search expand

Ehrenmorde: Ist Kultur ein mildernder Umstand?

Mark Siemons, FAZ

Seit dem 7. Februar, als die 23 Jahre alte Hatun Sürücü an einer Bushaltestelle in Berlin-Tempelhof erschossen wurde, weiß jeder, was ein „Ehrenmord” ist: ein Mord in der Familie, der sich auf Traditionen und Kultur beruft. Was bedeutet die „Kultur” als Motiv für eine Tat? Ist die Kultur, wie manche das bisher annahmen, ein mildernder Umstand? Oder macht sie das Übel nicht noch größer?

Ethnologe Werner Schiffauer meint, daß die Morde in deutschen Großstädten nicht auf archaische Stammestraditionen zurückgefürt werden könnten. Für die gewalttätige Eskalation macht er die Abgrenzungsbedürfnisse einer neuen „ethnischen Unterklasse” verantwortlich. Dies aber scheint, nimmt man den Bericht aus der kurdischen Innenwelt ernst, nicht zu stimmen. >> weiter

SIEHE AUCH:
Ethnologe Werner Schiffauer über Hintergründe von Verbrechen im Namen der Ehre

Mark Siemons, FAZ

Seit dem 7. Februar, als die 23 Jahre alte Hatun Sürücü an einer Bushaltestelle in Berlin-Tempelhof erschossen wurde, weiß jeder, was ein „Ehrenmord” ist: ein Mord in der Familie, der sich auf Traditionen und Kultur beruft. Was bedeutet…

Read more

Vil gi de beste foreleserne økonomisk belønning

Høres ganske absurd ut, denne historien som står i Studvest, men egentlig er den helt i tråd med disse kvantitetsreformerte tiders ideologi:

Utdrag:

Et utvalg ved UiB vil gi de beste foreleserne økonomisk belønning, ved blant annet reise- og driftsmidler. Styrer ved det enkelte institutt skal bestemme hvem som skal få påskjønnelse. Vurderingen og belønningen skal baseres på skjønn som utøves på instituttnivå. Det vil si at instituttstyrer/dekanus kan foreta vurderingen selv. Forslaget skal legges frem for UiB styret 28. april.

– Det er en merkelig måte å inspirere til bedre undervisning på, sier Sunniva Vik, leder i studentutvalget ved Historisk-filosofisk fakultet.

>> les mer

Høres ganske absurd ut, denne historien som står i Studvest, men egentlig er den helt i tråd med disse kvantitetsreformerte tiders ideologi:

Utdrag:

Et utvalg ved UiB vil gi de beste foreleserne økonomisk belønning, ved blant annet reise- og driftsmidler. Styrer ved…

Read more

Disney-Film depicts indigenous people as involved in cannibalism

IPS

The producers of “Pirates of the Caribbean: The Curse of the Black Pearl” are eagerly gearing up to film the sequels. But the project, due to be released on Jul. 7, 2006, is already proving to be a problem, as the descendants of the Caribs, historians and others are objecting to scenes depicting these indigenous people as involved in cannibalism.

Brinsley Samaroo, head of the history department of the St. Augustine campus of the University of the West Indies (UWI), dismisses the claim of cannibalism as a “European myth”. He told IPS that it was nothing but “manufactured history” by the Europeans who came across the Caniba, a tribe found in North and South America. “The Caniba tribe was very hostile and resisting the Europeans very stoutly and in order to warn other Europeans about this, the early explorers spread the myth that the Caniba tribe eat people,” he said.

The St. Vincent and the Grenadines Historical and Archaeological Society has called on movie-goers to boycott the sequel unless the “grossly offensive” scenes depicting the Caribs as cannibals are removed from the script. >> continue

In the IPS-article, there’s also an link to a Brief history of cannibal controversies

SEE ALSO:
We do not eat people (Trinidad News)

UPDATE: More news on this controversy at warauduati, among others Boycott Disney, Pirates of the Caribbean and Racist Stereotypes in Pirates of the Caribbean

IPS

The producers of "Pirates of the Caribbean: The Curse of the Black Pearl" are eagerly gearing up to film the sequels. But the project, due to be released on Jul. 7, 2006, is already proving to be a problem, as…

Read more

Innvandrerkvinner synes det er stressende å leve i Norge

Aftenposten

Sosialantropolog Gunhild R. Farstad har intervjuet 20 innvandrerkvinner i Groruddalen. Resultatet, en fersk NOVA-rapport, viser at innvandrerkvinner synes det er stressende å leve i Norge.

– Når de kommer hit blir ofte storfamilien værende igjen i hjemlandet. Det blir derfor umulig å få samme hjelp i hverdagen som før, til barnepass eller støtte ved sykdom. Disse kvinnene går og kjenner på en tidsklemme som jeg tror er ganske så lik den som etnisk norske kvinner føler, sier Farstad.

– Forestillingen om at innvandrerkvinner lever liv som etnisk norske kvinner gjorde i gamle dager, har altså lite for seg, sier Farstad. Hun mener man bør slutte å la lønnet arbeid være målestokk for hvor integrerte innvandrerkvinner er. Farstad etterlyser større variasjon i likestillingsdebatten. Likestillingstankegangen bygger i så stor grad bygger på vestlige kvinners erfaringer. >> les mer

>> las ned hele rapporten (121 sider, 474 kb, pdf)

Aftenposten

Sosialantropolog Gunhild R. Farstad har intervjuet 20 innvandrerkvinner i Groruddalen. Resultatet, en fersk NOVA-rapport, viser at innvandrerkvinner synes det er stressende å leve i Norge.

- Når de kommer hit blir ofte storfamilien værende igjen i hjemlandet. Det blir derfor umulig…

Read more

På leit etter det norske

Martin Skjekkeland, Professor i nordisk språkvitskap HiA

Nokon felles norsk identitet er det nok vanskeleg å finna før 1814. Kva hadde ein bonde på Austlandet felles med ein bonde i Rogaland? Det var ein nasjonal elite av kunstnarar, politikarar og embetsmenn som på 1800-talet tok til å leita etter det ekte norske. Det er staten som skaper nasjonalismen, ikkje omvendt. >> les mer

SE OGSÅ:
Thomas Hylland Eriksen: Ned med nasjonalismen!
The Nationalism Project – tekster om nasjonalisme

Martin Skjekkeland, Professor i nordisk språkvitskap HiA

Nokon felles norsk identitet er det nok vanskeleg å finna før 1814. Kva hadde ein bonde på Austlandet felles med ein bonde i Rogaland? Det var ein nasjonal elite av kunstnarar, politikarar og embetsmenn…

Read more