lorenz | antropologi.info

Å drikke øl på kirkegården: Gravsteder blir møteplasser, sier antropolog

Published on August 28, 2019 by lorenz Posted in Danmark, Kultur tradisjon kunnskap, livet, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

assistens kirkegård — *Å minnes de døde. Assistens kirkegård. Foto: News Oresund, flickr*

At det vi anser som “vår kultur” er stadig i endring, ser vi også på kirkegårdene. Kirkegården er blevet et mødested, skriver Kristelig Dagblad.

Man besøker graven ikke bare for å legge igjen en blomst, men man slår seg ned på et picknickteppe og drikker kanskje til og med en øl mens man minnes den avdøde. Dette er en tendens spesielt i de større byene, sier antropolog Gitte Lunding. Hun jobber ved Assistens Kirkegård på Nørrebro i København, der mer enn 300 000 mennesker er begravet. Kirkegården har sitt eget kultursenter som hun leder.

Antropologen sier til Kristelig Dagblad:

> ”Der findes flere eksempler på, at et gravsted bliver anvendt som et lille fristed. Det ses særligt, når det er en ung person, der er død, eller når døden er indtruffet meget pludseligt.

> Jo yngre den afdøde er, i desto højere grad er personen stadig en del af et socialt fællesskab. Det kan for eksempel være skoleklassen eller en vennegruppe, der bliver ved med at have en social omgang ved graven. Jeg kender for eksempel til et gravsted for en afdød, der var FCK-fan, hvor kammeraterne nu kommer forbi gravstedet efter hver fodboldkamp for at inddrage den døde i fællesskabet.

> Det er jo ikke, fordi man sørger mindre, når man sidder og hygger sig på graven. Det er måske i højere grad et udtryk for en demokratisering af adgangen til gravstedet. Når den afdøde har fungeret i mange forskellige sociale relationer, så tilhører gravstedet jo flere end blot dem, der er ansvarlige for at passe det.”

>> les hele saken i Kristelig Dagblad

Assistens kirkegård er forresten Danmarks første digitale kirkegård. Flere gravsteder har fått sin egen QR-kode. Ved å skanne koden med mobiltelefonen får man informasjon om den avdøde, både i form av tekst og video.

Antropologen sa til NRK allerede for seks år siden:

> “En storbykirkegård er også en park. Flere gravstedseiere forteller at de valgte Assistens fordi den avdøde skal ligge “midt i livet”. Slektninger og venner ønsker å treffe hverandre ved graven for å fundere over livets gang og minnes personen. QR-teknologien kan gi en ytterligere dimensjon til dette.”

Først var det bare berømte personers grav (H.C.Andersen etc) som fikk QR-koden, men etterhvert ble også privatpersoner interessert.

> “Stadig flere spør oss om dette. Det ser ut til at teknologien er mest aktuell når unge mennesker har fått en brå død. Jeg tror det blir mer naturlig med en digital forlengelse av våre dagers gravinskripsjoner.”

Forskeren har tidligere pekt på en annen trend: vennegraver.

Å minnes de døde. Assistens kirkegård. Foto: News Oresund, flickr

At det vi anser som "vår kultur" er stadig i endring, ser vi også på kirkegårdene. Kirkegården er blevet et mødested, skriver Kristelig Dagblad.

Man besøker graven ikke bare for å…

For korte jakker, sterke farger og hår som titter fram: Slik yter iranske kvinner motstand mot regimet

Published on August 22, 2019 by lorenz Posted in aktivisme og protest, kjønn, master-/ hovedoppgaver, Midt-Østen, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

“Når vi ikke har lov å vise vår misnøye offentlig i gatene, er kroppene våre det eneste verktøyet vi har”, sier Laleh (24).

Laleh er en av de unge iranske middelklassekvinner som sosialantropolog Kjersti Simonsen ble kjent med mens hun var på feltarbeid. Simonsen har skrevet masteroppgave om unge iranske kvinner i Teheran. Studenten ved Universitetet i Bergen reiste alene til den iranske hovedstaden, lærte persisk og bodde i seks måneder på et studenthjem. Der fikk hun “uvurderlige innblikk inn i ungdomskultur og samfunnsliv i Teheran” som hun forteller om i nyeste utgave av Norsk antropologisk tidsskrift.

