search expand

– Vi må se sammenhengen mellom humanitær hjelp og storpolitikk

Antropolog Sverker Finnström kritiserer i en kronikk bistandsorganisasjonenes manglende innsikt i sammenhengene mellom humanitær hjelp og storpolitikk. I det siste er flere bistandsorganisasjoner blitt utsatt for angrep fra rebeller. Det er ikke forunderlig, mener han: 50% av Ugandas nasjonale budsjett består av bistandsmidler. Regjeringen misbruker disse midlene for statspropaganda og krig:

Sällan ses bistånd och humanitär hjälp som neutral i ögonen på dem som passivt men tacksamt förväntas ta emot gåvorna. I Uganda har kriget pågått i decennier, samtidigt som det humanitära biståndet har tagit över ett antal av de funktioner som man i fredstid förväntar sig tillhöra staten och regeringen. Konsekvensen är att många ugandier ser det humanitära biståndet som en partner till den ugandiska regeringen. År efter år fortgår arméns förtryck i de ugandiska flyktinglägren, parallellt med de humanitära hjälpsändningarna.

(…)

Ironiskt nog blir ignorans snarare än empirisk kunskap ledstjärnan för en del humanitära hjälpinsatser. Genom att inte se eller självkritiskt granska den komplexa sammanflätningen av globala krafter, inte minst ekonomiska, med lokala oroshärdar, kan vi fortsätta odla bilden av det humanitära biståndet som neutralt och altruistiskt. Resultatet, efter 20 års krig, är en ojämlik världsekonomisk ordning med neokoloniala förtecken.

(…)

Med direkt hänvisning till den växande humanitära biståndsapparaten menade några unga studenter att ”kriget är ett projekt för både NGO:s och regeringen”. Det har blivit en självgående ”business” där vanliga ugandiers eventuella bidrag ses som ganska ”värdelöst”. Därför, avslutade de, kommer de stora humanitära organisationerna aldrig bidra till fred.

>> les hele kronikken i Dagens ETC (link oppdatert 11.7.06)

Sverker Finnström har skrevet en doktoravhandling om hvordan krig og terror påverker hverdagen for unge mennesker i Uganda

SE OGSÅ:

Sverker Finnström: No-peace-no-war in Uganda

Sverker Finnström og Anders Sjögren: Sluta dalta med president Museveni!

Sverker Finnström: Postcoloniality and the Postcolony: Theories of the Global and the Local

Uganda – Landportrett av BBC

Antropolog Sverker Finnström kritiserer i en kronikk bistandsorganisasjonenes manglende innsikt i sammenhengene mellom humanitær hjelp og storpolitikk. I det siste er flere bistandsorganisasjoner blitt utsatt for angrep fra rebeller. Det er ikke forunderlig, mener han: 50% av Ugandas nasjonale budsjett…

Read more

Mindre sex, mer stress, renere vann: Slik forandrer strømmen livet i Zanzibar

I et intervju i Teknisk Ukeblad får vi vite mer om doktorgradsavhandlingen til antropologen Tanja Winther. Hun har studert hvordan elektrisiteten har endret livet på landsbygda i Zanzibar. Det må ha vært fascinerende å studere! Alle deler av hverdagslivet ble påvirket, strømmen utløste en kjedereaksjon av endringsprosesser:

Strømmen har ført til at fjernsynet er blitt et vanlig produkt i de fleste stuer. Mens mennene tidligere var mye ute og møtte hverandre om kveldene, tilbringer de mer tid innendørs hos familien og ser på TV om kvelden. Det fører til at familien får mer tid sammen, noe mange setter pris på. Men familier som har fjernsyn, får ofte besøk av naboer. Det fører til at paret gjerne ikke kommer seg i seng før midnatt. Dermed blir det mindre overskudd og tid til seksuelt samvær.

(…)

Tidligere sto alle dører og vinduer vid åpne, men når beboerne får fjernsyn og andre elektriske artikler frykter de tyver. Når de sitter hjemme og ser på fjernsyn om kvelden ønsker de ikke at folk skal titte inn utenfra, og dermed slår de for vinduene og holder døra lukket. Det fører til høyere temperatur innendørs, noe som igjen fører til behov for aircondition-anlegg. Dermed øker behovet for strøm og private investeringer.

