search expand

Tidsskriftet Kula Kula er tilbake med ny utgave!

cover

Hvordan er livet etter studiene? Hvordan er det å være på feltarbeid? Hva holder antropologene i Bergen på med? Kula Kula, tidsskriftet til antropologistudentene i Bergen, er tilbake på nett og på papir.

Etter litt over ett år uten studenttidsskrift i Norge, har vi nå plutselig to. Ifjor høst gjenoppsto Antropress i Oslo.

Studentene i Bergen har lagt en veldig fin utgave, jeg liker spesielt intervjuet med Anh Nga Longva. Veldig godt skrevet! Nettsiden har en veldig fin og enkel design som gir leselyst.

Ikke alle sakene fra papirutgaven (som kan lastes ned som pdf) er lagt ut som egen sak ennå.

>> besøk Kula Kula

SE OGSÅ:

Antropress er tilbake!

Imponderabilia – new international anthropology student journal

Thomas Hylland Eriksen: Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

cover

Hvordan er livet etter studiene? Hvordan er det å være på feltarbeid? Hva holder antropologene i Bergen på med? Kula Kula, tidsskriftet til antropologistudentene i Bergen, er tilbake på nett og på papir.

Etter litt over ett år uten studenttidsskrift i…

Read more

Sammenhengen mellom naturvern og apartheid – Ny Antropress ute

“Before we had apartheid, now we have nature conservation”, kan man høre folk si i Sør-Afrika. “Det er klare historiske sammenhenger mellom forvaltning av natur og framveksten av raseskillepolitikk og apartheid”, skriver antropolog Rune Flikke i den nye utgaven av Antropress – et tidsskrift som ble utgitt av sosialantropologistudenter i Oslo.

Temaet for den nye utgaven er “Natur og samfunn”.

Flikke skriver:

I desember 1900 ble det oppdaget et stadig økende antall døde rotter i havneområdet. Noen uker senere ble de første menneskene syke. Dette la grunnlaget for hva som har blitt omtalt som ‘sanitasjonssyndromet’—en politisk prosess som la vekt på å fjerne afrikanere fra byene, som et offentlig helsetiltak. Senere forskning har vist at sykdommen kom med britiske handelsskip fra India og utbredelsen var begrenset til hvite boligområder i havna. Likevel ble afrikanere gjort til syndebukker. De ble først midlertidig tvangsflyttet til en søppelplass utenfor byen før de til slutt mistet eiendomsretten i 1902.

Den politiske retorikken fokuserte på sanitasjon og forbandt afrikanere med møkk—‘farlig natur’—som truet bylivet i kraft av assosiasjonen som var etablert mellom møkk, urenhet og smittefare. (…) Fysisk avstand til afrikanere ble kort og godt sett på som helsebringene, slik vi fokuserer på kosthold og trening.

Vern av natur blir ofte brukt som unnskyldning for å etablere naturlige hindringer som begrenset kontakten mellom svarte og hvite:

Jeg har i den senere tid jobbet litt med Knut Nustad (NUPI og UMB ). Nustads forskning hvordan introduksjonen av iSimangaliso wetland park på UNESCOs World Herritage liste har skapt sterke reaksjoner blant den lokale zulubefolkningen. De hvite naturvernaktivistene—interessene her faller tydelig langs gamle raseskiller—ekskluderer afrikanere fra parkene med referanse til overnasjonale regler og retningslinjer for naturvern.

Med den problematiske historien i Sør-Afrika forenkler det prosessen, selv om det ikke minsker konfliktene. Lokalbefolkningen på sin side ser den historiske kontinuiteten og peker på hvordan de på ny har blitt ekskludert fra landområder. En holdning som “before we had apartheid, now we have nature conservation” er ikke uvanlig. De historiske linjene viser klart hvordan afrikanere har blitt ekskludert fra land med referanse til deres forhold til natur. (…) Som mennesker er de nå ekskludert fra natur og må derfor tvangsflyttes fra områder som omdefineres som nasjonalparker.

>> les hele saken i Antropress

Andre saker i Antropress handler om mannsroller, biologisk antropologi, intervjuer med masterstudenter, parforhold og feltarbeid og mye mer.

Antropress blir også lest utenfor akademia. Østkantavisa skriver om en sak av Thea Marie Astrup i forrige nummer av tidsskriftet: Fra ghettoen til østkanten – om sko som henger fra ledninger rundt omkring i byen.