Livet som kvinne er som kjent ikke lett i Iran med alle de restriksjonene kvinner må finne seg i – eller ikke ønsker å finne seg i. Til tross for at prisen for motstand mot regimet er høy, skriver Simonsen, finner kvinner måter å uttrykke sin misnøye på.

De uttrykker sin motstand og misnøye ved å på en uorganisert og subtil måte uttrykkedet regimet omtaler som dårlig oppførsel på offentlige steder – la sjalet falle langt bak slik at håret synes, gå med litt for kort jakke, flørte med gutter samtidig som man kjører rundt i biler, eller sosialisere med det motsatte kjønn på offentlige steder.

De unge kvinnene hun ble kjent med fortalte om hvordan de bevisst gikk inn for å bære tradisjonelle klesplagg på en utradisjonell måte.

Bahar, en annen informant, sier:

Jeg kler meg som regel i sterke farger, og klær med mønster. Jeg sminker meg mye, og som du vet er leppestiften min alltid rød! Klærne mine er på grensen til hva som er lovlig, men allikevel ikke helt ulovlige. Som du har sett, er sjalet mitt er alltid plassert langt bak på hodet, og håret mitt henger veldig synlig foran. Min hensikt med å kle meg på denne måten, selv om jeg vet at jeg risikerer å bli trakassert av politiet, er å sende en beskjed til de som bestemmer om at jeg nekter å la dem fortelle meg hvordan jeg skal se ut. Dette er noe jeg ønsker å bestemme over selv, og jeg viser dette ved å balansere mellom hva som er lov og ikke når det gjelder klesstilen min.

Kjersti Simonsen har skrevet en fin tekst og jeg skulle gjerne lest mer. Det er ikke vanskelig å forstå at den er blitt kåret til den beste artikkelen fra Betwixt & Between sosialantropologistudentenes årlige artikkelsamling. Norsk antropologisk forening belønner de årlige prisvinnere, med muligheten for å få trykt omarbeidede versjoner i Norsk antropologisk tidsskrift,

>> les hele teksten av Kjersti Simonsen: Å gjøre det tradisjonelle utradisjonelt. Klespraksis, agens og motstand blant unge kvinner i Teheran (idunn.no)

>> kort intervju med Kjersti Simonsen om masteroppgaven (uib.no)

Masteroppgaven er dessverre ikke tilgjengelig på nett.

SE OGSÅ:

Betwixt & Between: Hvorfor skriver antropologer bare for hverandre? (antropologi.info, 17.2.2011)

Iransk antropolog: “Den sekulære feminismen har utspilt sin rolle” (antropologi.info, 3.9.2007)

Researched the sexual revolution in Iran (antropologi.info, 2.11.2008)

Ny masteroppgave: Hvordan jobber iranske feminister i et samfunn uten ytringsfrihet? (antropologi.info, 10.8.2005)

– Viktig å studere kvinnenes rolle i sosiale bevegelser (antropologi.info, 6.6.2006)

Sammenhengen mellom rasisme og fattigdom i Iran – Ny masteroppgave (antropologi.info, 16.1.2006)

“Når vi ikke har lov å vise vår misnøye offentlig i gatene, er kroppene våre det eneste verktøyet vi har”, sier Laleh (24).

Laleh er en av de unge iranske middelklassekvinner som sosialantropolog Kjersti Simonsen ble kjent med mens hun…

I 2019 er blogging ikke like lett som i 2004

Published on July 12, 2019 by lorenz Posted in internett og nettkultur, kunnskapsdeling på Internett, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Det er 15 år siden jeg kjøpte domenet antropologi.info og startet å blogge om sosialantropologi. I begynnelsen var nettstedet ikke mye mer enn et nyhetsklipp. Jeg postet lenker til saker jeg fant på nettet som handlet om antropologisk forskning. Etter hvert laget jeg mine egne saker, skrev bokanmeldelser, oppsummerte fagartikler og intervjuet forskere – både etablerte og ikke-etablerte, professorer så vel som studenter. Nettstedet fikk et forum, en kalender og flere andre funksjoner. Flere gjestskribenter begynte å bidra med saker som gjorde nettstedet mer interessant.

