search expand

Antropolog forsker på spøkelser

Underlige lyder på mobilen. Fjernsynet skifter kanal av seg selv. CD-spilleren spiller den samme sangen om og om igjen selv om eieren hadde slått den av. Også akademikere med høye grader ser ting som de har lært å ikke tro på. Antropolog Kirsten Marie Raahauge forsker på danskenes opplevelser av uforklarlige fenomener, melder videnskab.dk.

I en gruppe på 5-10 mennesker vil det nesten alltid være én, som har opplevd noe merkelig eller kjenner en annen som har sett spøkelser, forteller antropologen:

De ved ikke, hvad de skal gøre, for de regner med, at de er alene om deres erfaringer. Det er ganske normale mennesker fra alle samfundslag, som bliver påvirkede af at støde ind i først et spøgelse og siden et tabu.

I Afrika, Asien, Sydamerika og andre regioner for klassisk etnografisk feltarbejde er det helt normalt for lokalbefolkningen at tale om fænomener, som ligger ud over vores forståelse. Det er jo det stik modsatte af herhjemme, hvor vi gør et stort nummer ud af at holde det uforklarlige ude af vores liv.

Vi vil så gerne kategorisere verden, fordi den er langt mere kaotisk, end vi gerne ville have. Vi lægger ting i positivistiske kasser for at finde mening, også selvom kasserne ikke altid passer. Noget af det, der falder udenfor, kalder vi spøgelser.

I artikkelen får vi mange eksempler på spøkelser. De fins ikke bare på kirkegårder og gamle slott, men i et hvilket som helst hus. Spøkelsene lager gammel dansk mat på barnerommet, spiller tuba eller kaster marmorkuler over gulvet. Spøkelsene får enkelte familier til å flytte til et annet hus. Andre derimot tar opp kampen med dem.

Raahauges prosjekt “Hjemsøgte huse” er del av det større prosjektet “Fornuftens grænseflade” om magi i Danmark (sidene er nede for tida)

>> les hele saken på videnskab.dk

OPPDATERING 19.8.09: Dagbladet har tatt opp saken. Mina Hauge Nærland har skrevet en større sak i Magasinet, se Plaget av spøkelser under kjellertrappen

SE OGSÅ:

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

Forsker på synske dansker

– Märthas tro på engler er ikke ekstrem

Antropolog: “På børsen driver en med magi og ritualer”

World Cup Witchcraft: European Teams Turn to Magic for Aid

– Kommunikasjonsrådgivere er heksedoktorer

Underlige lyder på mobilen. Fjernsynet skifter kanal av seg selv. CD-spilleren spiller den samme sangen om og om igjen selv om eieren hadde slått den av. Også akademikere med høye grader ser ting som de har lært å ikke tro…

Read more

Vil ha flere antropologer som krigere

cover

Skal antropologer gå ut i krig sammen med US-soldater i Iraq og Afghanistan? Militariseringen av antropologien har vært det mest diskuterte tema de siste årene. En av disse krigende antropologene har skrevet en bok som blir rost opp i skyene i Morgenbladet.

Boka heter The Accidental Guerrilla: Fighting Small Wars in the Midst of a Big One og ble skrevet av David Kilcullen, en av de sentrale tenkerne bak USAs nye militærstrategi der antropologisk kunnskap om “fienden” står sentralt. Ved å forstå “kulturen”, kan militæret “nøytralisere opprørerne” ifølge doktrinen.

Kilcullen gir svar på spørsmål på hvordan man kan vinne den såkalte “krigen mot terror” Hvordan unngå at lokalbefolkninger velger å kjempe med Taliban eller al-Qaida? Hvordan skal USA og Natos soldater oppføre seg ute i felten? Han mener antropologien gir det beste faglige fundament for å utvikle en overordnet “grand strategy”.

Morgenbladets anmelder Anders Romarheim, forsker ved Institutt ved forsvarsstudier, ser ut til å ta for gitt USAs rolle som “good guy”. Han mener Kilcullens bok bør være “obligatorisk lesing for alle med en analytisk tilnærming til «krig og fred og sånn»”.

>> les hele saken i Morgenbladet (se også anmeldelser i Salon.com, New York Times og Times)

Motstanden mot militariseringen av antropologien (og forskningen forøvrig) nevner Morgenbladets anmelder bare kort – heller ikke kritikken i militærets egne rekker. Allerede for to år siden ble samarbeidet mellom Pentagon og antropologer betegnet som fiasko. Kritikken ble ikke akkurat mindre etter at Pentagons første forskere døde i Afghanistan, bl.a. antropologen Paula Loyd.

Jeg har skrevet mye om dette tidligere, se bl.a.