SE OGSÅ:

Antropress er tilbake!

"Before we had apartheid, now we have nature conservation", kan man høre folk si i Sør-Afrika. "Det er klare historiske sammenhenger mellom forvaltning av natur og framveksten av raseskillepolitikk og apartheid", skriver antropolog Rune Flikke i den nye utgaven av…

Read more

Kan antropologien bidra til at flere barn blir vaksinert?

Mange barn i fattige land dør av sykdommer som kunne har vært unngått. Hvordan kan man få flere barn vaksinert? Antropolog Rune Flikke er med i et nytt tverrfaglig forskningsprosjekt som skal identifisere faktorene som fører til en god eller en dårlig vaksinedekning i Malawi og India.

Det fins en del studier av statsvitere og økonomer. Men det som mangler er studier av det som skjer lokalt, påpekte konsulentfirmaet McKinsey nylig.

– Det er veldig gøy å se at et konsulentfirma som McKinsey faktisk sier at det dere mangler er antropologisk kunnskap, sa Flikke i et intervju med meg.

I mai skal han dra på feltarbeid i Malawi for å gjøre en etnografi over helsearbeiderne i de rurale områdene. Malawi er et land med en forholdsvis høy vaksinedekning – mye høyere enn India for eksempel.

Han sier:

– Grunnen til at det fungerer så bra i Malawi, er fotfolka på grasrota. De er aldri blitt dekket. Hver gang man gjør en analyse i Malawi har en rettet fingeren på feil nedover i systemet, men det er faktisk mye arbeid som foregår der som fungerer bra og som er blitt usynliggjort gjennom et “ovenfra og ned”-perspektiv.

Det er en personlig tilfredsstillelse å kunne jobbe “anvendt”, sa han:

Jeg begynte på grunnfag i antropologi med det mål å jobbe anvendt. Så ble faget en ting i seg selv og jeg har brukt mange år på å lese og skrive ting som ingen andre enn fagidioter med samme interesse har glede av. Sånn sett er det veldig ok å kunne jobbe med en type problemstilling som kan ha positive praktiske konsekvenser. Jeg vender tilbake til det jeg hadde visjoner om da jeg startet med faget.

Vaksinasjon (eller variolasjon) er faktisk en praksis som amerikanske medisinere har lært av sine afrikanske slaver.

Han fortalte også at forskningsprogrammet kommer til å utlyse masterstipender – to til India og to til Malawi.

>> les hele intervjuet på hjemmesiden til Sosialantropologisk institutt i Oslo

Instituttet har forresten fått nye nettsider som er mye bedre enn de gamle. De skal også satse mer på forskningsformidling, hørte jeg.

SE OGSÅ:

Hvorfor bruker de ikke vaksinene?

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Antropolog kikket legemiddelindustrien i kortene

Doktoravhandling: Kärlek i virusets tid

Mange barn i fattige land dør av sykdommer som kunne har vært unngått. Hvordan kan man få flere barn vaksinert? Antropolog Rune Flikke er med i et nytt tverrfaglig forskningsprosjekt som skal identifisere faktorene som fører til en god eller…

Read more

Hva skjer med antropologien i Sverige?

Sveriges Antropologförbund har begynt å blogge. Et av de nyere innleggene har en heller dyster tone. Vart är antropologin på väg? spør Johan Lindquist, ordförande i organisasjonen:

Det institusjonelle landskapet har forandret seg med diverse sammenslåinger:

Kulturantropologiska institutionen i Uppsala har slagits samman med etnologi, Socialantropologiska institutionen i Göteborg har blivit en avdelning inom Institutionen för globala studier, och i Lund har avdelningen för Socialantropologi administrativt blivit alltmer integrerad med Sociologiska institutionen.

Flere stjerner innen faget er blitt pensjonert eller har flyttet. Diverse universitetsreformer legger vekt på rask gjennomstrømming og utdanning “har “anställningsbarhet” som sitt ledord”.

Johan Lindquist har lagt merke til en synkende interesse for Sveriges Antropologförbund. Det ser ut som om organisasjonens hovedoppgave er å organisere den årlige konferansen og ikke å videreutvikle faget:

Frågan är dock om det inte är just nu, i en tid då antropologin har blivit allt svagare i institutionella termer, som vi behöver en starkare nationell organisation. Nu när många av oss har tagit oss igenom betungande institutionella reformer är det viktigt att fundera över hur vi vill utveckla ämnet i det nya landskapet.