(…)

Det paradoksale Winther fant, er at mange landsbyboere føler de har fått dårligere tid enn i tida før kraftverket. Selv om de får gjort mye mer, får de dårlig samvittighet hvis de ikke er effektive også etter mørkets frembrudd. Tidligere satte døgnet naturlig stopper for mange aktiviteter etter mørkets frembrudd. Nå finnes det ikke lenger noen unnskyldning for å ikke være effektiv.

Men strømmen førte også til bedre tilgang på rent vann og unge jenter får tid til overs til skolegang.

I sitt neste forskningsprosjekt skal Winther ifølge Tekninsk Ukeblad studere hvordan vi i Norge kan redusere forbruket av kraft uten å gå på akkord med velstandsutviklingen.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Disputas: Innføring av elektrisitet i Zanzibar

I et intervju i Teknisk Ukeblad får vi vite mer om doktorgradsavhandlingen til antropologen Tanja Winther. Hun har studert hvordan elektrisiteten har endret livet på landsbygda i Zanzibar. Det må ha vært fascinerende å studere! Alle deler av hverdagslivet…

Read more

Disputas: Innføring av elektrisitet i Zanzibar

Antropolog Tanja Winther disputerer for dr.polit.-graden over avhandlingen: Current Styles: Introducing electricity in a Zanzibari village denne uke. Avhandlingen reiser og besvarer spørsmålet om hvordan elektrisiteten har endret livet på landsbygda i Zanzibar. Tanja Winther har fulgt utviklingen siden strømmen ble introdusert i 1990 og frem til i dag. Winther søker å forklare hvorfor dette Norad-støttede utviklingsprosjektet ble møtt med ulike reaksjoner og strategier – fra entusiasme til avvisning – i forskjellige landsbyer. >> mer info om disputasen

SE OGSÅ:
Da strømmen kom til Zanzibar: Hvordan den nye teknologien påvirker hverdagen (Tanja Winters foredrag på NRK)

Antropolog Tanja Winther disputerer for dr.polit.-graden over avhandlingen: Current Styles: Introducing electricity in a Zanzibari village denne uke. Avhandlingen reiser og besvarer spørsmålet om hvordan elektrisiteten har endret livet på landsbygda i Zanzibar. Tanja Winther har fulgt utviklingen siden strømmen…

Read more

Da strømmen kom til Zanzibar: Hvordan den nye teknologien påvirker hverdagen

I 1990 ble det elektriske lyset for første gang tent i den lille landsbyen Uroa på kysten av Zanzibar i Østafrika. Stipendiat i antropologi og sivilingeniør Tanja Winther har vært på feltarbeid for å finne ut hvilke forandringer innføringen av elektrisitet hadde for øysammfunnets dagligliv. Men Winther har også vært opptatt av å trekke linjer til vår egen energibruk her i Norge, står det på NRKs nettsider.

I P2-akademiet kommer hun til å holde et foredrag kl. 13.03 og 21.30 eller lørdag 12. november kl. 07.03 i NRK P2!

Tanja Winter har allerede vært på en talkshow med Fredrik Skavlan om den framtidige energisituasjonen i Norge

I 1990 ble det elektriske lyset for første gang tent i den lille landsbyen Uroa på kysten av Zanzibar i Østafrika. Stipendiat i antropologi og sivilingeniør Tanja Winther har vært på feltarbeid for å finne ut hvilke forandringer innføringen av…

Read more

Blir innvandrerjenter omskåret på ferie i hjemlandet eller ikke?

Det stormer rundt spørsmålet om omskjæring av jenter. I forkant av tv-aksjonen, der noe av midlene vil gå til kampen mot omskjæring, kommer historier opp i mediene. Sosial- og helsedirektoratet vil nå undersøke om skikkene har blir med på flyttelasset til Norge. Professor i antropologi Aud Talle, som har jobbet spesielt med somaliere og spørsmålet om kvinnelig omskjæring, vil i høst besøke 50-60 familier, skriver fagbladet Sykepleien.

SE OGSÅ

Forståelse varer lenger enn fordømmelse – Om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring

– Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes

Safia Yusuf Abdi – Har stukket hull på myter om omskjæring av kvinner, får pris

Det stormer rundt spørsmålet om omskjæring av jenter. I forkant av tv-aksjonen, der noe av midlene vil gå til kampen mot omskjæring, kommer historier opp i mediene. Sosial- og helsedirektoratet vil nå undersøke om skikkene har blir med på flyttelasset…

Read more