search expand

Nordmenn, høflighet og kunsten å omgås fremmede

Sosialantropolog ANH NGA LONGVA, Aftenposten

Velmenende venner fra forskjellige hjørner i verden hadde advart meg mot kulden og de mørke vintermånedene, ulv og isbjørn. Men ingen hadde fortalt meg om nordmenns forhold til høflighet: menn som smeller døren rett i ditt ansikt; voksne og barn på busser og trikker hvis ordforråd ikke ser ut til å romme ordene “unnskyld” og “takk”;

I alle kulturer og til alle tider fremstår den fremmede som et usikkerhetsmoment og en trussel mot det kjente og det etablerte. Dette har gitt opphav til tradisjonen med omfattende gjestfrihet overfor fremmede, som preger flere middelhavssamfunn. Gjestfrihet kan i dette tilfellet sees på som et “forebyggende” tiltak for å avvæpne den potensielt farlige fremmede.

Jeg tror ikke noen vil bestride det norske synet om at amerikanerne “ikke mener det” når de ønsker deg en god dag. Men mens jeg synes det er hyggelig at vi utveksler disse små, “meningsløse” setningene mellom oss i den korte stund vi har med hverandre å gjøre, ser mine venner og andre nordmenn på dette som et tegn på falskhet. >> les mer

TIDLIGERE OMTALE
Ekspertblikk på nordmenn – Intervju

Sosialantropolog ANH NGA LONGVA, Aftenposten

Velmenende venner fra forskjellige hjørner i verden hadde advart meg mot kulden og de mørke vintermånedene, ulv og isbjørn. Men ingen hadde fortalt meg om nordmenns forhold til høflighet: menn som smeller døren rett i ditt…

Read more

Har minoritetene makt?

Institutt for samfunnsforskning

Minoritetsorganisasjoner har begrenset makt i det norske samfunnet. Makten er stort sett knyttet til å være høringsinstans. Det flerkulturelle demokratiet synes likevel å fungere, siden det er omfattende kontakt mellom organisasjoner og myndigheter. Sosiologene Grete Brochmann og Jon Rogstad har undersøkt innvandrerorganisasjoners innflytelse i Norge. >> les mer

Institutt for samfunnsforskning

Minoritetsorganisasjoner har begrenset makt i det norske samfunnet. Makten er stort sett knyttet til å være høringsinstans. Det flerkulturelle demokratiet synes likevel å fungere, siden det er omfattende kontakt mellom organisasjoner og myndigheter. Sosiologene Grete Brochmann og Jon…

Read more

How far have we come since anthropologists began to think about magic & religion?

Hugh Gusterson, associate professor of anthropology at MIT, Anthropology News (AAA) November

When anthropology was established as a discipline in the early 20th century the relationship between magic, science and religion was one of its central preoccupations. If anthropologists have backstaged these issues in recent decades, today they are more than ripe for revisiting and reworking.

If Malinowski and Evans-Pritchard were alive today, they would surely be intrigued to find that, while Americans often construe their global dominance in terms of their superior science and technology, they also have a president who lists Jesus as his favorite thinker and regards evangelicals as his most important voting bloc.

As an anthropologist of science I am increasingly struck by the way that magic and science, far from being opposites, are increasingly fused at the hip. Technology itself has an aura of infallibility that makes it an instrument of magic. The stakes are bigger and the interventions more expensive, but have we really traveled so far from the complex mixture of paranoia, logic and magic that characterized Evans-Pritchard’s Azande? >> continue

Hugh Gusterson, associate professor of anthropology at MIT, Anthropology News (AAA) November

When anthropology was established as a discipline in the early 20th century the relationship between magic, science and religion was one of its central preoccupations. If anthropologists have backstaged…

Read more

– Foreldrenes kultur står ikke i veien for unge etniske minoritetsjenter

Kilden, Forskningsrådet

Må unge etniske minoritetsjenter velge mellom å bli offer for egen kultur, eller å bryte med den? Nei, mener den danske antropologen Marianne Nøhr Larsen. I sin nye bok tar hun til orde for dialog, små opprør og jentegrupper. Gjennom flere år har hun intervjuet etniske minoritetsjenter i alderen 12 til 25 år.

– Noen minoritetskvinner som står fram i media har tatt et valg; de har brutt med sin familie og kultur. De har gjort opprør. Dette bidrar til å skape et bilde av at etniske minoritetsjenter er nødt til å velge, og det gjør at mange ikke tror på dialog. Men flere av jentene jeg intervjuet har gått i dialog med sine foreldre, og opplevd at det har nyttet, sier Marianne Nøhr Larsen.

Hun mener mange etniske minoritetsjenter har overdrevne forestillinger om hva en eventuell konfrontasjon vil koste. – Ofte er det ikke foreldrenes kultur som står i veien for jentene og for integrasjon. Det er mangelen på dialog, sier hun. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Må unge etniske minoritetsjenter velge mellom å bli offer for egen kultur, eller å bryte med den? Nei, mener den danske antropologen Marianne Nøhr Larsen. I sin nye bok tar hun til orde for dialog, små opprør og jentegrupper.…

Read more

Chefer vid universitet formas enligt könsspecifika mönster

forskning.se

I en ny avhandling vid Umeå universitet har Ulrika Haake, pedagogiska institutionen, studerat hur ledarskapsidentiteter formas och utvecklas under en ledarskapsperiod om cirka fyra år. Hon har följt och intervjuat femton prefekter. Hon har kommit fram till att ledarskapandet inom akademin inte upplöser utan snarare förstärker formandet av chefer enligt könsspecifika mönster, som påför kvinnor och män olika ledarutvecklingsprocesser. >> les mer

forskning.se

I en ny avhandling vid Umeå universitet har Ulrika Haake, pedagogiska institutionen, studerat hur ledarskapsidentiteter formas och utvecklas under en ledarskapsperiod om cirka fyra år. Hon har följt och intervjuat femton prefekter. Hon har kommit fram till att ledarskapandet inom…

Read more