>> les hele innlegget

SE OGSÅ:

I Sverige: Færre studerer antropologi

For mye byråkrati, for mye toppstyring, for lite tid til forskning: Jonathan Friedman forlater Sverige med glede

Norsk antropologi i forfall? Thomas Hylland Eriksen intervjuer Harald Eidheim

– Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Etter kvalitetsreformen: Like bra feltforskning på kortere tid?

Kvalitetsreform og effektivisering: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

Sveriges Antropologförbund har begynt å blogge. Et av de nyere innleggene har en heller dyster tone. Vart är antropologin på väg? spør Johan Lindquist, ordförande i organisasjonen:

Det institusjonelle landskapet har forandret seg med diverse sammenslåinger:

Kulturantropologiska institutionen i Uppsala har…

Read more

Etterlyser forskning på voldelige gjenger

Flere gjenger kjemper mot hverandre i København. Men som videnskab.dk avslørte for et par dager siden, finnes det ingen forskning på disse gjengene.

Nettstedet ringte rundt på diverse institutter og konkluderer:

Det er så godt som umuligt for landets videnskabsfolk at give kvalificerede bud på, hvordan landets bander i øjeblikket er sat sammen – og dermed også, hvornår indvandrere og rockere farer i totterne på hinanden, eller hvordan man måske finder en afslutning på den konflikt, som medierne har døbt ‘bandekrigen’.

“Nu er det jo ikke sådan, at den kriminelle underverden tager imod forskere med åbne arme”, påstår sosiolog Michael Hviid Jacobsen.

Politiet derimot vurderer å rekruttere forskere til et eget prosjekt der de skal prøve å kartlegge rekrutteringen til og sammensetningen av gjengene. Prosjektet blir faktisk ledet av en antropolog (Camilla Hald Kvist) og er del av initiativ av Det danske Folketinget som har satt av fem millioner kroner for å “grave mere viden frem, så det bliver lettere at bekæmpe bander”.

Ikke helt uproblematisk dette samarbeidet: Er det ok å samarbeide med politiet under slike premisser? Er det ikke slik at antropologer på feltarbeid ville fungere som spioner?

>> les hele saken “Ingen forskning i den danske bandekrig”

Videnskab.dk har nå begynt med en artikkelserie om gjengforskning. En artikkel handler om en doktoravhandling av antropologen Kirsten Hviid om gatekultur som kan forklare en del voldsepisoder. Såkalte “innnvandrergjenger” har mye tilfelles med de danske gjengene på 70- og 80-tallet. De er del av den samme kulturelle tradisjonen som utviklet seg på gata.

Hviid sier:

Fællesskabet er helt centralt for de mest marginaliserede unge, som finder værdier, solidaritet og respekt i grupper på gaden. Når gruppen bliver truet, rykker man sammen og får efterhånden skabt et broderskab, som bygger på offervilje og blodsbånd, og hvor man i nogle tilfælde er villig til at sætte livet på spil for andre.
(…)
Det her lyder banalt, men det handler om at stå der og være der for de andre, når det gælder for alvor. Gaderne bliver dit og brødrenes sted, et fælles territorium. De spontane møder bliver mere og mere forankret i tætte relationer, for det er dér, man ryger og snakker sammen, låner penge til hinanden og forsvarer hinanden over for krænkelser udefra. ‘Brødrenes’ venskaber bliver utroligt vigtige for unge, som ikke klarer sig godt i skolen eller klubberne og ikke får succes hjemmefra. De får det i stedet på gaden.

For politiet er det viktig å ha kjennskap til denne gatekulturen ellers kan de gjøre vondt verre.

>> les hele saken “Unge vil forsvare gruppen med deres liv”

De norske sosiologene Sveinung Sandberg og Willy Pedersen konkluderte på en lignende måte, se – Heller gatekultur enn æreskultur

SE OGSÅ:

Ethnographic lecture confronts female gang myths

København: Diskriminering skaper brannstiftere

Vold, sikkerhetspolitikk og kamp om rom i Bogotá

The anthropology of children, war and violence

Conflict Resolution and Anthropology: Why more scholarship on violence than on peace?

Flere gjenger kjemper mot hverandre i København. Men som videnskab.dk avslørte for et par dager siden, finnes det ingen forskning på disse gjengene.

Nettstedet ringte rundt på diverse institutter og konkluderer:

Det er så godt som umuligt for landets videnskabsfolk at…

Read more