Siden 2012 har det vært stille her, både fordi en del ting endret seg i livet mitt, men også fordi nettet ble et mindre behagelig sted å være. I 2004 delte vi livet vårt uten bekymringer, det fantes ikke engang spam. Nettet ble først og fremst brukt til å kommunisere med andre, for å dele viten. Ingen tjente store penger på det. Nå er situasjonen selvfølgelig en annen. Jeg tror man kan gå så langt og hevde at de fleste nettsteder idag er kommersielle og bare et fåtall er troverdige. Om en enn googler et nytt reisemål, tysk grammatikk eller kattemat, så vil man ende opp på sider som ble skrevet for å promotere et produkt (ved hjelp av [affiliate lenker](https://no.wikipedia.org/wiki/Affiliate_marketing) og et heller tungvint søkemotoroptimalisert språk) . Til og med manger nettsteder som handler om forskning eller er drevet av universiteter, forskningsinstitutter eller forskerne selv har ikke som mål å dele viten men å promotere et produkt, dvs sin egen virksomhet. Alt det vi foretar oss på nettet, nettstedene vi besøker, varene vi kjøper, bildene vi legger ut, sakene vi poster, blir lagret og analysert av tvilsomme selskaper og brukt til minst like tvilsomme formål. Saken er ikke blitt bedre av at en stor del av kommunikasjonen har flyttet fra åpne til lukkete plattformer, dvs. fra åpne blogger til lukkete “sosiale medier” som Facebook der man først må registrere seg og opprette en profil for å kunne være med i debatten.

[image:15:“Bli abonnement og les videre”: Mer og mer informasjon bak betalingsmur:.floatright]

Samtidig er også de tradjonelle mediene blitt mer lukket for omverdenen. Et nyhetsklipp om “antropologi i mediene” er ikke lenger mulig å lage. De fleste avisene i Norden har trukket seg tilbake fra **inter**nett. De eksisterer bare som **intra**nett for abonnentene. I gamle dager kunne vi utvide vår horisont ved å lese aviser fra hvilken som helst kant i verden.

Når jeg nå som for ti år siden bruker Googles nyhetssøk for å finne siste nytt om antropologi i media, så er det bare en håndfull saker, mindre enn ti prosent som ikke blir skjult bak en betalingsmur. Situasjonen i Norden er verre enn for eksempel i Tyskland, der fortsatt en stor del av nyhetssakene er tilgjengelig for offentligheten. I Norden dominerer dessuten det jeg ville kalle den egoistiske modellen. Man betaler for å gi seg selv tilgang. Alternativet er den solidariske modellen. Man betaler for å gi andre tilgang. Tyske [taz](https://taz.de/taz-zahl-ich/!p4697/) og britiske [Guardian ](https://www.theguardian.com/media/2018/nov/05/guardian-passes-1m-mark-in-reader-donations-katharine-viner)opererer etter den sistnevnte modellen.

På ett område er bloggingen blitt mer behagelig. Flere og flere tidsskrifter kan nå leses gratis, blant annet på idunn.no der vi også finner [Norsk antropologisk tidsskrift](https://www.idunn.no/nat). Både det svenske (kritisk etnografi – Swedish Journal of Anthropology) og det finske (Suomen Antropologi – Journal Of The Finnish Anthropological Society) antropologitidskriftet kan også leses gratis på nett.

Her skjedde altså det motsatte av det vi så i tradisjonelle mediene. Betalingsmurene forsvant. Dessuten fikk vi tjenester som [Sci-Hub](https://en.wikipedia.org/wiki/Sci-Hub) og LibGen som gir oss tilgang til den delen av den akademiske kunnskapen som ennå ikke er fri. Innen akademia seiret innsikten om at det ikke gangner noen (bortsett fra noen storkapitalister i de største forlagene) når kunnskapen ikke er fri.

**SE OGSÅ:**

Anthropology and the challenges of sharing knowledge online: Interview with Owen Wiltshire

Antropologiske tidsskrifter med åpen tilgang

Antropologi-blogger

Racism, Circumcision, Suicide Bombing: The most viewed posts in 2017

Published on January 6, 2018 by lorenz Posted in anthropology (general), anthropology in the news, internal notes

Unfortunately no new content was published here last year. Nevertheless, this blog received lots of visitors. Looking at last year’s statistics about the most viewed posts and pages, I find three clear winners.