Forskere som spioner? CIA og andre etterretningsorganisasjoner betaler antropologer for å “forske“ på muslimer

– Norske antropologer bør si NEI til samarbeid med militæret, mener Bjørn Enge Bertelsen og Bård Kårtveit

Forskningsprogram kobler islam til terrorisme

The dangerous militarisation of anthropology

“Arabs and Muslims should be wary of anthropologists”

Anthropology and CIA: “We need more awareness of the political nature and uses of our work”

Anthropology and Counterinsurgency: The Strange Story of Their Curious Relations

War in Iraq: Why are anthropologists so silent?

Oppose participation in counter-insurgency! Network of Concerned Anthropologists launched

Maximilian Forte som driver bloggen Open Anthropology skriver mest om temaet antropologi og militæret. Et av de siste innleggene heter Militarizing the Social Sciences and Humanities in Canada

cover

Skal antropologer gå ut i krig sammen med US-soldater i Iraq og Afghanistan? Militariseringen av antropologien har vært det mest diskuterte tema de siste årene. En av disse krigende antropologene har skrevet en bok som blir rost opp i skyene…

Read more

Dagbladet kaster seg over Norsk antropologisk tidsskrift

“Noen tips om hva jeg skal kaste meg over? Jeg forplikter meg til å lage en sak av en av disse”, skriver journalist i Dagbladet Astrid Meland på bloggen sin og gjengir innholdsfortegnelsen i den nyeste utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift.

Astrid Meland er en av de få norske journalister som bruker tid på å lese akademiske tidsskrifter, master- og doktoravhandlinger på jakt etter stoff – og dette til og med regelmessig.

Men som hun skriver er det alt annet enn lett å vite om det skjuler seg noe spennende bak de ofte byråkratiske titlene som forskere velger for sine artikler og avhandlinger. Jeg sleit med samme utfordring da jeg hadde min spalte “Akademisk hjørne” i Utrop og skrev om læstadianere, døve og Oslosamer osv. Jeg skulle ønsket meg dessuten bedre abstracts og konklusjoner.

Den nyeste utgaven av NAT er et godt eksempel. Det inneholder følgende saker:

  • Røtter, brudd og tilhørighet. Om landsskapsintervensjon og stedsidentitet på Tasmania
  • Forståelsen av antropomorfisme og den norske harejakta
  • “Vi er qeqertarsuarmiut”: Naturrelasjoner og lokal tilhørighet blant kvinner i Qeqertarsuaq, Vest-Grønland
  • En smak av støl, en smak av frihet og natur. Om minner, sanser og følelser i (re)-konstruksjon av sted
  • “Osynligt” landskap
  • Internasjonalt miljøsamarbeid og lokale prosesser: Om jusens og økonomiens dominerende rolle i multilaterale miljøforhandlinger

Hittil har hun fått inn en stemme for Osynligt landskap om midnattsskirennet i Båtsfjord. Kan det bli bra, spør journalisten.

>> les hele saken og stem

Et eksempel på at en kjedelig tittel kan resultere i en spennende magasin-artikkel er Melands siste sak. Artikkelen til Sanna Sarromaa i Tidsskrift for ungdomsforskning heter “Kjønnsdiskurser i endring”. Resultatet ble saken – Kjære Beate. Det utro menn trengte i 1957 var skryt og ros av kona.

Astrid Meland har tidligere bl.a. skrevet om Tanja Winthers doktoravhandling om innføring av elektrisitet på Zanzibar og om en artikkel i American Anthropologist Antropolog for mindre lek med barna.

Melands saker er kanskje et bevis på at antropologistjernen George Marcus ikke nødvendigvis har rett når han sier Journals? Who cares?

"Noen tips om hva jeg skal kaste meg over? Jeg forplikter meg til å lage en sak av en av disse", skriver journalist i Dagbladet Astrid Meland på bloggen sin og gjengir innholdsfortegnelsen i den nyeste utgaven av Norsk antropologisk…

Read more

Bli med i nytt globalt antropologinettverk!

For en drøy uke ble det startet opp, nå er allerede 639 antropologer fra hele verden med i Open Anthropology Cooperative – og en nordisk gruppe finnes det også allerede.

Open Anthropology Cooperative (OAC) skal være et sted for å diskutere, finne likesinnede, holde virtuelle seminarer, stille spørsmål, publisere tekster og mye mer. Det er et slags facebook for antropologer, en web 2.0 versjon av våre tradisjonelle nasjonalt orientert antropologiforeninger.

Mye har skjedd allerede, det er utrolig mye aktivitet, 56 grupper om alt fra Anthropology of Japan, Photoethnography, Feminist Anthropology, Ph.D Support Group og diverse språkspesifikke grupper er blitt dannet. I forumet blir organiseringen av den første seminarserien diskutert, det fins blogginnlegg om Altermodern Anthropology eller internett og antropologi, en kalender er også på plass, mer enn 200 bilder og to videoer er blitt lastet opp.

