Det har vært mye forskning på fraflytting, men lite på innflytting. Antropolog Mai Camilla Munkejord bidrar i sin doktoravhandling med kunnskap om folk som velger å flytte til Finnmark, melder Kilden.
Innflytterne utgjør en stor del av befolkningen i Finnmark, men de får lite oppmerksomhet i forskning og media, sier hun i intervjuet med Kilden:
25 prosent av de som bor i fylket har flyttet hit som voksne, fra andre deler av landet og fra andre land, som for eksempel Finland, Thailand og Russland. I tillegg er 25 prosent av befolkningen «finnmarkinger» som bor i en annen kommune enn der de selv vokste opp.
Det er mange fordeler med å flytte nordpå, fant hun ut. Veien til makt og innflytelse er ofte korte enn sørpå. Mange innflytterkvinner opplever at de har flere muligheter på arbeidsmarkedet, og også i lokalpolitikken og generelt i lokalsamfunnet.
En informant som jobbet som journalist i Oslo sier:
«For min del, så tror jeg aldri at jeg hadde gått så tidlig ut og starta min egen bedrift dersom jeg hadde bodd i Oslo. Hadde ikke turt. For det er så mye lettere å bli synlig her. Det er mye lettere å få oppdrag (..) I Oslo skal det mye til for å skille seg ut. (…) I denne forbindelsen slo det meg: Hvorfor være ordinær i Oslo når du kan være stjerne i Finnmark?»
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Finnmark er betydelig mindre enn andre steder. Kvinner i Finnmark har høy utdanning. De er i ferd med å erobre stadig flere fagområder som tidligere var dominert av menn. Det er en høy andel kvinnelige ordførere i Finnmark og kvinner inntar faglige stillinger innenfor fiskeri, olje og energi og næringsutvikling, sier Munkejord til Kilden.
Det er viktig å studere innflyttere, mener antropologen:
– Innflytterne har gjerne et bevisst forhold til valg av bosted, og deres perspektiv representerer alternative fortellinger om hvordan det er å bo i Finnmark. De kan dermed utdype og nyansere rådende fortellinger om å bo der.
Antropologen kritiserer at forskning og media har over lengre tid ensidig fokusert på utflytting og da særlig «kvinneflukt» fra utkantsteder. I den kjønnsorienterte distriktsforskningen dominerer forestillingen om den patriarkalske bygda der yngre kvinner støtes bort. Norsk bygdeforskning har i stor grad fokusert på tidligere jord- og skogbrukssamfunn og lite på kysten.
Munkejord disputerer på fredag 30.oktober i Alta (Høgskolen i Finnmark)
I den nyeste utgaven av tidsskriftet Plan er det en artikkel av henne som er fritt tilgjengelig: «Mot strømmen» ? Om å flytte mot Nord
SE OGSÅ:
Forsket på ensomme nordnorske kystkvinner
Hvordan er livene til russiske kvinner som har bosatt seg i Nord-Norge?
Antropolog skal skape liv i bygda
Hva er god distriktspolitikk? Antropologer studerer livet på landet
Det har vært mye forskning på fraflytting, men lite på innflytting. Antropolog Mai Camilla Munkejord bidrar i sin doktoravhandling med kunnskap om folk som velger å flytte til Finnmark, melder Kilden.
Innflytterne utgjør en stor del av befolkningen i…