search expand

Back again!

Hi, I’m back again. Sorry for the long break!

I’m still here, not at the same place as last time, though. I’ve moved to a new place outside of Oslo into a tiny little house (see picture) – during the busiest time of the year. I had to prioritize spending my time on activities that I get paid for.

But expect more activity here on antropologi.info from now on, among other things Tereza Kuldova’s review of “Photography, Anthropology and History: Expanding the Frame” in several parts and some round-up after the AAA-conference!

Hi, I'm back again. Sorry for the long break!

I'm still here, not at the same place as last time, though. I've moved to a new place outside of Oslo into a tiny little house (see picture) - during the…

Read more

Die Globalisierung der Zeit: Neue Ethmundo im Netz

Wie gehen verschiedenen Gesellschaften mit dem Phänomen “Zeit” um? Die Autoren des Magazins “Ethmundo” haben wieder interessanten Lesestoff für uns zusammengestellt:

Was ist das eigentlich: die Zeit, dieses diffuse Etwas, das unser aller Leben Tag für Tag bestimmt? Fließt sie vorwärts oder rückwärts, wird sie schneller, langsamer oder dreht sie sich gar im Kreis? Zeit ist weit davon entfernt, dem Menschen als absolutes Ding gegenüberzustehen, sie ist eine kulturell flexible Idee.

Wobei – wir alle gehen unterschiedlich mit Zeit um. Daran erinnert Simone Schubert in einem Gespraech mit Dominique Schmitt. Manche – wie ich bei meinem Umzug kürzlich – sind schlechte Planer und werden erst auf den letzten Drücker (oder zu spät) fertig. Andere planen langfristig und schaffen immer alles rechtzeitig.

Besonders interessant fand ich den Text von Die Erfindung der Weltzeit von Thomas Reinhardt. Die Einteilung der Welt in 24 Zeitzonen ist erst 125 Jahre alt. Zuvor hatte so gut wie jede Ortschaft ihre eigene Zeit. Das war ziemlich chaotisch, z.B. für Reisende. Jede Eisenbahngesellschaft folgte ihrer eigenen Zeit – meist der Ortszeit am Stammsitz der Gesellschaft. Im Bahnhof von Pittsburgh, so Reinhardt, hingen Anfang der 80er Jahre des 19. Jahrhunderts gleich sechs Uhren, die die Zeiten der verschiedenen Gesellschaften anzeigten, von denen die Stadt angesteuert wurde. Es war gar nicht so einfach, eine gemeinsame Zeit für den gesamten Globus zu “erfinden”. Reinhardt bezeichnet die “Erfindung der Weltzeit” daher als “ein Globalisierungsphänomen im ursprünglichen Sinne des Wortes”.

“Lebe schneller, dann bist Du eher fertig!” heisst der mehrdeutige und daher umso besser treffende Titel eines Textes von Martin Radermacher über die Jagd nach Effizienz in vielen Gesellschaften unseres Planeten. Er beschreibt das Paradoxon der Industrialisierung: Bessere Produktionsmöglichkeiten führen nicht zu einer Verkürzung der Arbeitszeiten, sondern zu ihrer Verlängerung. Beschleunigung wird zum Selbstläufer und erzeugt immer neue Beschleunigungsbestrebungen.

Zu diesem Thema hat Sozialanthropologe Thomas Hylland Eriksen vor sieben Jahren das Buch “Die Tyrannei des Augenblicks” geschrieben. Auch sehr interessant ist die Dissertation des Soziologen Hartmut Rosa “Beschleunigung. Die Veränderung der Zeitstrukturen der Moderne”

Ausserdem in der neuen Ethmundo-Ausgabe Auf Bali läuft es rund: Freya Morigerowsky erklaert, warum Balinesen zwei verschiedene Kalender benutzen.

In Zurück in die Zukunft nimmt und Annika Franke zu den Aymara in die Anden, wo die Zukunft hinten und die Vergangenheit vorne sein soll. Anthropologe Kerim Friedman hatte jedoch die Forschung zum Zeitverständnis der Aymara kritisiert

Rüdiger Burg beruhigt in 2012 – Viel Lärm um nichts die Kinogänger: Laut dem Kalender der Maya geht nun doch nicht die Welt in 2012 unter.

Wie gehen verschiedenen Gesellschaften mit dem Phänomen "Zeit" um? Die Autoren des Magazins "Ethmundo" haben wieder interessanten Lesestoff für uns zusammengestellt:

Was ist das eigentlich: die Zeit, dieses diffuse Etwas, das unser aller Leben Tag für Tag bestimmt? Fließt sie…

Read more

– Antropologer forstår ikke hekseri

Antropolog Rachel Issa Djesa vokste opp i et samfunn hvor folk tror på hekseri. Måten hekseri blir presentert på innen antropologien provoserer henne.

