgaver? Vitenskaplige tekster har ofte flere forfattere, hvorfor ikke samarbeidsoppgaver på universitetsnivå mellom antropologistudentene her og der?” >> les mer

SE OGSÅ:
– Føles bra å anvende antropologien i konfliktsituasjoner – Intervju med Ingvild Solvang (antropologi.info, 18.11.04)

Norsk antropologisk forening har valgt Kai Grieg som månedens antropolog. Han har arbeidet for FN i forbindelse med å bygge opp en moderne administrasjon i Øst-Timor. Grieg skriver bl.a.:

"Jeg trivdes godt med å være ubyråkratisk byråkrat. Jeg var aldri i…

Read more

Symbolische Güter: Der Soziologe Pierre Bourdieu über «männliche Herrschaft»

NZZ

Pierre Bourdieu war ein soziologischer Grossmeister. Mit grosser Energie und systematischem Spürsinn hat er bis zu seinem Tod vor drei Jahren ein Forschungsprogramm verfolgt, das ihn von den Ehrbegriffen nordafrikanischer Berberstämme zu den Distinktionsstrategien französischer Oberschichten führte. Es ging ihm dabei stets darum, im Alltagshandeln der Menschen Strukturen und Regeln aufzufinden, die dieses Handeln bestimmten – er war auf der Suche nach einer «Theorie der Praxis». Mit diesen Fragen setzt sich auch die 1998 publizierte Studie Bourdieus über die «männliche Herrschaft» auseinander, die soeben in deutscher Übersetzung erschienen ist.

Worauf gründet sich der Primat der Männlichkeit? Bourdieu lokalisiert ihn im Markt der symbolischen Güter, also dort, wo «kulturelles Kapital» entsteht und reproduziert wird. Frauen können es lediglich erhalten und mehren helfen, sie sind Objekte oder Symbole der Kapitalbildung. Auf weite Strecken liest sich sein Buch wie die Beschreibung eines deterministischen Beziehungsgeflechts, dem sich niemand entziehen kann und unter dem letztlich alle, die Herrschenden (Männer) wie die Beherrschten (Frauen), leiden. Dass dieses Leiden sozial, zeitlich und räumlich sehr unterschiedlich gestaltet und skaliert war (und ist), wird zugunsten der «Konstanz der Struktur» ausgeblendet. >> weiter

SIEHE AUCH

Pierre Bourdieu sucht nach der heimlichen Magie männlicher Herrschaft

Wikipedia ueber Pierre Bourdieu

NZZ

Pierre Bourdieu war ein soziologischer Grossmeister. Mit grosser Energie und systematischem Spürsinn hat er bis zu seinem Tod vor drei Jahren ein Forschungsprogramm verfolgt, das ihn von den Ehrbegriffen nordafrikanischer Berberstämme zu den Distinktionsstrategien französischer Oberschichten führte. Es ging ihm…

Read more

Mjölk – en kulturanalys av mejeridiskens nya ekonomi

Dagens Nyheter

Du trodde kanske att vi lämnat jordbrukssamhället bakom oss? Glöm det. I Håkan Jönssons avhandling i etnologi, “Mjölk – en kulturanalys av mejeridiskens nya ekonomi” får vi möta alla de ideologiska skepnader som mjölken antagit – från hälsofara i det sena artonhundratalets tbc-land fram till bantningsmedel och livsstilsmarkör.

Under stora delar av 1800-talet betraktades komjölken med stor misstänksamhet; den kunde lätt sprida olika sjukdomar, och då inte minst den fruktade lungsoten. Som Jönsson konstaterar var året runt-drickandet av mjölk bland vuxna i princip ett okänt fenomen “med undantag för hos boskapsskötande herdekulturer i Sahara”. Snart är mjölken en av de mest symbolladdade bärarna av det moderna, om inte själva symbolen för framsteg och det förnuftiga folkhushållet. >> les mer

SE OGSÅ:
Thomas Hylland Eriksen: Milk as a symbol of Norwegianness
Nätverket Konsumentnära Livsmedelsforskning

Dagens Nyheter

Du trodde kanske att vi lämnat jordbrukssamhället bakom oss? Glöm det. I Håkan Jönssons avhandling i etnologi, "Mjölk - en kulturanalys av mejeridiskens nya ekonomi" får vi möta alla de ideologiska skepnader som mjölken antagit - från hälsofara i…

Read more

– Overdrevet fokus på andre kulturers etikette

Japans keiser er på besøk i Norge og det er på en måte ganske eksotisk å få besøk fra disse kanter skal vi tro avisene, japanske uker blir organisert etcetc (selv om en er jo vant til store skarer av japanske turister).

Adressavisen har intervjuet antropologen Arne Røkkum som har trafikkert fram og tilbake til Japan i 30 år. Det han sier interessant og kan etter min mening godt overføres til mange andre samfunn. Sosialantropologer har en tilbøyelighet til å overdrive forskjeller. Det er nok å oppføre seg på en naturlig, norsk jovial måte overfor “fremmede”:

– Det er en stor gruppe med sosialantropologer som livnærer seg av å skrive guider om hvordan en skal forholde seg til andre kulturers etikette, men dette blir egentlig bare tull. Japanerne er klar over forskjellene og det bare krydrer opp tilværelsen. Vi vil være forsiktige med å støte andres kulturelle følsomhet, men når en retter såpass mye oppmerksomhet mot selve kommunikasjonen, blir situasjonen unaturlig, sier Røkkum. >> les mer i Adressavisa

SE OGSÅ:
Arne Røkkum vært opptatt av samfunnet på noen bortgjemte japanske øyer – kulturer hvor kvinnelige sjamaner spiller en nøkkelrolle (Apollon 1.3.01)

Japans keiser er på besøk i Norge og det er på en måte ganske eksotisk å få besøk fra disse kanter skal vi tro avisene, japanske uker blir organisert etcetc (selv om en er jo vant til store skarer av…

Read more

Two Books Explore the Sins of Anthropologists Past and Present

The Chronicle of Higher Education

In her new book, From Racism to Genocide: Anthropology in the Third Reich, Gretchen E. Schafft, an applied anthropologist(George Washington University) explores how the principles of early-20th-century physical anthropology, were put to work by the Nazis. Several months after the invasion of Poland, Hitler’s aides established the Institute for German Work in the East, which employed scholarly anthropologists to complete such tasks as “racial-biological investigation of groups whose value cannot immediately be determined” and “racial-biological investigation of Polish resistance members.”

A few years after her discovery at the Smithsonian (75 boxes full of material produced in Poland by the Nazi anthropologists), Ms. Schafft was contacted by a physical anthropologist who wanted to use the Nazis’ data to shed light on “patterns of migration and population settlement.” She resisted, arguing that the information had been collected through cruel means and for evil purposes, and is in any case highly suspect.

Some related moral dilemmas are chewed over in Biological Anthropology and Ethics: From Repatriation to Genetic Identity (State University of New York Press), a collection edited by Trudy R. Turner, a professor of anthropology at the University of Wisconsin at Milwaukee. >> continue (link updated)

SEE ALSO:
Murray L. Wax: Some Issues and Sources on Ethics in Anthropology (American Anthropological Association, Handbook on Ethical Issues in Anthropology – Chpt 1)
Book review: Worldly Provincialism: German Anthropology in the Age of Empire (American Ethnologist)

The Chronicle of Higher Education

In her new book, From Racism to Genocide: Anthropology in the Third Reich, Gretchen E. Schafft, an applied anthropologist(George Washington University) explores how the principles of early-20th-century physical anthropology, were put to work by the Nazis.…

Read more