Nettverket, som ble opprettet av Keith Hart etter en twitter-diskusjon, er åpent for alle (navn!), både professorer, studenter og andre antropologiinteresserte.

>> Open Anthropology Cooperative

Oppdatering: Se også kommentar om OAC på bloggen “antropologisk praksis”

SE OGSÅ:

The Open Anthropology Cooperative – A Worldwide Anthro-Community in the Making

How can we create a more plural anthropological community?

World Anthropologies Network – Working towards a global community of anthropologists

For en drøy uke ble det startet opp, nå er allerede 639 antropologer fra hele verden med i Open Anthropology Cooperative - og en nordisk gruppe finnes det også allerede.

Open Anthropology Cooperative (OAC) skal være et sted for å…

Read more

Rosengård: “Snakk heller om makt enn kultur”

Like etter at 40 flyktninger måtte flykte fra svenske nynazister fra Vännäs til Umeå fortsetter antropolog Aje Carlbom å skrive bekymret om “voldelige mannlige innvandrere” i Rosengård utenfor Malmø. “Carlboms diagnostisering av händelserna i Rosengård är som hämtade från en främlingsfientlig hemsida. Vetenskapens roll, menar jag, är en annan”, , skriver antropolog og sosiolog Diana Mulinari i en krass artikkel i Sydsvenskan.

“Rosengårds bränder handlar om manlighet”, skrev Carlbom:

De som står bakom de utmanande handlingarna är, såvitt jag har förstått, unga män med bakgrund i bland annat Afrika, Mellanöstern och östra Europa. De har sålunda socialiserats i miljöer där manlighet innebär något annat än i svenska medelklassmiljöer. Visst, flera av dem har växt upp i Rosengård som ligger i Sverige, men det är bara ett geografiskt konstaterande. Kulturellt är inte Rosengård en helt svensk stadsdel.

Mulinari er dypt uenig med Carlbom. Maskuliniteten som skapes blant ungdommer i Rosengård er ikke mindre “svensk” enn den som synligjøres i form av en mobb som trakasserer flyktninger i Vännäs:

Den form för maskulinitet som skapas i exempelvis Rosengård när pojkar och unga män utmanar polisen är, som Carlbom påpekar, utan tvekan problematisk men den är inte mindre ”svensk” än den som synliggörs i form av en mobb mot 40-tal försvarslösa flyktingar i Vännäs, i form av fotbollssupportrar på ett flyg mellan Malmö och Stockholm efter en match mellan Malmö och Djurgården, eller den manlighet som för det mesta göms i piketbussar med en jargong som normaliserat ord som apejävlar och hot om kastrering, för att ta några aktuella exempel.

Så låt oss istället prata om makt och konflikter. Låt oss prata om exkludering och motstånd. Låt oss prata om maskulinitet och våld. Men det förutsätter en vilja att diskutera, nyansera och reflektera. Att, som Aje Carlbom gör, förenkla, renodla och förvanska så att allt svenskt blir gott och allt utländsk blir ont, så att människor som är födda i Sverige och med svenskt medborgarskap förvägras rätten att bli kallade svenskar, det är inte bara dålig vetenskap utan bidrar också till att upprätthålla konflikten och problemen.

(…)

Kulturkritikern Slavoj Žižek hävdar i sin bok Violence att det är vårt ansvar som forskare att inte förföras av den mediemanipulering som synliggör vissa former av våld men osynliggör andra.

Kravet på att den nationella insatsstyrkan skulle marschera in i Rosengård är framsprungen av (över)exponeringen av ett visst våld på Rosengård. Samma TV-skärm visar aldrig det symboliska våld – för att låna sociologen Pierre Bourdieus begrepp – som Rosengårdsborna utsätts för.

>> les hele saken i Sydsvenskan “Nidbild av Rosengårds problem”

Se også tidligere innlegg om Carlbom Bekymret over “muslimenes avsondring” – Paranoid antropolog kritiserer mangfoldsideologien (men i FrP-saken om Rosengård avdramatiserte han situasjonen) og om Mulinari som kritiserer innvandringsforskningens fokus La oss studere normaliteten!

SE OGSÅ:

Har studert norsk forståelse av vold og minoriteter

Fri diktning om vold mot barn i “innvandrerfamilier”

– Vold mot kvinner handler ikke om kjønn eller ære

København: Diskriminering skaper brannstiftere

– Vi vet for lite om voldelige menn

Like etter at 40 flyktninger måtte flykte fra svenske nynazister fra Vännäs til Umeå fortsetter antropolog Aje Carlbom å skrive bekymret om "voldelige mannlige innvandrere" i Rosengård utenfor Malmø. "Carlboms diagnostisering av händelserna i Rosengård är som hämtade från en…

Read more