The three most viewed posts are:

1. The Five Major Challenges for Anthropology (4806 visits)

This post from 2006 is about the book Plausible Prejudice by Marianne Gullestad.To understand the problems of the world today, we need to “decolonize anthropological knowledge”, she writes.

2. Yes to female circumcision? (4254 visits)

This is also the most commented post on antropologi.info. It is about Sierra Leonean-American anthropologist Fuambai Ahmadu who attacks Western feminists, media and anti-Female Genital Mutilation campaigns and accuses them for presenting a one-sided, ethnocentric picture of female circumcision.

3. Free Open Access Anthropology Journals (3880 visits)

This is a regularily updated overview over Open Access journals in anthropology in several languages

The following posts and pages have significantly lower page views

4. Anthropologists condemn the use of terms of “stone age” and “primitive” (1508 visits)

A post about a statement by the ASA (Association of Social Anthropologists of the UK and Commonwealth) in 2007

5. The Anthropology Newspaper (1128 visits)

This pages provides an overview over the recent blog posts by anthropologists in English, German, and Scandinavian languages around the world.

6. Selected quotes from “On Suicide Bombing” (942 visits)

A post about a book by Talal Asad where he asks questions as: What actually is terrorism? What kind violence is labelled as “legitimate” and why? Is there really a big difference between soldiers at war and suicide bombers?

7. Lookism: Why we don’t want to be perceived as “ugly” or “different” (933 visits)

A review by Tereza Kuldova of “The Power of Looks. Social Stratification of Physical Appearance” by Bonnie Berry

8. Why anthropologists should become journalists (912 visits)

A post about an article by Brian McKenna in Counterpunch where he writes: “We need courses and programs in “Anthropology & Journalism” to help create the critical public intellectuals of the 21st century.”

9. Why we need more disaster anthropology (833 visits)

A post about Uy Ngoc Bui’s master’s thesis about the role of NGOs, the state and the people themselves’ in the period after typhoon Durian hit Bến Tre province in Southern Vietnam.

10. On African Island: Only women are allowed to propose marriage 759 (visits)

A post about an article in USA Today about negative consequences of Christian missionaries on an island who try to convince the islanders that it is men, not women, who should make the first move and propose.

11. The Anthropology of Suicide (722 visits)

A post after the death of a close friend. Suicide is best approached by getting out of the confines of biomedical sciences and into the domains of anthropology and sociology. A suicide is not primarily a sign of “that there was something wrong with a person”, but also that something might be wrong with society as a whole.

12. How racist is American Anthropology? (704 visits)

A post about the book Reversed Gaze by Kenyan anthropologist Mwenda Ntarangwi who conducted an anthropological study of American anthropology. Whereas Western anthropologists often study non-Western cultures, he studies “the Western culture of anthropology”.

13. The “illegal” anthropologist: Shahram Khosravi’s Auto-Ethnography of Borders (644 visits)

A post about Shahram Khosravi’s journey from Iran to Europe as “illegal” refugee whose life was saved by a human smuggler.

14.Thesis: Hijab empowers women (541 visits)

A post about Siham Ouazzif’s thesis “Veiled Muslim Women in Australian Public Space.

15. Lila Abu-Lughod: It’s time to give up the Western obsession with veiled Muslim women (515 visits)

A post about an article by Lila Abu-Lughod who critizes the images of Muslim women that are constructed in the “West” especially after 9/11.

Unfortunately no new content was published here last year. Nevertheless, this blog received lots of visitors. Looking at last year's statistics about the most viewed posts and pages, I find three clear winners.

The three most viewed posts are: …

A New Layout For The New Year

Published on December 23, 2017 by lorenz Posted in anthropology in the news, internal notes

After 12 years it was time to update the layout of antropologi.info. I tried to keep some of the old elements while adjusting the look to our new times. The design still needs some tweaking, I will work on it during the holidays. If you encounter any errors, let me know!

Maybe one or two new posts might show up as well, one never knows. Since my last post in April this year, I was finally able to leave Egypt with my wife and move to Germany where I found a job as German teacher. This is a quite demanding job, so I will have to reserve a few hours during the weekends for blogging!

Anyway, this was just a short post to say hi, this blog is still alive! Enjoy the holidays if you have some, and all the best for the next year. See you soon!