I en interessant kommentar i Bistandsaktuelt skriver hun at lite har endret seg i fremstillingen av hekseri siden begynnelsen av forrige århundre. Troen på magi og hekser er fortsatt et symptom på primitivitet.

Den form for informasjon som produseres i Europa om hekserifenomenet i Afrika sier ifølge henne lite om hva hekseri er, men skaper og forsterker følelser av underlegenhet hos dem som beskrives og overlegenhet hos dem som beskriver.

Hekserifenomenet blir ofte forklart som noe som folk har funnet på for å kunne forklare ulykker og uhell:

Det ble et slags bevis for at alle «primitive» mennesker i hovedsak er barnslige – nærmest mentalt forvirret. Oppsummert var forestillingen at lokal praksis og tro fra disse «primitive» samfunnene er gjennomsyret av hekseri som igjen viser at de er underlegne, usiviliserte og, «primitive».

Dette stemte ikke med hennes erfaring av hekseri. Hun foretrekker begrepet kunnskap fremfor hekseri. Begrepet kunnskap er mer dekkende, mener hun, dessuten ikke nedsettende for folkelig praksis. Kunnskap refererer til hva folk bruker for å tolke verden og hva som er grunnlaget for deres handlinger: følelser og tanker, kroppsliggjorte ferdigheter samt klassifiseringer og andre verbale modeller. For hekseri dreier seg om personlige egenskaper eller evner som noen mennesker har og andre ikke har. Man kan bruke det negativt eller positivt: For å nedkalle sykdom eller for å gjøre syke friske for eksempel.

>> les hele saken i Bistandsaktuelt

Hennes møte med antropologien skapte mye frustrasjon, skriver hun i teksten “Mitt møte med Norge”:

Jeg opplevde noen av de antropologiske tekstene jeg leste som ydmykende. Jeg ble sjokkert over hvordan ”de andre”, det vil si ”ikke-europeere”, ble fremstilt. Det var en framstilling som ikke fremmer forståelse, men som tvert imot skapte misforståelser og fordommer.

Rachel Issa Djesa flyttet i 1991 fra Kamerun til Tromsø. Her har hun tatt sin mastergrad i sosialantropologi, med feltarbeid om tradisjonell kunnskap («hekseri») i Kamerun. Nå er hun informasjonsleder i Idegruppen Nord-Sør

Allerede kort tid etter at hun kom til Norge, faktisk mens hun feiret jul med en norsk familie, fikk hun en uhyggelig opplevelse i forbindelse med det norske Afrikabildet. Det skjedde mens hun feiret jul med en norsk familie:

Vi var samlet hos en annen familie og hadde nettopp spist middag. Alle hadde fått sine julegaver. Stemningen var roligere enn før gaveutdelingen. En av gavene til husfar var boka ”Hvem – Hva – Hvor”, en bok som lister opp årets viktigste begivenheter rundt omkring i verden. Mens vi satt og bladde i denne boka, kom vi til en side hvor det var tegninger av et hjul og ei vogn. Alt var skrevet på norsk. Jeg kunne ikke lese det.

Etter at husfar leste noe på denne sida, sa han: ”Afrika er det eneste kontinentet som ikke har funnet opp hjulet; dette forklarer hvorfor det ikke er utviklet”. Til dette svarte jeg: ”Det er mulig at Afrikas seine utvikling skyldes det du sier, men kanskje denne situasjon også kan forklares ved Afrikas nære fortid, med slaveri, kolonialisme og neo-kolonialisme.”

Jeg trodde dette var en grei ting å si, ut fra situasjonen, sammenhengen og stemningen. Men dette utsagnet kunne ha kostet meg ”hodet”. Ikke bare ødela det stemningen denne kvelden, men dagen etter, tidlig på morgenen, fikk jeg beskjed fra husfaren om at min uttalelse var rasistisk og at de ikke vil ha noe å gjøre med rasister. Jeg måtte enten trekke tilbake mine ord og be om unnskyldning, eller jeg måtte pakke sakene mine og reise tilbake til Kamerun. Selv om jeg ikke skjønte hvorfor mitt utsagn skulle avstedkomme en slik reaksjon, valgte jeg å trekke tilbake mine ord og be om unnskyldning.

Denne episoden er en av mine første sterke opplevelser i møte med det norske samfunn. En opplevelse som var forvirrende og smertefull, og helt uventet. Det føltes som om grunnen under mine føtter sviktet. For dette var i strid med det bildet jeg hadde av europeere fra det lille samfunnet jeg kommer fra; et bilde av europeere som representanter for gode gjerninger.

>> les hele teksten “Mitt møte med Norge”

I teksten Min barndom & kulturelle arv forteller hun bl.a. hvordan hun ble frisk ved hjelp av “heksekunst”.

SE OGSÅ:

Christian Stokke: – Antropologer er etnosentriske

Jack Goody: “The West has never been superior”

“Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

– Hekseri er et moderne fenomen

– Kommunikasjonsrådgivere er heksedoktorer

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

Antropolog: “På børsen driver en med magi og ritualer”

– Märthas tro på engler er ikke ekstrem

Antropolog forsker på danske spøkelser

For mer forskning på “det esoteriske”

Antropolog Rachel Issa Djesa vokste opp i et samfunn hvor folk tror på hekseri. Måten hekseri blir presentert på innen antropologien provoserer henne.

I en interessant kommentar i Bistandsaktuelt skriver hun at lite har endret seg i fremstillingen av hekseri siden…

Read more

Flere antropologer inn i naturforskningen!

Laksefisket handler ikke bare om krone og øre, men også om lokale, dels sjøsamiske tradisjoner. Men det sosiale aspektet ved fisket er ofte usynlig når forskere og byråkrater snakker om regulering av fisket i Finnmark.

“I Norge, som i resten av verden har vi latt naturvitere dominere og bestemme hva som er relevant kunnskap. Samtidig er vi i en tid hvor det er åpenbart at dette ikke er nok. Vi må få menneskene på plass i naturen”, sier antropolog Gro Ween i et intervju med meg for nettsiden til Sosialantropologisk institutt (SAI) ved Universitetet i Oslo:

“Det har vært en del forskning på laks i Norge, men menneskene er sjelden del av studier om dyr og natur generelt. Her kan antropologi i samarbeid med andre fag løfte blikket”, sier hun.

Gro Ween er postdoktor i “Nykommere på gården” – et stort forskningsprosjekt om menneske-fiske-relasjoner. Her samarbeider antropologer blant annet med biologer og havforskere.

Mens prosjektleder Marianne Lien sammen med kollegaer drar på feltarbeid på oppdrettsanlegg, oppsøker Gro Ween Norges største og “villeste” lakseelv – Tanaelva i Finnmark:

– Vårt prosjekt er ikke normativt. Vi holder på med grunnforskning. Men det er klart at det er viktig å gjøre naturforvaltere og byråkrater oppmerksom på de større sammenhengene som laksen inngår i.

– Direktoratet for Naturforvaltning og Miljøverndepartementet blir ofte kritisert for å favorisere sportsfiskere og turister på bekostning av folk som bor langs kysten og i fjordene. Departementene er mer mer opptatt av kroner og øre enn å ta vare på gamle lokale tradisjoner som sjølaksefisket, mener mange. Fluefisket gir nemlig mer penger i kassa.

>> les hele intervjuet

SE OGSÅ:

Klimadebatt uten inuitter?

Skal bringe sammen klima og antropologi

Nordmenn og naturen: Antropolog forsker på basehoppere

Earth Hour – The first globalized ritual?

Why we need more disaster anthropology

Laksefisket handler ikke bare om krone og øre, men også om lokale, dels sjøsamiske tradisjoner. Men det sosiale aspektet ved fisket er ofte usynlig når forskere og byråkrater snakker om regulering av fisket i Finnmark.

"I Norge, som i…

Read more

Festival of Visual Anthropology ASPEKTY

27.-29.11.09 Torun, Poland

“ASPEKTY” is a yearly anthropological film festival, which aims at exploring different areas of culture. The principle of the festival is to discover and present various relations, phenomena, interactions and mechanisms, which take place within a culture or between cultures. The main goal of Aspekty Film Festival is to propagate the ideas of intercultural dialogue.

The organizers of the festival want to draw attention to the subject of cultural dissimilarities, present the audience with the diversity of human experience and the multiplicity of ways of expressing oneself within a society and the world.

more information: http://www.aspektyfestival.pl

27.-29.11.09 Torun, Poland

"ASPEKTY" is a yearly anthropological film festival, which aims at exploring different areas of culture. The principle of the festival is to discover and present various relations, phenomena, interactions and mechanisms, which take place within a culture or…

Read more